Urealistiske effektiviseringskutt i Forsvaret må snus

Den avgåtte Solberg-regjeringen påla Forsvaret og forsvarssektoren totalt urealistiske effektiviseringskutt som del av sitt forslag til Langtidsplan for Forsvaret i 2020, på cirka to milliarder de første fire årene.

Videre skulle det i tillegg pålegges effektiviseringskutt på 0,5 prosent hvert år som del av de mye omtalte AB&E-kuttene (administrativ effektviisering, red. anm.).

Begge delene, både samlet og hver for seg, er totalt urealistisk og var Solberg-regjeringens dekke for å prioritere skattekutt fremfor bevilgninger til sikkerhet og beredskap.

Svekket beredskap

Den nye regjeringen må redusere disse forventningene til et realistisk nivå, og dermed hindre at kuttene skal medføre frustrasjon, problemer og et svekket forsvar. Høyre-regjeringen ønsket å fremstille at de satset på offentlig sektor, ved å pålegge de ulike sektorene og virksomhetene i Staten effektiviseringskutt, som de enten skulle bruke til å gi skattekutt, eller hevdet ble benyttet til å styrke de samme enhetene som de påla kutt.

Hvordan disse kuttene har bidratt til en svekket beredskap og dårligere drift i staten generelt, er godt dokumentert av de ulike delene av norsk fagbevegelse, og kanskje særlig alvorlig var de kutt som f.eks traff FHI og Helsedirektoratet i forkant av pandemien.

Nedskjæringer og kutt

Forsvarssektoren har hele tiden siden den kalde krigens slutt på 90-tallet vært pålagt både nedskjæringer og effektiviseringskutt som både har gjort Forsvaret mindre og på en del områder også direkte svekket vår forsvarsevne. Ulike beredskapslagre og utsatt vedlikehold har blant annet vært benyttet som salderingspost for å dekke disse kuttene.

Les også:

Vi trenger flere ansatte som jobber med renhold

Midt på 2010-tallet innså politikerne at dette ikke kunne fortsette, og varslet et ny «grunnmursbygging», for å rette på noen av skadene som var påført beredskapen vår og vår evne til å ivareta det materiellet som vi har.

Men paradokset var at Høyre-regjeringen samtidig som de innså dette behovet, fortsatte med å pålegge de kutt som hadde bidratt til problemet. Når Solberg-regjeringen la frem sitt første forslag til ny langtidsplan for Forsvaret våren 2020 uttalte forsvarssjefen, Haakon Bruun-Hansen i sine kommentarer til Stortingsproposisjon 62 S følgende:

«Regjeringens anbefaling forutsetter at forsvarssektoren skal frigjøre i underkant av 2 milliarder kroner innen 2024 gjennom ytterligere effektivisering. Det er ikke angitt hvordan denne forbedringen og effektiviseringen skal fordeles i sektoren eller hvor mye som skal effektiviseres på hvilke områder. Forsvaret viderefører arbeidet med forbedring og effektivisering, men jeg anser en frigjøring av 2 milliarder kroner de neste fire årene til å være for ambisiøst og utfordrende til å la seg realisere. Dette fordi Forsvaret har gjennomført betydelige effektiviseringstiltak gjennom mange år.»

Videreførte kuttene

Dette var en beskrivelse som NOF sluttet seg til ved høring på dette forslaget. Til tross for denne tilbakemeldingen, videreførte regjeringen Solberg dette urealistiske kuttforslaget i sin andre versjon av forslag til langtidsplan. Og i Stortingets innstilling og vedtak i saken uttalte dagens regjeringspartier følgende om disse kuttene:

«Disse medlemmer minner om at tilsvarende effektiviseringsplan i forrige langtidsplanperiode ikke ble realisert, og at mange aktører i sektoren peker på urealistiske effektiviseringskutt som nettopp årsaken til personellmangelen som er behørig beskrevet over.»

Nesten et år etter at planen ble vedtatt, er det ikke kommet opp noen realistiske planer for hvordan disse altfor høye kravene til kutt, skal dekkes inn.

Les også:

I Forsvaret tåler vi godt at noen trår litt feil

Og nå forsøker Forsvarsstaben å klare målene på enda kortere tid og det kastes det opp planer som fremstår lite gjennomtenkt og som vi frykter i stort bidrar til å svekke forsvarsevnen, og ikke styrke den som alle var enige om var nødvendig når planen ble vedtatt, med basis i en forverret og mer uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon.

Finansiert av fellesskapet

Denne har ikke blitt vesentlig bedre i det året som har gått. Samtidig så er Forsvaret, som andre deler av offentlig virksomhet, finansiert av fellesskapets penger, og det stiller krav til at disse pengene brukes så effektivt som mulig. Så vi støtter at Forsvaret til enhver tid må søke å bli mer effektiv. Men kravene må reduseres til et realistisk nivå. Min vurdering er at det nivået er 1/10 av hva Solberg-regjeringen la opp til, eller i beste fall 2/10 av dette nivået. Her forventer jeg at den nye regjeringen følger opp hva de sa før valget.

Videre er det også en prioritering hva de allerede hardt kuttede staber skal bruke sin arbeidskapasitet til? I tråd med den vedtatte planen arbeide og planlegge for et styrket forsvar eller bruke sin tid og oppmerksomhet på nye runder med kutt og svekkelse av forsvarsevnen?

Verden rundt oss tilsier at vi bør bruke vår kraft på å bli sterkere.