Major Rita Elise Fjeldstad fra Troms lengter til bratte skiløyper mens hun jobber med F-35 i Washington

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Klokka på armen vibrerer 06.00 og jeg er i gang med dagen få sekunder etter. Slumring utgår for meg. Jeg starter dagen best med sterk kaffe eller en energidrikk, og dropper frokosten.

Hva er det første du gjør?

– Setter på varme i leiligheten, dusjer, hopper i uniformen og pakker en digg lunsj. Så slår jeg av flymodus på mobilen, og sjekker nyheter og sosiale medier. I helgene går jeg fra et friskt A- til et solid B-menneske og får gjerne inn ti-tolv timer herlig søvn hver natt.

Når starter arbeidet?

– Jeg starter senest 07.00, slik at jeg rekker å få unna møter og avklaringer med mine kollegaer i Norge, med tidsforskjellen fra USAs østkyst tatt i betraktning. Jeg er mest effektiv tidlig på dagen, og det er ofte god arbeidsro i kontorlandskapet på morgenene.

Pensko eller feltstøvler?

– Trekker jeg det litt langt ved å si at feltstøvlene passer til alt, eller? Jeg digger feltstøvlene med tykke ullsokker. Året rundt.

Pumpe jern eller løpe maraton?

– Før treningssentrene ble covid-stengt ville svaret helt klart vært å pumpe jern. Siden jeg har til gode å gjennomføre et maraton, går jeg for selvvalgt alternativ 3: Ski på beina på vei oppover. Bratt oppover. På toppen venter spektakulær utsikt, en god matpakke og en skryteselfie som går rett ut på insta-story.

Beste triks for velferd på øvelse?

– Jeg er ikke på feltøvelse spesielt ofte, så det spørs vel om jeg har noen triks å komme med. Men velferd for meg er å ha en bra makker med skikkelig godt humør.

Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Min erfaring med landene jeg så langt har jobbet med, er at «kulturkrasjene» blir mindre og færre når vi har felles mål og oppdrag. Dette svaret synes selv jeg ble i tørreste laget, men jeg kommer ikke på noe krasj. Jeg lover å ta kontakt med Fofo hvis jeg skulle komme opp i noe moro i tiden fremover.

Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– FR vil jeg helst dele med noen som lar meg gå fra måltidet fylt av inspirasjon. Jeg velger derfor president i Norges Fotballforbund, Lise Klaveness. Hun er modig, tydelig, skarp og reflektert. Ei stødig, rå dame og et skikkelig forbilde. Og i tillegg er hun jurist, som meg. Jeg tenker hun kan få hele FRen, faktisk.

Smartklokke – yay or nay?

– Det blir et stort YAY fra meg. Jeg er en pulsklokkejunkie og elsker å følge med på alt fra treningsbelastning til søvregistrering. På jobben er vi en liten gjeng som har samme sportsklokke, og vi konkurrerer litt om å ha den beste søvnregistreringen. Klokka motiver meg og gjør at jeg får økt treningsglede. Et stort NAY fra min side er imidlertid å få varslinger fra mobilapper rett på smartklokken. Jeg synes slike varsler avbryter og forstyrrer fokus. Det er jo kjekt å ha tilgang til et hav av informasjon, men bare når jeg velger å oppsøke den.

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– For min arbeidsplass får jeg lyst til å svare at den største utfordringen er det som kalles «the new normal» etter pandemien. Det er både frustrerende og ofte komisk å møte arbeidshverdagen under stadig omstilling til en virtuell arbeidshverdag. Antall ganger jeg hører eller sier frasen «-can you hear me now?» eller «-you're on mute», i løpet av en arbeidsdag, er nærmest uendelig, hehe. Litt mer alvorlig er kanskje sosiale- og mellommenneskelige faktorer ved hjemmekontor. Jeg tror man mister mange gode samtaler, relasjonsbygging, sparring og kollegialt samhold i denne nye, normale hverdagen. Forsvaret generelt har nok ikke jeg god nok oversikt over til å gi et godt svar på hva som er den største utfordringen. Likevel er inntrykket mitt at tilgang på kvalifisert personell er en utfordring som kanskje mange avdelinger kjenner seg igjen i.