Etter et rekordkjapt Nato-toppmøte har landene blitt enige om at alle landene skal bruke fem prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar.
Annonse
Målet skal nås innen 2035.
Det bekrefter generalsekretær i Nato Mark Rutte under en pressekonferanse etter Nato-toppmøtet i Haag onsdag ettermiddag.
– Nato har gjort et kvantesprang for vårt felles forsvar. Vi har bekreftet vår urokkelige støtte til Ukraina, og viser at uavhengig av utfordringene vi møter på, er alliansen klar til å forsvare hver centimeter av alliert territorium, sier Mark Rutte under pressekonferansen.
Kjempeløft
3,5 prosent skal gå til direkte forsvarsutgifter, mens 1,5 prosent skal gå til formål som understøtter forsvaret. Dette kan være alt fra infrastruktur til cybersikkerhet.
Statsminister Jonas Gahr Støre har kalt det «et kjempeløft».
– Det er klart at for noen land er det mer krevende for andre. Det er en ny måte å definere utgifter på som vi må jobbe med sammen. 3,5 prosent er jo også for Norge et veldig stort løft, sa Støre til Forsvarets forum tirsdag.
Han sier målet er å kombinere det nødvendige og realistiske.
– Målet om to prosent ble jo satt i 2014 for 2024. Nå er det også et tiårsmål, men det er jo ment å være en slags mellomstasjon og vurdere hvor vi er i 2029. Det er jo om fire år, sa Støre.
Bekrefter videre Ukraina-støtte
Hva amerikanerne og president Donald Trump kom til å si og gjøre virket som å være et av de største usikkerhetsmomentene i forkant av toppmøtet.
Rutte bekreftet i talen at USA forplikter seg fullt og helt til Nato, men at de forventer at Europa og Canada tar en større del av byrden enn før.
– Vi tar nå et større ansvar for vår felles sikkerhet, sier Rutte.
NATO-FAMILIE: Natos generalsekretær Mark Rutte (f.v.) USAs president Donald Trump and Storbritannias statsminister Keir Starmer poserer i front av «familiebildet» under toppmøtet.Foto: Ben Stansall, AP, NTB
Generalsekretæren ga også et nikk til forsvarsindustrielt samarbeid, som lenge har vært et tema under flere møter i Nato og mellom allierte.
– Vi må gjøre industrien raskere, og tenke både kvalitet og kvantitet. Vi skal støtte oss på EU og Ukraina og sørge for tettere samarbeid mellom alliansens forsvarsindustri, sier Rutte.
Det var på forhånd usikkerhet rundt hvor mye plass Ukraina ville få i slutterklæringen, men Mark Rutte bekreftet at alliansen fortsatt står sterkt med Ukraina. I erklæringen står det:
«Allierte bekrefter også sine varige suverene forpliktelser om å støtte Ukraina, hvis sikkerhet bidrar til vår egen. I den forbindelse vil direkte bidrag til Ukrainas forsvar og forsvarsindustri inkluderes i alliertes forsvarsutgifter.»
Det siste punktet snakket utenriksminister Espen Barth Eide om tirsdag. Da sa Eide at om støtten til Ukraina kan legges inn under 3,5 prosent av forsvarsutgiftene, vil det også øke Ukrainas sjanser for å få økonomisk støtte fremover.
