Flertall for økte forsvarsbudsjetter

Kantar Media har gjort en meningsmåling for Forsvarets forum som ble gjennomført 21.-29. januar 2026, med 1021 personer intervjuete.

Ett av spørsmålene i undersøkelsen var om forsvarsbudsjettet økes, beholdes uforandret eller reduseres?

Totalt mente 66 prosent at forsvarsbudsjettene bør økes. 

Blant de kvinnelige respondentene mente 59 prosent at budsjettene bør økes, mens hele 71 prosent av de mannlige mente det samme.

Kun tre prosent mener forsvarsbudsjettene bør reduseres. 

23 prosent mener de bør være som de er.

Ligger an til økning

– At et så stort flertall ønsker ytterligere økning av forsvarsbudsjettene, er interessant. Det tyder på at det bør være politisk mulig å øke innsatsen for å styrke beredskapen, eller i det minste beholde ambisjonsnivået selv om regningen blir høyere, sier Magnus Håkenstad, forsker ved Institutt for forsvarsstudier.

Mens Norges forsvarsbudsjetter frem til 2020 var godt under 100 milliarder kroner i året, har forsvarsbudsjettene de siste årene økt med milliarder per år og ligger an til fortsatt økning frem mot 2036.

– Den opprustningen det nå er snakk om, både i Norge og Europa, dreier seg både om å ta inn flere tiår med forsømmelser og å erstatte amerikanske bidrag, sier Håkenstad.

Han mener at veksten i forsvarsbudsjettene de siste årene har vært god, særlig når Ukraina-støtten regnes med.

– Støtte til Ukraina er det absolutt viktigste akkurat nå. Samtidig er det nok mulig for Forsvaret å gjøre seg enda nyttigere. Øvingsaktiviteten har vært lav de siste årene, og tegner til å bli det også i år, fordi materiell og beredskapslagre har blitt prioritert. Men å omsette økte midler i mer øving er en smal sak, sier han.

operasjon legio

Forsvaret lærer krig av Ukraina

Håkenstad mener også at det trengs et kraftig løft på sivil beredskap. Spesielt politiet, men også sivilbeskyttelse, forsyningsberedskap, helse og mye annet.

Ikke overdimensjonert

Ifølge forskeren ligger forsvarsbudsjettet nå på rundt 2 prosent av BNP, og nærmere 3,5 medregnet Ukraina-støtten, noe som er en klar økning de siste tre-fire årene.

Samtidig er forsvarsbudsjettene nå ikke høyere enn det som var normen under den kalde krigen. Under tidligere opprustningsfaser som fra på 1950- til 1970-tallet, forsvarsbudsjettene nærmere 20 prosent av BNP i snitt.

Håkenstad sier det er langt igjen og at den påbegynte oppbygningen av det norske forsvaret ikke vil gi et overdimensjonert forsvar:

– Dersom alt går etter planen, vil vi om ti år ha det Forsvaret vi helst burde hatt i går, et forsvar som i antall vil være om lag en tredjedel av det vi hadde i 1990.

Tid og penger

Beløpene i forsvarsbudsjettene er store, noe som berettiger bekymring for sløsing.

– Men etter mitt syn bør man være enda mer redd for å sløse med den viktigste knapphetsfaktoren – tid. Verdenssituasjonen fortsetter å gå fra vondt til verre, og den har ingen respekt for våre planhorisonter og forvaltningsrutiner, sier forskeren.

Bodø

– Vi må kunne reparere og produsere selv her i landet

Derfor mener Håkenstad opprustningen av det norske forsvaret bør forsterkes og fremskyndes.

– Nettopp for å skape den avskrekkingen som skal unngå at russerne ikke vil bli fristet til å tenke at de kan tjene noe på militære fremstøt.

Selv om økt forsvarssatsning i Europa har ført til et etterspørselssjokk, med økte priser som en lite overraskende konsekvens, mener han det er det lite å gjøre med på kort sikt:

– Før brukte vi tid for å spare penger. Nå kan det hende vi må bruke penger for å spare tid, sier Håkenstad.

LES OGSÅ:

Svalbard

Økt frykt for annektering av Svalbard

Grønland

Én av to mener Norge bør sende soldater til Grønland

Nyheter

Meningsmåling: Tre av fire bekymret for krig og konflikt