POTENSIELT MÅL: Ved behov skal også sivile lastebiler frakte ammunisjon.
Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret
Det norske totalforsvaret kan svekke siviles beskyttelse
Forsvarskommisjonens omtale av Norges totalforsvar kan oppfattes som en åpning for å viske ut skillet mellom lovlige mål og sivile i en væpnet konflikt. Røde Kors er bekymret for at beskyttelsen av sivile i Norge vil svekkes.
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Totalforsvarskonseptet innebærer at sivile lastebilsjåfører leverer ammunisjon til Forsvaret eller at sivile skip fyller drivstoff på marinefartøy. Under væpnet konflikt kan de involverte sivile miste beskyttelse mot angrep. I de fleste tilfeller må slike handlinger anses som direkte deltakelse i fiendtligheter, og da kan sivile lovlig bli angrepet – også på vei til og fra oppdrag.
Denne risikoen kommer i tillegg til faren vedkommende utsettes for som offer for såkalt «lovlig følgeskade» fra angrep på militære mål.
Legitime mål?
Det er fare for at skillet mellom militære og sivile viskes ut i en totalforsvarssammenheng. Flere sivile i militære oppdrag kan skade hele sivilbefolkningen, siden det blir mindre åpenbart hvem som er beskyttet mot angrep og hvem som er legitime mål.
En sentral verdi i det norske samfunnet er å beskytte sivile i krig og konflikt. Det har Norge vist gjennom årelangt internasjonalt engasjement for nedrustning og beskyttelse. En stat som er opptatt av å beskytte sivile, i dette tilfellet egne statsborgere, har ikke interesse av å viske ut skillet mellom stridende og sivile.
Totalforsvarskonseptet innebærer tettere samarbeid mellom sivile aktører og det militære. Forsvarskommisjonens rapport viser tydelig at Norge kommer til å satse stort på totalforsvaret i årene som kommer. Samtidig anerkjenner Forsvarskommisjonen at dette utfordrer krigens folkerett, nærmere bestemt distinksjonsprinsippet. Prinsippet sier at partene skal skille mellom sivile og militære under krigføring, slik at bare militære angripes. Men det krever at man kan se forskjellen på militære og sivile.
Norges totalforsvar må fungere innenfor de reglene krigens folkerett setter.
Krigens folkerett rommer ikke relativisme
Forsvarskommisjonen skriver at «potensielle fiender vil antagelig bry seg lite om den folkerettslige distinksjonen». Formuleringen kan gi inntrykk av at kommisjonen mener at Norge derfor kan tillate seg mer spillerom i bruken av sivile for å støtte militære oppdrag. Om beslutningstakere oppfatter det slik, er det feil og farlig.
Norge er forpliktet til og er best tjent med å overholde krigens folkerett, uavhengig av en mulig motparts adferd. Genève-konvensjonenes felles artikkel 1 stadfester at «parter forplikter seg til å respektere … konvensjonen under alle forhold» (egen fremheving).
Regelverket forplikter soldater til å skille seg ut fra sivilbefolkningen. Hensikten med det er «å styrke beskyttelsen for sivilbefolkningen mot virkningene av fiendtligheter». Å tillate seg en mindre streng tilnærming hjemme med sivile som bidrar med tjenester som må anses å være veldig tett knyttet til en militær oppgave, kan føre til dårligere beskyttelse av egen sivilbefolkning. Ingen har interesse av det.
Regelverket forplikter soldater til å skille seg ut fra sivilbefolkningen.
Tobias Köhler
Slik må kursen justeres
1. Vi må sikre at alle som tjenestegjør i eller for Forsvaret i stillinger som innebærer direkte deltakelse i fiendtligheter, gis status som stridende under væpnet konflikt. Dette innebærer at Forsvaret må sikre kontinuerlig oppdaterte lister over stillinger internt og fra andre aktører som har støttefunksjoner som medfører direkte deltakelse i fiendtligheter. Disse må ikles uniform, gis militær grad og identifikasjonskort fra Forsvaret i tilfelle væpnet konflikt. Dette må forberedes i fredstid.
2. Aktører og berørte enkeltindivider må informeres grundig rundt de konsekvenser som direkte deltakelse i fiendtligheter medfører. Å utsette seg for en slik fare krever informert samtykke. Det betyr at de må vite og akseptere at de er potensielt lovlige mål. Både Forsvaret og de berørte selskapene, samt interesseorganisasjoner, må ta dette på alvor.
3. Det må sikres et minimum av opplæring i krigens folkerett for berørte aktører allerede i fredstid. Norges Røde Kors kan bidra til det. De som tjenestegjør i og for Forsvaret utsetter seg for den ultimate fare: å miste livet. De har fått tillit til å bruke dødelig makt, eller å bidra til det i statens navn. De har et krav på opplæring i krigens folkerett. Ikke bare for å sikre at de ikke bryter regler, men også for å sikre at de kan være trygge på at deres handlinger er lovlige.
Når kriger er over, kommer oppgjøret. Da må alle som var med på den militære innsatsen vite at de ikke har brutt krigens folkerett.
