Meninger
Endrede forutsetninger krever tilpasning på alle nivåer
Tilliten settes særlig på prøve dersom de samme manglene gjentar seg uten oppfølging. Det er der vi bør stille de tydeligste kravene til ledelsen.
OSLO: Heimevernet øver i Oslo. Bildet er tatt under en øvelse i 2023.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Pål Christian Waag reiser et viktig spørsmål om hvordan Heimevernet forvalter soldatenes tid og tillit. Når personellet setter arbeid og familieliv til side, skal de møte en organisasjon som er forberedt og gir dem relevant trening.
Men vurderingen av øvelse Hovedstad trenger også en vesentlig del av bakgrunnen.
HV-02 hadde i ukene før øvelsen en sentral rolle i gjennomføringen av seremoniene etter Kong Harald Vs bortgang. Begravelsen fant sted bare fem dager før øvelsesstart.
Sentrale aktører trakk seg
Flere sentrale aktører, blant annet Oslo politidistrikt, Øst politidistrikt og Hans Majestets Kongens Garde, trakk seg fra øvelsen av kapasitetsgrunner. For en omfattende systemøvelse endrer dette både gjennomføringen og hvilke mål det er mulig å nå.
Det er derfor nødvendig å skille mellom mangelfulle forberedelser og forberedelser som blir utfordret av et omfattende, reelt oppdrag.
At Forsvaret og politiet prioriterer dette oppdraget foran planlagt øving, er forståelig.
Det avgjørende spørsmålet blir hvordan øvelsen ble tilpasset de endrede forutsetningene, og om områdene fikk tydelig informasjon om hva de fortsatt skulle oppnå.
Dette fritar ikke distriktet for ansvar. En tydelig PACE-plan for samband, tilstrekkelig bemanning og kompetanse i OPS og rettidig utlevering av kritisk materiell er grunnleggende forutsetninger.
Mangler her må identifiseres og følges opp konkret. Soldatenes vilje til å improvisere kan ikke bli en varig erstatning for fungerende understøttelse.
Samtidig har områdeledelsen et selvstendig ansvar for treningsutbyttet. Min erfaring er at et godt forberedt command team, med gode planverk og en gjennomarbeidet utdanningsplan, kan skape meningsfull trening selv om samvirkeaktører eller markørspill faller bort.
For vid konklusjon
Tiden kan brukes til å trene egne prosedyrer, utvikle befal og lagførere, øve oppdragsløsning og rette opp avdekkede svakheter. Det krever at ledelsen omsetter endrede rammer til konkrete læringsmål.
Slik trening erstatter ikke samvirket som skulle vært øvd. Men bortfall av deler av systemøvelsen betyr heller ikke at resten av tiden må bli uten verdi. Distriktets leveranser og områdenes evne til å utnytte sitt handlingsrom må begge inngå i evalueringen.
Jeg mener derfor at konklusjonen om svekket tillit til Heimevernet blir for vid uten denne sammenhengen. En øvelse kan avdekke alvorlige mangler og likevel bidra til bedre beredskap dersom funnene fører til læring og tiltak.
Tilliten settes særlig på prøve dersom de samme manglene gjentar seg uten oppfølging. Det er der vi bør stille de tydeligste kravene til ledelsen.
