Mørketallene i nord

Det er en sen augustkveld før Finnmarksbrigaden formelt skal opprettes. Forsvarstopper og politisk ledelse er på vei nordover. Det forberedes parade i sentrum.

Porsanger-ordfører Jo Inge Hesjevik (H) sitter på kjøkkenet sitt i Lakselv.

Han er glad for de positive ringvirkningene av forsvarsveksten, som flere direkteruter med fly, mer liv på puben og i butikkene og økte søkertall på den videregående skolen. Samtidig kommer veksten med en lang rekke utfordringer.

Hæren har sagt til ordføreren at de ønsker at kommunen leverer god skole og barnehage.

– Da sa jeg: «Det kan jeg få til. Vi må bare kutte i eldreomsorgen».

Hesjevik sitter ved makten i en av Finnmarks fattigste kommuner, med 3900 innbyggere. Der skal en av de største satsingene i Forsvaret bygges opp.

Forsvaret har ikke tallfestet hvor stor den blir, men den kan etter hvert telle så mye som 5000 soldater.

Til tross for at kommunens «hjørnesteinsbedrift», Forsvaret, eser ut, betaler det ikke eiendomsskatt på de store områdene det benytter, ifølge ordføreren. 

– Vi blir kastet på en voldsom vekst som vi ikke helt vet hva innebærer. Vi er en lavinntektskommune fordi vi lever på Forsvaret, sier ordfører Hesjevik.

Han er ikke den eneste ordføreren som opplever at forsvarsveksten kan bli krevende for kommunen. 

Forsvarets leire ligger ofte i grisgrendte strøk, der det er få fastboende. Mange av disse forsvarskommunene, særlig i nord, har dårlig økonomi. 

Flere ordførere Kommunal Rapport og Forsvarets forum har snakket med, forteller at soldater bruker helsetjenester, idrettsanlegg og kulturtilbud, uten at de selv er med på spleiselaget ved å betale skatt til kommunen de oppholder seg i. 

Dermed må noen av kommunene ta høyde for et par tusen flere mennesker enn de som betaler for tjenestene. 

Ordførerne vil ha mer igjen for det forsvarsveksten krever av kommunene. Noen vil ha mer penger, andre ønsker seg flere skattebetalere. Andre igjen vil ha flere felles løsninger for idrett, kultur og beredskap, slik Forsvaret gjør i noen kommuner.

– Det eneste økonomiske samarbeidet jeg vet at vi har med Forsvaret, er at de kjøper krans på 8. mai, sier Hesjevik.

Senterpartiordfører Toralf Heimdal i Bardu kommune, som huser en av Norges største militærleirer, Setermoen, river seg i sitt korte hår over at ikke flere forsvarsansatte melder flytting til kommunen. Det hadde gitt dem flere inntekter. 

Tall fra 2023 viser at hver femte norske offiser og befal på papiret bor hjemme hos mamma og pappa.

I realiteten bor og jobber mange av dem i utkantkommuner. Blant Forsvarets ansatte 20-åringer, har 90 prosent ikke formelt forlatt redet, ifølge en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt i 2024. 

Det er imidlertid ikke lovpålagt å melde flytting før man bikker 22 år. 

De som er i førstegangstjenesten må heller ikke melde flytting, selv om de også bruker kommunale tjenester. 

Heimdal har siden 2017 forsøkt å bli hørt av byråkratiet og øverste politiske ledelse om mørketallet i befolkningen i Indre Troms, uten at han selv mener å ha fått gode nok svar. 

Gjennom arbeidet med denne saken har vi fått tak i tallene som Heimdal har mast om, og som gir håp om en sunnere økonomi.

– Det her er akkurat det han Stoltenberg ikke ville hjelpe oss med å få kartlagt, bryter Toralf Heimdal ut fra baksetet i en taxi da han får servert tallene for første gang.

Forsvarsvekst på slitne kommunerygger

Frem mot 2036 skal alle grenene i det norske Forsvaret rustes opp. Prosjektet kalles forsvarsløftet. Flybaser, ny ubåtbase, nye fregatter og økt alliert tilstedeværelse.

Hæren vokser fra en til tre brigader. Alt dette skal bemannes av mange flere ansatte og vernepliktige enn i dag. Det er bestemt en økning på 4600 ansatte og 4600 vernepliktige. Militærleirene må bli større, boliger bygges og den norske infrastrukturen forbedres. 

Forsvarets største satsinger skal skje i noen av landets fattigste kommuner. 

Alle kommunene vi har snakket med i denne saken, rangeres som noen av landets dårligste på økonomi i Kommunebarometeret. Et barometer som rangerer og sammenligner norske kommuner hvert år. 

Alle skjærer ned til beinet. Noen sier de ikke kommer til å klare å levere godt nok på lovpålagte tjenester som barnehage- og sykehjemsplasser, i tillegg til psykisk helsehjelp til voksne.

– Det hjelper ikke med forsvarsvekst om kommunen ligger der med brukket rygg, sier Roger Martinussen, tidligere sektorleder for kommunalteknikk og samfunnsutvikling i Porsanger. Kommunen omtales som «norgesmester i Robek», selv om de for øyeblikket er ute av listen.

Robek er et register over kommuner i pengeknipe. De som står på listen mister i stor grad muligheten til å bestemme over egen økonomi, fordi det har gått over stokk og stein over tid. 

Bardu-ordfører Heimdal har 3D-printet Robek-skilt i påvente av å skli inn på den beryktede listen, mens Ørland har blitt invitert med i det mindre prestisjetunge Robek-nettverket til KS – kommunesektorens organisasjon. I nettverket er det andre kommuner som også er i faresonen for å havne på listen. 

I disse tre kommunene satses det milliarder på oppbyggingen av Forsvaret. Porsanger blir hovedsete for Finnmarksbrigaden, Bardu er forespeilet flere hundre nye ansatte og vernepliktige de kommende årene. På Ørlandet skal kampflybasen utvides og oppbemannes. 

Vi har sendt ut en spørreundersøkelse til kommunedirektører i ti forsvarskommuner. De åtte direktørene som svarte var enige i at økt tilstedeværelse fra Forsvaret er en mulighet for å skape levende lokalsamfunn. 

Kommunenes økonomiske uføre er ikke knyttet til Forsvarets aktivitet, men veksten vil bli en ytterligere belastning.

I Ørland, for eksempel, stammer noen av de økonomiske problemene fra da kommunen ble tvangssammenslått med Bjugn i 2020. Ordfører Hallgeir Grøntvedt (Sp) forteller at kommunen gjorde investeringer rett før sammenslåingen med nabokommunen. 

Nå har den nye kommunen to av det meste. To bibliotek, to kultursaler, to store idrettshaller og to svømmebasseng. Sånt blir dyrt i lengden.

– Vi startet med tre rådhus, så vi må prøve å komme oss ned til ett, sier Grøntvedt, der han sitter på ett av sine to kontorer fordelt på to rådhus.

I spagaten mellom de blodrøde kommune-tallene og storsatsingene, står ordførerne. Det har regjeringen anerkjent i Nordområdemeldingen, som beskriver regjeringens politikk for Arktis, Barentsregionen og Nord-Norge: 

«Det er essensielt å utvikle lokalsamfunnene for å støtte opp under Forsvarets tilstedeværelse, og at Forsvaret bidrar til utvikling i lokalsamfunnene» og «Når det bygges opp militær kapasitet i nord, må vi samtidig bygge ut sivil infrastruktur, velferdstjenester og lokalsamfunn som gjør det mulig å bo, jobbe og utvikle ny virksomhet i regionen». 

I forsvarsløftet står det at velfungerende og attraktive lokalsamfunn i distriktene er avgjørende for god grunnberedskap og støtten til Forsvarets avdelinger. 

Dokumentene sier ikke klart hvordan regjeringens politikk vil hjelpe kommunene. 

Vi har spurt både Kommunal- og distriktsdepartementet og Forsvarsdepartementet om hvor mye penger som har blitt, og vil bli, satt av til å utvikle lokalsamfunn i forbindelse med forsvarsløftet. 

Kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap) og statssekretær Marte Gerhardsen (Ap) i Forsvarsdepartementet trekker begge fram pilotprosjekter i forsvarskommunene Sør-Varanger, Bardu og Målselv, som skal gi bedre bolig- og stedsutvikling. 

– Det er samtidig viktig å understreke at alt ikke handler om hvor mye penger vi putter inn i nye tiltak. Vi må legge til rette for godt samarbeid mellom ulike aktører og bruke de ressursene som finnes. Vi må også utnytte handlingsrommet bedre og styrke samarbeidet mellom det sivile og Forsvaret, skriver Skjæran.

Gerhardsen viser til at regjeringen har foreslått 1,3 milliarder kroner til personellopptrapping i forsvarssektoren. Mange av dem skal jobbe i Nord-Norge.

– Ambisjonen er å jobbe tverrsektorielt for å styrke nordområdene tydelig, slik at tiltakene som ble varselet i forbindelse med strategien også kommer forsvarssektoren til gode, skriver statssekretæren, mens hun trekker fram fire tiltak som til sammen har fått 23 millioner kroner:

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har selv sagt i et intervju med NRK i november at han mener Forsvaret må ha et enda bedre samarbeid med lokalsamfunnene.

– For eksempel om Forsvaret skal bygge en ny idrettshall, så hadde vi under den kalde krigen en god tradisjon for å gjøre det sammen med kommunene. Det kan vi fortsatt gjøre, sier han til NRK Troms og Finnmark. 

Heimdal i Bardu mener at det er millioner å hente på at folk melder flytting. 

For tre år siden skrev han til daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og kommunalminister Bjørn Arild Gram (Sp), og kalte det en systemsvikt at flere hundre forsvarsansatte benyttet kommunens tjenester, uten å følge folkeregisterlovens pålegg om å melde flytting. 

Heimdal påsto i brevet at en undersøkelse fra 2017 viste at 70 prosent av dem med forsvarsbolig fortsatt var registrert hjemme hos foreldrene. Ordføreren sier at Finansdepartementet skulle utrede konkrete tiltak for at Skatteetaten kunne drive «ulovlighetsoppfølging». 

I et senere brev skrev han at forsvarskommunene er avhengig av at Skatteetaten «tvangsflytter» forsvarsansatte som er registrert feil. 

I januar i år svarte Finansdepartementet at Skatteetaten hadde fått ordre om å prioritere tips om forsvarspersonells «mulig avvikende bostedsregistrering».

I mai vikarierte Heimdal på Stortinget. Da utfordret han finansminister Jens Stoltenberg (Ap) om forsvarspersonellet som ikke flytter. Stoltenberg svarte at Forsvaret selv har best grunnlag for å tipse Skatteetaten om hvilke av deres medarbeidere som trolig ikke har meldt flytting. Skatteetaten skal gi førsteprioritet til disse tipsene. 

Vi har bedt om innsyn i hvor mange tips Skatteetaten har mottatt fra Forsvaret de siste fem årene. 

Svaret er null.

Statssekretær Ellen Reitan i Finansdepartementet mener at Forsvaret skal følge opp egne ansatte med informasjon, slik at de melder flytting. Denne informasjonen lages, ifølge Reitan, av Forsvaret i samarbeid med Skatteetaten.

– I tillegg er det mulig å gjøre kontroller, men det er både inngripende for de som blir kontrollert og ressurskrevende å kontrollere, i tillegg til at Skatteetaten må få informasjon og begrunnede tips om hvordan det bør kontrolleres, opplyser Reitan. 

Hærsjef generalmajor Lars Lervik er forsiktig med å blande seg i de ansattes forhold til Skattetaten.

– Om du bor i kommunen, ikke har meldt flytting, men bruker kommunale tjenester. Er det da et ønske fra Hærens side at flere melder flytting? 

– Når det gjelder hvordan økonomi er organisert i Norge med hvem som skatter til hva, så tenker jeg at det er et område som ligger på yttersiden av det Hæren har et ansvar for, sier han.

Denne høsten har Bardu-ordføreren lansert en tilflytterpakke for å lokke til seg nye bardudøler. 

– Det er jo seks små ting. Men det viktigste punktet, det er et gratis medlemskap i et lokallag og forening. Selv om det er mest verdi i årskortet til alpinanlegget, sier Heimdal. 

Målselv- og Porsanger-ordførerne synes ikke en sånn pakke har noe for seg. 

– Jeg synes den pakken virket litt stusselig, jeg, sier Selma Kristina Karpow.

Hun bor på Setermoen i Bardu sammen med mannen sin. Karpow er medflytter, og leder for Setermoen medflyttergruppe. En medflytter er partneren til en ansatt i Forsvaret som flytter dit partneren jobber.

Maja Island (25) fra Kolbotn i Akershus er også med i gruppa. Hun og kjæresten flyttet fra Oslo til Bardu i midten av juli. Siden de meldte flytting etter 1. juli kan de få Heimdals lokkepakke. Det er Island glad for. 

– Hele pakken er bra, men årskort i alpinanlegget var det beste, sier hun, og legger til at kjæresten ble glad for å kunne få gratis årsmedlemskap i jakt- og fiskeforeningen i Bardu. 

Det unge paret ser for seg et mulig liv i forsvarskommunen, om alt klaffer. 

Vannproblemer i over 20 år

En liten times kjøring fra Setermoen og Heimdals flytteutfordringer, sliter Målselv kommune med litt andre problemer. 

– Det er mye godvilje for Forsvaret blant folk i Målselv. Men vann og avløp kan det bli vanskelig å forenes om, sier ordfører Martin Nymo (H).

I den lille bygda Øverbygd med 300 innbyggere, ligger også Skjold militærleir, som huser i underkant av tusen soldater. 

Som en direkte konsekvens av forsvarsløftet må renseanlegget i bygda rives, flyttes og skaleres opp. 

Renseanlegget er dimensjonert for 3200 personer, det nye skal kunne ta unna for 4500. 

Grunnen til at anlegget skal kunne tåle så mange mennesker, er at militærleiren skal få enda flere folk. Dessuten kommer det mange allierte styrker på besøk til egne leirer i nærheten av Øverbygd som også skal bruke renseanlegget.

Renseanlegget vil ifølge Nymo koste kommunen 130 millioner kroner, i tillegg til at det må bygges et nytt høydebasseng for vanntilførsel. Det vil koste 70 millioner kroner. 

Vann og avløp betales av innbyggerne. Målselv-ordføreren varsler at folk i hele kommunen kan få en regning på inntil 4000 kroner ekstra i året dersom kommunen må ta hele investeringskostnaden alene.

Nymo sier det blir vanskelig ettersom kommunen ikke har penger. Ordføreren har vært i flere møter med Forsvaret, Forsvarsbygg og Forsvarsdepartementet for å prøve å finne felles løsninger for det nye renseanlegget. 

Signe Woldseth Søreng er regionsjef nord i Forsvarsbygg. De forhandler nå med kommunen om fordelingen av etableringskostnadene til det nye renseanlegget. Hvor mye penger det er snakk om ønsker hun ikke å gå inn på mens forhandlingene pågår.

– Vi er forberedt på å ta vår del av kostnadene for byggingen, sier Woldseth Søreng.

I tillegg til renseanlegget er det sårt behov for nytt vannanlegg i Takelvdalen. Innbyggerne der har slitt med forurenset drikkevann gjennom 20 år. 

– Vi har i perioder vært plaget av E. coli i vannet. Og hvor kommer den fra, spør grunneier Geir Johan Bjørklund retorisk.

Ifølge Nye Troms er også drikkevannet tidvis forurenset som følge av aktivitet på Forsvarets skyte- og øvingsfelt i nærheten av der Bjørklund bor. 

Bjørklund har sluttet å tappe vann fra springen hjemme. I flere år har de måttet hente vann fra en brønn utenfor grendehuset i Takelvdalen mens de venter på at Forsvarsbygg skal bygge nytt vannanlegg i nærheten. 

Det nye vannet kommer fra en naturlig kilde, der rent vann kommer rett opp av fjellet året rundt. 

Hans teori er at soldatene har bæsjet ute på øvelse i dalen, og da havner tarmbakteriene i drikkevannet. Den påstanden mener Mattilsynet er lite sannsynlig.

– Vi har tatt vannprøver der hver måned i tre år. Det er helt perfekt vann renset av Vårherre, sier Bjørklund stolt.

Kostnaden for å koble seg på det nye anlegget blir 13.700 kroner pluss moms, forteller grunneieren.

En ny hverdag på helsetunet

En ung uniformert mann går ut av legestasjonen i Lakselv. Inngangsdøren er knust, men noen har ordnet med en nødløsning i form av brun pakketeip. 

Helsetunet er en av tjenestene som brukes av soldater og ansatte. De går dit for legeundersøkelser man vanligvis ville gått til fastlegen med, oppfølging av prøver, psykiske kriser eller om det er behov for legevakt.

Tidligere samme uke som Forsvarets forum besøker Lakselv, tok en person livet sitt ved leiren. Da var det kommunens akuttjenester som rykket ut. 

– Forsvarsfolkene er ikke på helsestasjonen hver dag, men de er her ukentlig. Dersom det øker fra 1800 soldater til 5000 kan det bli hektisk, sier sykepleier Ann-Kathrin Øien Josefsen. 

– Vi er udelt positive til veksten. Det er en urolig og til dels farligere verden, sier kommuneoverlege Jørn Gregersen, som sitter lenger inn i gangen.

Han sier at de ser at Forsvarets avtrykk i kommunen blir betydelig utvidet, og ønsker det velkommen.

– Men det er ikke vi i helsetjenesten dimensjonert for i dag.

Sommeråpent til ingen nytte

I fjor sommer ønsket Luftforsvarets ansatte seg sommeråpen barnehage og SFO i Ørland. Kommunen testet det, men det ble vanskelig å holde på med for en kommune med dundrende underskudd fra før. 

Ordføreren sier kommunen har 2,3 milliarder i lån, og cirka 1,3 milliarder i inntekter. 

– Vi så at det ikke var nok folk som benyttet seg av tilbudet, så da ble det for dyrt, sier ordfører Hallgeir Grøntvedt.

Nestkommanderende på Ørland flystasjon oberstløytnant Tom Christiansen er klar på at ønsket fortsatt er der, men at de ikke vil blande seg inn i politikken. 

– Vi melder inn et behov, og så må kommunen og administrasjonen bestemme om det er gjennomførbart, sier han. 

Mener skatt er en privatsak

Hæren skal øke med 1500 ansatte og 2500 flere i førstegangstjenesten de kommende årene. Det meste av dette skal skje i Nord-Norge og på Østlandet. 

Hærsjef Lars Lervik opplever at Hæren, kommunene og innbyggerne ofte har de samme interessene. De ønsker gode steder å leve, bo og vokse opp i. 

– I enkelte perioder, kanskje nå spesielt hvor vi vokser, så ser vi at vi også har behov for å kunne samarbeide tett rundt for eksempel utvikling av skyte- og øvingsfelt og den type ting, sier han. 

Lervik vil ikke blande seg inn i om forsvarsansatte melder flytting. 

– Vi legger til grunn at vi må ha folk som både kan pendle og folk som kan bo. Når det gjelder det skattemessige, så er det et forhold mellom hver enkelt og Skatteetaten, sier han. 

Statssekretær Ellen Reitan i Finansdepartementet skriver i en e-post at de er kjent med at ansatte i Forsvaret ikke alltid melder flytting når de må gjøre det. 

– Vi mener fortsatt at den mest hensiktsmessige måten å sikre at Forsvarets personell oppfyller sine plikter til korrekt folkeregistrering på, er at Forsvaret fortsetter å følge opp sine arbeidstakere med god informasjon om pliktene til den enkelte, opplyser Reitan.

– Det tallet er altfor høyt

Ordfører Heimdal er uenig med hærsjefen, og er krystallklar på at riktig bostedsregistrering også angår andre enn enkeltpersonen og Skatteetaten. 

Både FFI og Heimdal har tidligere pekt på en høy andel forsvarsansatte som på papiret bor hjemme hos foreldrene.

Forsvarets forum og Kommunal Rapport har derfor bedt Forsvaret om en oversikt over ansatte som er bostedsregistrert i en annen kommune enn den de tjenestegjør i. De med pendlerstatus i Forsvaret er ikke inkludert. 

Oversikten viser at til sammen 3402 forsvarsansatte ikke har meldt flytting til kommunene Sør-Varanger, Porsanger, Bardu, Målselv, Ørland, Åmot og Elverum. 

2689 av disse er over 22 år. De som er yngre kan melde flytting, men har ikke plikt til det.

Det er vanskelig å få nøyaktige tall på hvor mange som faktisk bor hjemme hos foreldrene. Blant annet fordi dagpendlere, som ikke må melde flytting, er en del av de 3402. 

For eksempel har Ørland flystasjon 90 dagpendlere, ifølge flystasjonssjef oberst Ole Marius Tørrisplass. 

468 personer som er ansatt i Forsvaret i Ørland er bostedsregistrert i en annen kommune. Ordfører Hallgeir Grøntvedt synes at 468 er mange. Han tar det likevel med godt humør.

– Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å oppfordre dem til å melde flytting til Ørlandet. Vi tar imot alle som ønsker å bosette seg i kommunen, sier Grøntvedt. 

Barduordføreren tar ikke nyheten like lett som Grøntvedt. Heimdal har prøvd å finne ut av dette i en årrekke. Han har samarbeidet med andre forsvarskommuner, laget analyser og bedt departementer og byråkrater om hjelp.

Tilbake i taxien reagerer ordfører Heimdal på flyttetallene han mente han ikke hadde fått hjelp med fra Finansminister Stoltenberg.

– Det tallet er altfor høyt, sier Heimdal da han får høre at 451 forsvarsansatte bor et annet sted enn i Bardu.

Han gjør noen kjappe regnestykker i hodet og kommer fram til at kommunen kan tape 24 millioner kroner i året på at 400 personer ikke har meldt flytting.

– En slik sum ville monnet for vår økonomi. Det ville satt oss i stand til å utføre de lovpålagte oppgavene våre, sier Bardu-ordføreren.

I Porsanger er det 127 personer som ikke har meldt flytting. Ordfører Jo Inge Hesjevik er ikke særlig opptatt av hvor mange flere potensielle innbyggere kommunen har. 

Pengene de eventuelt ville ha fått av flere bosatte hadde ifølge han selv ikke gjort de store utslagene for den lutfattige kommunen. Han mener samarbeid om tjenester som brannvesen, idrett og helse er viktigere. 

I Målselv er det hele 782 forsvarsansatte som jobber i kommunen, men som har adresse et annet sted.

Målselv-ordfører Martin Nymo blir stille i et sekund etter at han har fått presentert tallet. Han hadde gjettet at det kunne gjelde rundt 200. 

– 782? Det syntes jeg var veldig høyt. Det er klart, da fungerer ikke systemet heller. Den var litt sjokkerende. Dette må absorberes – vi må få flere til å melde flytting, sier Nymo.

En person som faktisk har meldt flytting, i alle fall til Nymos nabokommune, er Maja Island.

Hun og kjæresten kjørte 160 mil på to matchende tungmotorsykler i midten av juli til et sted der de tror de kan slå rot.

– Vi trives egentlig bedre her enn i Oslo. Det er ikke like mye stress, og vi kan dra masse på tur, sier hun.

Tungmotorsyklene er av samme merke og modell, men paret har hver sin farge. Nå står doningene vinterlagret på låven. I rommet innenfor står en snøskuter klar til bruk på vinterføret.

Hun og kjæresten, som er nyutdannet troppssjef, bor på en gård i Nedre Bardu. Besteforeldrene bor i kårboligen, mens Island og kjæresten leier hovedhuset av dem.

– Det har vært vanskelig å få fast jobb. Men nå har jeg faktisk fått en 100 prosents stilling i en barnehage i Målselv, sier hun fornøyd.

Island tenker at det kan være en fordel at hun ikke rakk å ta høyere utdanning før hun flyttet nordover, fordi det er et trangere jobbmarked for de med spesialisert utdannelse enn i for eksempel Oslo.

Island er ofte alene på gården med bengalkattene Hana og Shiro mens kjæresten er på øvelse, men hun er aktiv i medflyttergruppa på Setermoen. Der har hun startet en klatreklubb på eget initiativ.

Selv vet ikke 25-åringen hva fremtiden har å by på. Planen er å ta sykepleierutdanning på Bardufoss, men hun må vente til 2027 fordi oppstart bare er annethvert år.

– Jeg vet ikke, kanskje vi blir. Studiet varer i fire år, og om vi får barn på den tiden og de får venner, så ender vi kanskje opp med å bli her.

– Vi får se, sier hun.