En ledestjerne har sluknet

Joachim Holmboe Rønneberg har gått av sin siste vakt. 21. oktober døde han hjemme i Ålesund 99 år gammel. Nå er alle veteranene som mottok Norges høyeste heder, Krigskorset med Sverd, for sin innsats under Den andre verdenskrig borte. Men han etterlater seg en arv og et minne som mange vil bære videre. Foran rådhuset i Ålesund er Joachim Rønneberg hedret med et monument som ble avduket av prinsesse Astrid fru Ferner, og på minnesmerker og i museer rundt om i verden finner vi Rønnebergs navn.

I 2011 kom hans egen historie mellom to permer da Gunnar Myklebust fikk beskrive Tungtvannssabotørens opplevelser. Her møter vi speideren som med fortvilelse ser at hans land er blitt okkupert. Joachim må gjøre noe, og i 1941, 21 år gammel, går ferden over Nordsjøen til England for å ta opp kampen mot okkupasjonsmakten. I sitt avskjedsbrev til mor og far skriver han:

«Måtte den dagen ikke bli alt for fjern – for den kommer må vi være overbevist om – da solen går opp over et frihetens Norge»

I London møter han kaptein Martin Linge som ser hva som bor i den unge karen fra Ålesund. Linge rekrutterer han til sin avdeling, Norwegian Independent Company No. 1. Det var en britisk spesialavdeling som bestod av norske frivillige. Senere skulle avdelingen bli kjent som Kompani Linge. Både Linge og britiske offiserer er imponert over Rønnebergs innsatsvilje og klokskap. I sin første britiske tjenesteuttalelse blir han omtalt som den fødte leder og beskrives som en soldat med et klart hode, er svært praktisk anlagt og har bedre dømmekraft og gjennomføringsevne enn hans unge utseende tilsier. Snart blir han instruktør. Selv vil han svært gjerne tilbake til Norge for å gjøre en innsats der.

Muligheten får han i 1943, tungtvannscellene på tungtvannsfabrikken på Vemork ved Rjukan må ødelegges. Han blir leder for gruppen som får oppdraget, et oppdrag som synes å være umulig. De lykkes 100 prosent. Ikke ett skudd blir løsnet.

Rønneberg fremhevet aldri seg selv. I hans fremstilling var det en laginnsats. 

Rønneberg fremhevet aldri seg selv. I hans fremstilling var det en laginnsats

De bare gjorde den jobben de var satt til – og de hadde flaks. I Rønnebergs beskrivelse var den 500 kilometer lange flukten gjennom okkupert land, bare en lang fantastisk skitur. Det var en av krigens mest krevende og spektakulære operasjoner. Den ble en suksess også takket være Rønnebergs lederskap, et lederskap tuftet på menneskeverd og troen på livet. Flere av hans beslutninger under operasjonen blir løftet frem som forbilde på godt militært lederskap ved våre krigsskoler.

Sprengningen på tungtvannsfabrikken var en britisk operasjon med norske spesialsoldater. I mappen til Rønneberg skriver John S. Wilson, sjef for Special Operations Executive (SOE) Scandinavian Section og dermed også sjef for Kompani Linge:

«Jeg har alltid blitt imponert over den omtanke og grundighet han utfører de oppgaver han blir pålagt»

For Rønneberg ble England redningen i en vanskelig tid, og han så på øyriket som sitt andre hjemland. Bare noen få dager før han døde snakket prinsesse Ann om den snart 100 år gamle sabotøren under en middag for spesialstyrkene i London. I 2013 hedret britene Rønneberg for innsatsen under krigen med å overrekke ham et av flaggene som vaiet over parlamentet 8. mai 1945. Han deltok på flere veteranturer og for oss i Forsvarets forum var det en overmåte stor opplevelse å få reise tilbake til Skottland i 2012 sammen med Rønneberg.

Det ble hans siste besøk på de stedene hvor han en gang var instruktør og han selv trente for den krevende operasjonen på Rjukan. I en skog fant han frem til det stedet hvor han i 1943 mottok Krigskorset med Sverd av kong Haakon. Det største minnet var nok likevel markeringen på Edinburgh Castle. På vår vei hjem måtte vi få med oss lørdagens festforestilling av The Royal Edinburgh Military Tattoo og Hans Majestet Kongens garde. Garden hadde akkurat avsluttet sitt innslag da en spotlight ble rettet mot Joachim Rønneberg og krigshelten ble presentert. 12 000 tilskuere reiste seg og applauderte. Markeringen ble avsluttet med at 3. Gardekompani sang fedrelandssalmen Gud signe vårt dyre fedreland før de marsjerte ut. En uforglemmelig opplevelse.

12 000 tilskuere reiste seg og applauderte. Markeringen ble avsluttet med at 3. Gardekompani sang fedrelandssalmen Gud signe vårt dyre fedreland før de marsjerte ut

Etter krigen forlot Joachim Rønneberg Forsvaret og ble journalist ved NRKs distriktskontor i Møre og Romsdal. Men interessen og engasjementet for et sterkt og godt forsvar hadde han helt til det siste. Han hadde sine meningers mot og tok bladet fra munnen når det var nødvendig. Budskapet var: Vår frihet er ikke gratis. Norge trenger et forsvar ­– et sterkt forsvar – et godt forsvar. Han tok mange ganger til orde mot det han så på som en nedbygging av Forsvaret. Han stilte gjerne opp der han mente han kunne bidra. Han var særlig opptatt av verneplikten. Under en middag i Special Forces Club i London fortalte han om sine opplevelser under krigen til noen norske vernepliktige soldater. Da omtalte han verneplikten som grunnmuren i  vårt forsvar. Er den svak, kan det få store konsekvenser. Han var en forsvarer av Heimevernet og han fulgte våre spesialsoldater med stor interesse.

Ved Joachim Rønnebergs bortgang er en ledestjerne sluknet, forsvarssaken har mistet sin mest betydelige talsmann og Norge har tapt en av sine største sønner.

Takk for god vakt, Joachim!