Vil bygge dei største skipa først

I løpet av 2030 skal Marinen og Kystvakta etter plana få nye fartøy. Forsvaret skal kjøpe inn 10 havgåande skip på rundt 90 meter og i tillegg 18 kystnære fartøy på om lag 55 meter. Forsvarsmateriell (FMA) skriv no i ei pressemelding at dei bestiller dei største skipa først.

FMA skriv blant anna at «På grunn av ulik modenhet i konseptutviklingen er det besluttet å starte anskaffelsen med den havgående fartøyvarianten».

Dei nye skipa skal byggast av norske verft.

Tor Ivar Strømmen er forskar ved Sjøkrigsskulen og orlogskaptein. Han trur tidsplana kan halde.

– Eg trur det er fullt mogleg å oppnå, seier orlogskapteinen til Forsvarets forum og legg til:

– Då må ein sjølvsagt gå i gang med å bygge skrog snarast og begynne med dei delane av prosessane som ikkje føreset at designet er komplett og fullføre designarbeidet i parallell. Det sparar tid og hindrar at me låser oss for tidleg til bestemde teknologiske løysingar, seier Strømmen.

Skal signere i 2027

Forsvarets forum har tidlegare skrive om at dei planlagde skipa blei forsinka med to år. Regjeringa seier dei framleis siktar på å halde det nye målet for fartøya.

– Ambisjonen er framleis å inngå kontrakt for dei store fartøya i 2027 og å levere det første fartøyet i 2030. Vi legg opp til ein brei konkurranse der norske verft og leverandørar får høve til å delta, seier statssekretær Marte Gerhardsen (Ap) i pressemeldinga. 

Tidlegare har det kome innvendingar om at dei nye skipa vil vere vesentleg treigare enn Skjold-klassen som gjer 60 knop. Dei nye standardiserte fartøya skal etter plana gå i 20 knop. 

Eksport til allierte

I tillegg til at Noreg skal bygge inntil 28 skip til eige forsvar, skal det lagast fire til Litauen og seks til Storbritannia. Desse ti som skal eksporterast er av den største typen. 

– Vi har valt å starte med dei store, havgåande fartøya for å sikre framdrift og samstundes møte behova til dei allierte våre i Storbritannia og Litauen, seier statssekretær Marte Gerhardsen (Ap) i pressemeldinga. 

Gerhardsen seier vidare at dei nye standardiserte fartøya er viktige for å styrke forsvaret av Noreg, og at det er eit viktig eksportprosjekt for norske verft og forsvarsindustri. 

Fryktar avleggs teknologi

Strømmen ved Sjøkrigsskulen er utdanna innan skipsprosjektering og har 15 års erfaring frå blant anna fregatt og missiltorpedobåt (MTB).

– Men gjer  me  det stykkevis, slik at me bygger og designar og utviklar i parallell. Då trur eg me får både betre plattformer, og at me kan få leveransen av dei første fartøya så tidleg som planen tilseier, seier forskaren.

Han åtvarar kva han meiner kan gje både forseinkingar og svekka kampkraft.

– Viss me skal ha alt på plass først, så er det ein viss fare for teknologien du skal ha om bord allereie utdatert når fartøya blir levert. Å designe alt ferdig før byggestart vil og leie til ei forseinking på eitt eller to år før ein kjem i gang med bygginga. Då held ikkje 2030 målet.

Åtvarar om svekka kampkraft 

Strømmen seier vidare at ein berre har tida og vegen.

– Alt i alt, så trur eg det er ekstremt viktig at me får fortgang i dei prosessane no, seier han.

– Får me dei nye standardiserte fartøya før me får dei fleste nye fregattane og ubåtane på plass, har me ein større sjanse for å oppretthalde eit høgt nivå av kampkraft gjennom heile perioden.

Strømmen åtvarar at om at dei gamle skipa blir fasa ut før dei nye er sjøsette, vil det føre til svekka kampkraft i perioden 2030–2035.

– Det er ikkje slik at  me  bygger ei ny marine for å vere mest mogleg avskrekkande og førebyggande i 2036. Me må bygge den slik at me er mest mogleg effektiv frå i dag og heile tida. Desse aspekta har me ikkje teke godt nok tak i enno, seier orlogskapteinen.

Les også

Standardiserte fartøy

Storsatsing får kritikk: – Taktisk uklokt

Nyheter

Skyggeflåten: – Kan risikere en stor oljekatastrofe

Storbritannia

Trente med ukrainske krigsskip