Leder
Europa tar steget – Norge
kan ikke bli stående
Land som står utenfor EU vil få mindre innflytelse. Norge må være med, militært og politisk.
EUROPA: Storbritanias statsminister Keir Starmer, Tysklands forbundskansler Friedrich Merz og Frankrikes president Emmanuel Macron på sikkerhetskonferansen i München 13. februar.
Stefan Rousseau
For ett år siden satt Europas ledere målløse da
USAs visepresident, J.D. Vance, stilte spørsmål
ved både europeiske verdier og amerikanske
sikkerhetsgarantier under sikkerhetskonferansen i München. Budskapet var klart: USAs
støtte kan ikke tas for gitt.
Europa tok budskapet
på alvor. Forsvarsbudsjettene øker. Samarbeidet er
tettere. Støtten til Ukraina
står fast. Det var med en
annen holdning de europeiske lederne møtte USAs
utenriksminister, Marco
Rubio, på konferansen i år
– mindre overrasket, mer
forberedt. Rakere i ryggen.
Men Europas oppvåkning kan ikke stoppe ved
soldater og materiell alene. Kjernen i Nato er
fortsatt avskrekking. Og avskrekking handler
i praksis om atomvåpen.
Så lenge det finnes tvil om USAs vilje til å
bære det ansvaret alene, må Europa ta større
del i denne byrden også. Det betyr ikke egne
atomvåpen i hvert land. Det betyr at Europa
må ta ansvar for å utvikle og samarbeide om
den atomavskrekkingen som allerede finnes,
særlig gjennom Frankrike og Storbritannia.
Europa kan ikke gjemme seg bak USA
her. Og Norge kan ikke
gjemme seg bak Europa.
De mest krevende delene
av alliansens sikkerhets
-
politikk angår oss.
Og her er vi over i en
annen krevende del. Europas sikkerhet formes i
økende grad politisk av
EU samtidig som den
gjennomføres militært
av Nato. Land som står
utenfor EU – som Norge
– vil få mindre innflytelse,
selv om de er med i alliansen. Norge må være
med, militært og politisk.
Europa reiser seg. Spørsmålet er hva slags
rolle Norge skal ha. Partner eller gratispassasjer.