Skyggeflåten: – Kan risikere en stor oljekatastrofe

– Det er svært urovekkende. Hvis vi får en stor ulykke, så kan vi med den slepeberedskapen vi har i dag, risikere en stor oljekatastrofe utenfor Norges kyst, sier Frps stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen til Forsvarets forum. 

Nilsen sendte 26. januar et skriftlig spørsmål til regjeringen om de mener at den norske slepeberedskapen er tilstrekkelig ivaretatt, og om en styrking av beredskapen er planlagt. 

Hensikten med å etablere en slik slepeberedskap er å redusere faren og sannsynligheten for akutt forurensning som følge av skip som får maskinstans eller andre problemer. 

Uansvarlig plan

Svaret Nilsen fikk fra fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss bekymret ham.

– Kystvakten planlegger en ny flåtestruktur, som også inkluderer standardiserte fartøyer som skal inngå i en fremtidig slepeberedskap, skriver Næss.

Nilsen mener statsråden baserer seg på ønsketenkning. 

– Standardiserte fartøyer kommer i 2028, og fram til det skal man belage seg på frivillig privat slepebåtberedskap. Å holde på sånn helt fram til 2028 er direkte uansvarlig, sier Nilsen. 

Frp-politikeren trekker fram et hypotetisk eksempel. 

– Hvis du har et skip fra den russiske skyggeflåten som kommer i havsnød og som er sanksjonert, da er det ingen private aktører som er villige til å slepe det. Så det svaret til statsråden bekymrer meg, sier Nilsen.

Uenig

Fiskeri- og havminister Næss, avviser kritikken. 

– Det er ikke riktig at vi belager oss på frivillig privat slepebåtberedskap, eller at regjeringen har en uansvarlig plan for slepeberedskapen. Tvert imot har vi styrket slepeberedskapen, sier Næss. 

– Vi gikk fra fire innleide fartøyer til seks kystfartøyer da Kystvakten overtok det operative ansvaret for den statlige slepeberedskapen i 2020. I statsbudsjettet for i år har vi også økt bevilgningen til den statlige slepeberedskapen med mer enn 100 millioner kroner, sier Næss videre.

Robust slepeberedskap

Tor Ivar Strømmen, forsker ved Sjøkrigsskolen, er ikke like bekymret som Nilsen over Norges slepeberedskap. 

– Hvis vi tar kombinasjonen av de statlige slepebåtene og mengden med slepekapasitet som befinner seg spesielt i Nordsjøen, men også delvis oppover mot Nordland, så har vi en relativt robust slepeberedskap i forhold til de fleste andre land, sier Strømmen.

Strømmen forstår Nilsens bekymring for Norges slepeberedskap. 

– Jeg skjønner jo bekymringen. Etter at skyggeflåten har blitt en viktig del av den russiske eksporten, så har mengden med gamle fartøy med en dårlig teknisk tilstand langs kysten vår økt, sier Strømmen. 

Han har derimot tro på at utrykningshastigheten ved en eventuell oljelekkasje på sjøen er god. 

– Den overvåkingen som Kystverket og Forsvarets operative hovedkvarter utfører, gjør at vi ser eventuelle fartøyer som utgjør en overhengende risiko, og at vi kan gripe inn ganske fort, sier Strømmen. 

– Jeg tror også terskelen for å gripe inn hvis du har en potensiell miljøkatastrofe er relativt lav, så jeg er ikke veldig bekymret når det gjelder dette, sier Strømmen videre.

Bra system

Ståle Sveinungsen, sjef for Kystverkets trafikksentral i Vardø, forklarer hvordan Kystverket kartlegger skyggeflåten. 

– Kystverket bygger et risikobilde av det som seiler forbi oss på kysten. Da har jo Kystverket en avtale med kystvakter om at vi har inntil seks fartøy i den statlige slepebåtberedskap. De sender videre en forklaring på det risikobildet vi har, forteller Sveinungsen. 

– Der inngår jo for eksempel skyggeflåten med sanksjonerte fartøy, som vi listefører og gir beskjed i en rapport til kystvakten når de har den type fartøy i norsk økonomisk sone, sier Sveinungsen videre. 

Han er fornøyd med Norges system for slepeberedskap.

– Det er et ganske bra system, spesielt dette med å kunne si noe om hvor vi ønsker å ha fartøyene og slepebåtene plassert. Så vi mener jo at vi har en relativt god verktøykiste med statlig slepeberedskap som den siste skansen, sier Sveinungsen.