Skytefelt for fred

Da Norge ble medlem av Nato (1949) var det ingen planer om å forsvare Finnmark med makt om det ble nødvendig. Norge, sammen med våre allierte i Nato la ingen planer for å nekte Sovjetunionen å okkupere Finnmark. Tvert imot.

Kronikken er et svar på Rødts innlegg «Skytefelt-diplomati» publisert i Nordnorsk debatt

Historiebøkene forteller oss at forsvarsplanene Nato sammen laget for Norge under den kalde krigen var basert på at Finnmark var fartshumpen for den sovjetiske angrepskrigen vi alle fryktet skulle komme. Finnmarks rolle som fylke i den kalde krigens forsvarsplaner var å få ned tempoet på den Sovjetrussiske militærmaktens invasjon av Nato-medlemmet Norge.

Nato trengte tid for å komme oss nordmenn til unnsetning. Derfor trengte man en fartshump for Sovjets fremrykking fra riksgrensen mot Nato sine oppmarsjområder i Troms. Det var Nato som sammen skulle tvinge Sovjet ut av Finnmark med militærmakt dersom krigen kom. Ikke Norge alene. Dette øvde man på i ulike forband under den kalde krigen. Nato-øvelser ble hverdagen her i Nord-Norge.

Hybridkrig og en ny sikkerhetsarkitektur

Et av mine første minner fra barndommen er en slik Nato-øvelse. Glimt ut av stuevinduet i Grovfjord på slutten av 1970-tallet. Smell og lys på natta. Store fly som flyr lavt forbi. Den kalde krigen tok slutt med 1990-tallets start. Visjonære og kloke statsledere både i Sovjet og USA bidro på samme tid til at vi i Norge fikk oppleve perestrojka, folk til folk samarbeid og økt handel med det landet som etter Sovjetunionens oppløsning ble Russland. Faren for at en kald krig skulle kulminere i kjernefysisk ragnarok forsvant.

Da forsvant også det norske Forsvaret fra Finnmark. Det fantes ingen grunn til at Nato skulle behøve noen fartshump mot militærmakten fra øst. Kun Grensevakten ble igjen i Finnmark. Et politioppdrag som Forsvaret løste med sine mannskaper. På lik linje med Kongevakten i Oslo.

Etter hvert fikk Russland en ny statsleder. I februar 2007, under den årlige sikkerhetskonferansen i München, holdt Vladimir Putin talen som blir omtalt som vendepunktet i forholdet mellom Russland og Vesten. Her kom han med en klar advarsel til vestlige ledere:

– Jeg er overbevist om at et avgjørende øyeblikk er kommet, der vi er nødt til å revurdere verdens sikkerhetsarkitektur på en seriøs måte, sa han foran en forsamling av toppolitikere og sikkerhetseksperter fra hele verden.

Allerede i 2013 skisserte sjefen for generalstaben i Russlands væpnede styrker, Valerij Gerasimov, en plan for hvordan Russland skal føre en slik krig – som et varsel om det som skulle skje i Ukraina.

«Kriger blir ikke lenger erklært, og grensene mellom fred og krig blir utydelige. Rollen til ikke- militære virkemidler for å oppnå politiske og strategiske mål har vokst, og i mange tilfeller er de mer effektive enn bruk av våpen,» skrev Gerasimov i militærtidsskriftet Den militærindustrielle kurer i februar 2013.

Han fremholdt at Russland isteden må bruke et «bredt spekter av politiske, økonomiske, informasjonsmessige, humanitære og andre ikke-militære virkemidler». Dette må brukes samtidig som man utnytter «protestpotensialet til lokalbefolkningen».

«Alt dette suppleres av skjulte militæroperasjoner, deriblant informasjonskrigføring og bruk av spesialstyrker. Åpen bruk av makt – ofte under dekke av å være fredsopprettende styrker og kriseregulering – brukes kun i en spesiell fase, hovedsakelig for å oppnå endelig suksess i konflikten.»

Forsvar i Finnmark

Russland ble stadig mer selvhevdende, og gjennomførte sin annektering av Krim-halvøya i 2014. Hybridkrigen fikk et ansikt gjennom små, grønne menn.

Norge deler 196 kilometer grenselinje med Russland. Fra Treriksrøysa til Ishavet. Finnmark skal forsvares med makt, åpen militærmakt om nødvendig. Det er en ny politikk fra Norge. Denne nye politikken kom med Forsvarsministeren Frank Bakke-Jensen.

Når Norges politikk er at Finnmark skal forsvares med militærmakt, er også dette Natos politikk. Det kan være verd å stille spørsmålet om partiet Rødt i sin politikk ikke ønsker at Finnmark skal forsvares? Er partiet Rødt villig til å ofre Finnmark for Norge dersom Russland truer åpent med militærmakt?

Les også:

HVs seksmånederstjeneste i Finnmark blir permanent

Grensevakten øver igjen på hvordan den kan anvende militærmakt mot en motstander som måtte ønske å bruke militærmakt åpent mot oss. Finnmark Landforsvar er etablert på nytt som militær avdeling med Porsanger bataljon, og førstegangstjeneste i eget fylke er etablert for heimevernssoldater fra Finnmark. Landmakten er på plass i Finnmark. Den øver.

Det er derfor naturlig at også den militære sjømakten Norge og Nato holder seg med, øver i Finnmark. Skyteøvelser i sjø trenger skytefelt akkurat som skyteøvelser på land trenger skytefelt på land. I Finnmark.

Krig er et faktum

Skillet mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet er visket ut. Russland bruker ikke-militære og militære maktmidler mot Vesten i en livsfarlig miks. Nå, i november 2021 står vi midt i Russlands hybridkrig. Polen, Litauen og Latvia vurderer å be Nato holde krisesamtaler om den stadig mer spente situasjonen på grensa til Hviterussland, ifølge Polens statsminister Mateusz Morawiecki.

Morawiecki sa 14. november at han og statsministrene i de to baltiske landene diskuterer hvorvidt de skal be om slike samtaler under artikkel 4 i Nato-pakten. Den slår fast at «partene vil rådslå med hverandre når som helst en av dem mener at noen parts territoriale ukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet.»

Nede på kontinentet er krigen med andre ord allerede et faktum.

– Vi står ovenfor et brutalt hybridangrep på EUs grenser, sa EU-president Charles Michel onsdag 10. november.

Norge ble utsatt for samme type hybridangrep fra Russland i 2015 med 5000 mennesker som effektor over Storskog grenseovergang i Finnmark. Russland har samlet 92.000 soldater nær grensen mot Ukraina og forbereder et mulig angrep i slutten av januar eller begynnelsen av februar 2022, mener sjefen for den ukrainske etterretningstjenesten Kyrylo Budanov. Den russiske utenlandsetterretningen SVR mener at situasjonen minner om den som var sommeren 2008 og som endte med at Georgia med makt forsøkte ta kontroll over utbryterprovinsen Sør-Ossetia.

Russland samler altså store militære styrker i grenseområdet mot Europa i øst. Samtidig med at Hvite-Russland (..på vegne av Russland?) allerede har startet sin manøver i hybridkrigen mot EU i vest. Russland viser åpenlyst at de er villig til å bruke alle virkemidler – inkludert militærmakt – for å oppnå sine politiske mål.

Derfor er det viktig for Norge og Nato å kommunisere tydelig: Finnmark er en del av Norge. Hele Norge skal forsvares av Nato. Dette er i sterk motsetning til den kalde krigens budskap fra Norge og Nato. Da skulle Finnmark kun være fartshump.

Å etablere skytefelt i sjø, øve med norske og alliert sjømakt i Finnmark er ikke en aggressiv handling fra Norge. Å etablere skytefelt i sjø er å kommunisere til Russland at Finnmark vil forsvares med åpen makt, om det blir nødvendig.

Les også:

FFI-forsker avviser ikke mulig russisk angrep på Ukraina etter nyttår