Nyheter

PATRULJERTE: Ukrainske sikkerhetsstyrker holdt vakt i byen Marjinka i Øst-Ukraina i april 2019. Området har vært preget av uro og kamphandlinger i flere år.

Ukraina: Russland planlegger angrep etter nyttår

Russland planlegger en storoffensiv mot Ukraina i januar eller februar, varsler ukrainske militære.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Offensiven vil bestå av luft-, sjø- og artilleriangrep, samt angrep med bakkestyrker. Det vil rette seg mot byene Odessa og Mariupol i Øst-Ukraina, men russiske styrker vil også reise via Hviterussland.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Dette scenarioet ble tegnet av den ukrainske brigadegeneralen Kyrylo Budanov i et intervju med Military Times i helgen. Han la til at Ukraina ønsker mer hjelp og støtte fra USA.

– Ingen andre land bortsett fra Ukraina er i åpen krig med Russland, sa Budanov med henvisning til Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014 og påfølgende kamphandlinger og sammenstøt i Øst-Ukraina.

– Dette har var i syv år. Vi mener USA må gi oss alt vi ikke har fått tidligere. Dette er det riktige tidspunktet. Venter man kan det være for sent.

Kan få hjelp av USA

USAs president Joe Biden vurderer nå å sende mer våpen og forsvarsmateriell til Ukraina. Det melder CNN tirsdag. Dette kan inkludere:

  • Panservernmissiler
  • Bombekastere
  • Luftforsvarsystemer

Russland avviser på sin side påstandene om at landet planlegger et angrep. Russiske myndigheter sier en opprustning på ukrainsk side også vekker bekymring, melder Al Jazeera.

– Antallet provokasjoner øker, og det øker betraktelig. I tillegg skjer disse med våpen som stammer fra Nato-land, sa talsperson for russiske styresmakter, Dmitry Peskov mandag.

– Vi ser på dette med stor bekymring.

Avviser ikke faren

Det siste halvåret har man utvilsomt vært vitne til en opptrapping av konflikten i Øst-Ukraina. Det sier seniorforsker ved Forsvarets forsvarsinstitutt (FFI) Tor Bukkvoll, som forsker på både Russland og Ukraina.

Fra russisk side er dette tydelig gjennom:

  • Krassere retorikk
  • Mindre forhandlingsvilje
  • Gjennom troppeforflytninger ved grensen til Ukraina

Bukkvoll avviser ikke at ukrainsk etterretning kan ha fått fatt på informasjon som gir grunn til å tro at Russland faktisk planlegger å gjennomføre et angrep.

– Ukrainsk etterretning er jo ganske klare. De sier at de regner med et angrep i slutten av januar eller begynnelsen av februar. Og det kan jo ikke utelukkes, sier Bukkvoll.

Likevel understreker FFI-forskeren at et angrep er langt fra sikkert. Russland kan for eksempel bruke opprustningen og troppeforflytningen på grensa til å legge press på Ukraina og Vesten, uten at de har reelle planer om å angripe.

FORSKER: Seniorforsker ved FFI Tor Bukkvoll mener Russland kan være i gang med å planlegge et angrep på Ukraina, men at det er langt fra sikkert.

Andre motiv

I tillegg kan advarselen fra Ukraina også være et forsøk på å sikre seg ytterligere støtte fra Vesten.

– Både Russland og Ukraina spiller i forhold til vestlige politikere og vestlig opinion, sier Bukkvoll.

– Ukraina ønsker jo at Vesten skal være enda strengere og hardere i sanksjonene mot Russland. Så det kan være det er en instrumentell greie her. Men det kan det også være på russisk side.

Les mer: Putin: – Vesten eskalerer situasjonen

Military Times påpeker at varselet fra Ukraina kommer samtidig som forholdet mellom Hviterussland og EU og Vesten har tilspisset seg. Hviterussland, en russisk alliert, anklages av EU for å flydd inn flere tusen migranter fra Midtøsten og fått dem til å forsøke å krysse grensen til Polen. Hviterussland selv hevder at EU snur ryggen til flyktninger i nød.

Bukkvoll mener på sin side at andre ting kan ligge bak det som utspiller seg mellom Ukraina og Russland. Han peker på at Tyskland nylig har sagt foreløpig nei til å ta i bruk rørledningen Nord Stream II, som skal frakte russisk olje og gass rett til Tyskland via Østersjøen.

– Nord Stream II så ut som om det skulle gå i Moskvas retning. Og så plutselig ville ikke Tyskland ratifisere den, sier Bukkvoll.

– Russland er redd for at det ikke skal bli noe av Nord Stream II, noe som ville bli et betydelig økonomisk og politisk tap for Russland. Så det kan ha noe med at man nå legger press på Ukraina.

VIKTIG: Rørledningen Nord Stream II har blitt satt på hold av Tyskland. FFI-forsker Tor Bukkvoll ser ikke bort fra at det kan påvirke Russlands oppførsel overfor Ukraina. Bildet fra november i år viser et skilt av rørledningen i den tyske byen Lubmin, der Nord Stream II møter fastland.
Powered by Labrador CMS