Joint viking
FLF-sjefen: – Kan aldri få nok av styrker
INDRE TROMS (Forsvarets forum): Finnmark landforsvar har tatt samarbeidet med finnene et steg videre. De storstilte planene for den planlagte Finnmarksbrigaden kan gjerne bli større, mener Jørn Qviller.
På toppen av skytefeltet på Setermoen jobber finner og nordmenn i skjønn forening. Som en del av blått lag, altså den gode siden, under øvelsen Joint Viking, skal de beskytte luftrommet.
Den finske bataljonen fra Rovaniemi har med seg luftvernet RBS-70, som har en rekkevidde på rundt åtte kilometer.
Det er en mellomting av det Finnmark landforsvar har fra før i Piorun, og kampluftvernet de skal få i fremtiden når avdelingen bygges opp til Finnmarksbrigaden.
– Det er første gang vi har en luftvernavdeling underlagt oss. Dette er veldig viktig for dem og for oss. Vi skal vi ha et luftvernbatteri, så dette er god trening for oss å få den erfaringen, sier sjefen for Finnmark landforsvar, Jørn Qviller.
Han venter det nye kampluftvernet først om noen år, men oppbyggingen av avdelingen har startet.
Tar samarbeidet videre
At Norge og Finland øver sammen, er ikke noe nytt. I den sikkerhetspolitiske situasjonen, med en felles nabo i Russland som har gått til krig mot et annet naboland, Ukraina, har landene naturlig nok blitt tettere allierte.
– Samarbeidet er veldig bra. Vi har jo øvet med Finland ganske mye de siste tre årene. Så ser vi at finnene trenger å lære seg Nato-prosedyrer, men vi blir stadig bedre kjent med hverandre, sier Qviller.
Det gjelder både på personlig plan, men også med utstyr og materiell.
– Det er ikke gjort over natten. Det er jo ting som må etableres over tid. Særlig for samband og teknologisk utstyr som man har anskaffet på hvert sitt hold. Der må man finne løsninger som kan prate sammen.
Derfor har denne øvelsen på Joint Viking i Indre Troms stor betydning.
– Det er veldig viktig vil jeg si. Vi kan gjøre mye på mindre øvelser i mindre forhold, med kommandoplassøvelser, simulatorøvelser, og kartøvelser.
– Men det er jo først når vi setter alt dette sammen i store avdelinger at vi får se friksjon. Vi får erfare hvordan det påvirker med vær, med terreng, sambandsutfordringer over reelle avstander, romvær med solstorm og nordlys og hvordan styrkene faktisk opererer sammen, sier han.
Juha Kakko er kommandøren som leder den finske bataljonen. Han omtaler samarbeidet med FLF som enkelt, men viktig.
– Vi har ikke for mange tropper eller styrker. Så selvfølgelig er det viktig med dette samarbeidet. Og om nødvendig kan vi jobbe og kombinere våre felles styrker.
– Hva har Nato-medlemskapet betydd i praksis?
– Det var tett samarbeid før, men nå er vi en del av klubben. Det gjør dette lettere og viktigere å trene sammen.
Kan gire opp brigade-utvidelsen
Det er planlagt en massiv innsats for å få Finnmark landforsvar til å bli en brigade. På det snaue året etter at Forsvarsløftets plan for brigaden ble presentert, gjenstår det meste enda.
– Det er jo ingenting fysisk som har skjedd dette året. Det vi bygger opp nå er det som er bestemt tidligere for Finnmark landforsvar. Så det er ikke feil. Brigaden skal bygges på FLF, sier Jørn Qviller.
Qviller har ikke vært med i diskusjoner om at planene for Finnmarksbrigaden må oppjusteres, og forholder seg til planen.
– Men hvis noen vil at man skal forskyve tidsplanen, så er vi klar for det. Hvis noen bestemmer at vi skal bygge opp mer, så gjør vi det. Så disse tingene skal ikke stoppe oss.
– Jeg tror vi kan bygge opp raskere hvis vi får muligheten til det.
– Vi er avhengig av at midlene kommer i tide, sånn at man kan bygge byggene, at man setter ting i bestilling så at materiellet kommer. Så skal vi gjøre vår jobb med å rekruttere.
Vil bli enda større
Han peker på at det er politiske beslutninger som er førende, men legger ikke skjul på det er rom for å la brigaden bli enda større.
– Jeg tror en offiser aldri vil si at det nok ting eller stort nok. Nå har vi en plan som går fra en brigade i Hæren til tre brigader med regimentsavdelinger i tillegg. Det tror jeg er et godt og riktig steg.
– Og så ser vi jo erfaringer fra Ukraina, hvor det er hundrevis av brigader totalt sett på russisk og ukrainsk side. Så man kan aldri få nok styrker.
At mange skal ha mye materiell, merkes i Porsanger.
– Det er vanskelig å anskaffe materiell, med lange ventetider. Også tar det tid å bygge bygg for å huse folk og få materiell inn i garasjer og så videre, sånn at det blir ivaretatt på en god måte.
– Så det er nok de to faktorene som egentlig bremser mest nå. Jeg tror materiell er kanskje den mest kritiske delen av det.
Det gjelder å henge med i timen, mener Qviller.
– Det er en krig i Europa som det skal produseres mye til, og alle nasjoner i Europa stort sett ruster opp. Så det å komme i tide og på rett side av den køen er svært kritisk.
