Nyheter
EU-vedtak om nye sanksjoner mot Russland: – Vi har ventet på dette
Det er enighet på EU-toppmøtet om en 19. sanksjonspakke mot Russland. – Dette har vi ventet på, sier Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kom torsdag til EU-toppmøtet i Brussel. Her sammen med EU-president Antonio Costa.
Foto: Francois Walschaerts, AP, NTB
Zelenskyj var selv på plass på toppmøtet i Brussel torsdag morgen. Han hilser de nye sanksjonene velkommen.
Også USA innførte natt til torsdag sanksjoner mot Russlands største oljeselskaper Rosneft og Lukoil.
– Dette vil øke presset på Putin om å stoppe krigen, sier Zelenskyj.
– Løkken rundt halsen
EUs 19. sanksjonspakke omfatter blant annet straffetiltak mot ytterligere 117 skip i den såkalte russiske skyggeflåten og et forbud mot import av russisk flytende naturgass (LNG).
Også den russiske finanssektoren rammes.
– Dette handler om å frata Russland muligheten til å føre denne krigen, sier EUs utenrikssjef Kaja Kallas på vei inn til toppmøtet.
– Vårt budskap til Zelenskyj er at nå legger vi løkken rundt den russiske økonomien og strammer til, uttalte en høytstående EU-diplomat i forkant av toppmøtet.
Både Russland og Kina har kritisert sanksjonene mot den russiske oljesektoren.
– Vårt land har utviklet en sterk immunitet mot vestlige sanksjoner, sier en talsperson for russiske myndigheter.
Kina mener på sin side at sanksjonene ikke har grunnlag i folkeretten.
Strid om EU-lån til Ukraina
En annen stor sak på toppmøtet er å ta opp et EU-lån på 140 milliarder euro til Ukraina med sikkerhet i midler fra den russiske sentralbanken som ligger fryst i europeiske banker.
Men særlig Belgia er kritisk, ettersom mange av de rundt 300 russiske milliarder euroene ligger i den belgiske finansinstitusjonen Euroclear.
Belgia frykter at tilliten til banken kan rase som et korthus om overføringer ikke er sikre.
– Det er en stor risiko. Vi kan rammes av enorme skadekrav, sier statsminister Bart De Wever.
For at Belgia skal si ja, må tre krav innfris, sier De Wever:
* Alle EU-land må si ja til å dele risikoen
* Dersom pengene må betales tilbake, må alle land bidra
* Fryste russiske midler i andre EU-land må brukes.
Bedre byrdefordeling
Det er også andre tekniske problemer rundt dette. For eksempel at frysen bare gjelder for et halvår av gangen. Alle vedtak om å forlenge frysen må fattes enstemmig.
Hittil har kun avkastningen av midlene – drøyt 30 milliarder euro i året – blitt sendt til Ukraina.
– Vi må bruke de russiske midlene mer effektivt. Ukraina trenger pengene nå, sier en annen EU-diplomat, som peker på at dette også vil sikre en bedre byrdefordeling ettersom det er EU som vil stå ansvarlig for lånet.
I dag står bare fem EU-land for rundt halvparten av EU-støtten til Ukraina.
Trumps kompromiss
Zelenskyj er på en rundreise i Europa etter møtet med USAs Donald Trump i Washington i forrige uke.
Onsdag kom han også på snarvisitt til Norge. Der ble han møtt av statsminister Jonas Gahr Støre og et løfte om ytterligere 1,5 milliarder kroner til gasskjøp for å sikre strøm og varme i Ukraina i vinter.
Trump mener at Ukraina-krigen må fryses langs dagens frontlinje i Donbas-regionen øst i Ukraina. Deretter må partene forhandle seg fram til en endelig løsning.
I Oslo uttrykte Zelenskyj støtte til Trumps kompromiss.
– Jeg syns det er et godt kompromiss, men er ikke sikker på om Putin vil støtte det. Det sa jeg til presidenten, sa Zelenskyj på Gardermoen, med henvisning til president Trump.
Også EU har gitt tommel opp for kompromisset.
