Forsvarsløftet som glemte familiene

Det blir snakket høyt om et historisk forsvarsløft. Det skal satses på nye båter og ubåter, mer beredskap og materiell til Forsvaret. Samtidig velger Forsvarsbygg og Sjøforsvaret å legge ned noe av det viktigste for oss som er hjemme: barnehagene.

Forsvarsfamilier er et begrep jeg har måtte lære om de siste årene. Det innebærer en hverdag av utlandsopphold, nasjonale øvelser og en partner som ofte er borte i lange perioder. Man blir dermed avhengig av et støtteapparat som forstår denne spesielle situasjonen.

Denne uken fikk vi vite at barnehagen inne på Haakonsvern skal legges ned i løpet av 2028. Året før, i 2027, skal barnehagen som ligger inne på Sjøkrigsskolen legges ned. Forsvaret velger altså å legge ned to barnehager på to år.

Støttespiller

For utenforstående kan det være vanskelig å forstå hvor preget vi blir av dette. For oss har barnehagen vært alfa og omega. Barnehagen på Haakonsvern har vært en av mine viktigste støttespillere når jeg har vært alene med alt av ansvar mens samboer har vært bortreist. De ansatte her har en unik kompetanse på hva et lite barn går gjennom når en foreldre er borte på denne måten.

I en annen barnehage har de kanskje ikke kapasitet til å bruke store deler av dagen på å snakke om hvor pappa er. På Haakonsvern ser de at dette behovet er viktig å møte. De vet også hvilken belastning det er for et barn å gå dager uten å høre stemmen til forelderen sin, og heller ikke vite når de får det.

Nettverk

Ved å legge ned disse barnehagene, forsvinner også et av mine viktigste nettverk. Foreldregruppen i disse barnehagene er folk som befinner seg i lignende situasjon.

De stiller opp, og tilbyr seg å se etter barnet ditt om du er dårlig eller har noe du skal få gjennomført. De handler for deg om du sitter hjemme med omgangssyke eller feber.

De ansatte på Skårungen har også tilbudt seg ekstra hjelp når jeg sitter hjemme med migreneanfall, eller en eksamen som gjør at jeg ikke kan hente om det skal oppstå en situasjon i barnehagen. De stiller opp, for de vet og forstår at de er blitt en del av mitt nettverk.

Gjør hverdagen vanskeligere

Når dette forsvinner, sitter man igjen med en følelse av å bli forlatt. Vi må starte helt på nytt med å bygge opp et nettverk, og samtidig begynne på nytt med å skape en trygghet og forutsigbarhet til de minste.

Jeg har sittet og hørt på Forsvaret som snakker om hvordan de skal ivareta «det kjæreste man har» når de sender folk ut på oppdrag. Men politikk handler om prioriteringer, og nå prioriteres vi som sitter hjemme bort.

Det diskuteres hele tiden om å beholde flinke folk i Forsvaret, og for å klare dette må de også beholde familiene deres. Når barnehagene på Haakonsvern og Sjøkrigsskolen legges ned, blir hverdagen for oss som er igjen hjemme litt vanskeligere, litt seigere og vi må begynne på nytt igjen.

Og derfor blir jeg nødt til å spørre; er det virkelig slik Forsvaret har tenkt å gjennomføre sitt «forsvarsløft?»

Les også:

Sjøkrigsskolen

Barnehage på Sjøkrigsskolen legges ned

FORSVARSLØFTET

Mørketallene i nord

Operation Highmast

– Det har vært et eventyr