En tidligere offiser i Heimevernet (HV) har saksøkt staten for ugyldig oppsigelse og gjengjeldelse.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Saken pågikk i åtte dager i Oslo tingrett. Saksøker og staten stilte med 20 vitner hver, til sammen 40 vitner.
Ifølge vitner som staten har ført, var det ingen særlige problemer knyttet til arbeidsmiljøet på avdelingen før offiseren tiltrådte august 2021.
– I begynnelsen lugget det litt, som forventet. Det
er en slik type lugging som går seg til, men det gjorde det ikke. Jeg synes det
ble verre og verre. Det ble mer lukkede dører, mer roping i gangene og stemningen
ble gradvis dårligere, fortalte ett av vitnene.
Uenighet rundt penger
Offiseren sa i retten at hen høsten 2021 valgte å omfordele pengene HV-distriktet hadde til øvelser, ettersom det var misnøye fordi enkelte ansatte mente de var skjevt fordelt.
Ifølge offiseren hadde en mellomleder hatt ansvaret for fordelingen av tilleggene de ansatte fikk i forbindelse med øvelser, og at pengene da ofte endte opp i denne mellomlederens seksjon.
– Vedkommende hadde en årslønn på 1,2 millioner kroner, selv om
grunnlønnen var 650.000 kroner. Det var en skjevfordeling som måtte rettes, sa offiseren.
Offiseren bestemte seg for å endre fordelingen av øvingstilleggene.
Mellomlederen anklaget da saksøker og en personalleder for å bryte reglene ved å godkjenne en slik endring uten at en virksomhetsleder var med. Ifølge instruksen offiseren hadde fått fra HV-ledelsen, ble imidlertid reglene overholdt.
Offiseren tok med seg mellomlederen, personallederen og en annen offiser til sitt kontor. Der fortsatte mellomlederen bare med anklagene, ifølge offiseren.
Ifølge vitnene som var til stede, løftet offiseren fingeren opp mot ansiktet til mellomlederen og ba vedkommende om å gi seg.
– Jeg var ikke i nærheten av å være fysisk, sa offiseren i retten.
Mellomlederen varslet om saksøker 18. oktober 2021 til Forsvarssjefens internrevisjon (FSJ IR), blant annet for å være aggressiv og truende. FSJ IR sendte varslene til advokatfirmaet Haavind. De konkluderte med at det ikke var hold i påstandene til mellomlederen.
– Det synes jeg er rart, sa mellomlederen i retten.
Tekstmelding om murring i gangene
Før en stor øvelse høsten 2021, planla offiseren å bruke øvelsestimer istedenfor øvelsesdøgn for å beregne de ansattes arbeidstid, noe som innebærer mindre utbetaling til de ansatte.
Mellomlederen sa da fra til sin arbeidstakerorganisasjon, som tok saken videre til nivået over offiseren. To offiserer med høyere grad enn saksøker ga ham råd om å endre arbeidstiden til øvelsesdøgn, noe som skjedde.
– Det at avdelingen ikke klarte å legge dette bak
seg i form av støy, er en annen bit av dette. Saksøker ble gitt et råd om å endre,
ikke instruert, sa en av offiserene i retten.
At noen med høyere grad kommer og «overkjører» offiseren, mente et av vitnene undergravde offiserens autoritet.
– Siden lovligheten var sjekket ut, kunne man
stått i konflikten og det hadde gått helt fint. Det er ikke uvanlig i andre
avdelinger at man praktiserer en blanding mellom øvelsesdøgn og øvelsestimer, sa vitnet.
I februar 2022, noen dager før det kom et varsel fra verneombudet om et generelt dårlig arbeidsmiljø i avdelingen, kom det en tekstmelding til en av offiserens nærmeste like før et allmøte.
I tekstmeldingen stod det følgende: «Dersom du er interessert i hva som murrer i gangene, så handler det om penger».
Saksøker ble også oppfordret til å være ydmyk og legge seg flat.
– Jeg ble opprørt over at dette kom som en Signal-melding. Er dette en ryddig måte å gjøre dette på? spurte saksøker i retten.
Signal er en kryptert meldingstjeneste, som gjør at meldinger ikke kan spores på samme måte som vanlige tekstmeldinger.
Tette bånd
Personallederen, som ble beskyldt for å bryte reglene av mellomlederen, ble ofte pekt på som roten til uroen i avdelingen av statens vitner.
Et av statens vitner beskriver at personallederen var kontrollerende, og at vedkommende beskyldte vitnet for å skulke jobb i desember 2021.
– Jeg sier til personallederen at det er korona, jeg har to
barn jeg må kunne levere. Jeg sier jeg tar dette veldig personlig. Det
er reduserte åpningstider i skoler og barnehager, det er en kjent sak, sa vitnet.
Vitnet fortalte at hen da hadde kommet sju minutter for sent på jobb.
Personallederen hadde ifølge flere vitner et tett bånd med offiseren, noe som gjorde det vanskelig for de ansatte å komme til offiseren med problemer knyttet til personallederen. Disse utfordringene fikk ikke offiseren vite om før våren 2022, etter varselet fra februar.
Personallederen vitnet selv i rettssaken, og kjente seg ikke igjen i beskrivelsene.
– I travle
tider kan jeg fremstå som kort i svarene mine, som noen kan oppleve som krast.
Den subjektive opplevelsen andre har, kan jeg ikke gjøre noe med, sa personallederen.
«Fryktkultur»
Etter varselet fra verneombudet i februar 2022, iverksatte en varslingsgruppe en faktaundersøkelse. De intervjuet 15 personer i avdelingen og konkluderte med at avdelingen ikke hadde et forsvarlig arbeidsmiljø.
– Det var flere personer som hadde det
vondt. Det var hovedinntrykket vi satt igjen med. Det var flere som hadde tårer
i øynene da de snakket med oss. De var oppriktig redd for represalier, forklarte én av personene bak faktaundersøkelsen i retten.
Ifølge vitnet var det personallederen kritikken var rettet mot. Ordet «fryktkultur» ble brukt.
Da saksøker ble forelagt funnene, fikk vedkommende ikke vite hvem som var ansvarlig for den såkalte fryktkulturen. Likevel ønsket og fikk saksøker ansvaret for å rydde opp i problemene med arbeidsmiljøet.
Saksøker iverksatte tiltak som å kontakte Forsvarets bedriftshelsetjeneste, stressmestringsteam og konflikthåndtering i løpet av våren 2022. Likevel bedret ikke arbeidsmiljøet seg, ifølge flere vitner.
– Folk ventet på at det skulle skje ting, sa et vitne.
Fra tynnslitt til ingen tillit
Den 20. juni var det et møte mellom offiseren, generalmajor Elisabeth Michelsen og offiserens nestkommanderende. Michelsen var offiserens leder da hun var sjef for Heimevernet.
Michelsen er i dag leder for en gruppe som følger opp og støtter Forsvarets arbeid mot mobbing og seksuell trakassering.
I møtet diskuterte Michelsen og offiseren gjenopprettingen av arbeidsmiljøet. I møtet uttrykte Michelsen at offiseren fortsatt hadde hennes tillit, men at den var tynnslitt.
I en felles e-post til avdelingen samme dag skrev Michelsen at saksøker fortsatt skulle ha ansvaret for å reparere arbeidsmiljøet. I dagene mellom 20. juni og 24. juni skjer det fem ting som gjør at Michelsen ombestemmer seg:
En av Michelsens nære kolleger snakker med tre av de ansatte under mellomlederen som var tett med saksøker. De forteller at de ikke har det bra, ifølge den nære kollegaen til Michelsen.
Mellomlederen, som var misfornøyd med fordelingen av øvingsmidler, forteller til Michelsen at hen ikke orker mer og vil slutte i Heimevernet.
Verneombudet opplyser til Michelsen at det har kommet inn flere arbeidsrelaterte sykemeldinger. Alle sykemeldingene kom etter 20. juni og Michelsens e-post til avdelingen.
En områdesjef i Heimevernet sender en SMS til Michelsen hvor hen uttrykker en bekymring for interne forhold i avdelingen.
Saksøker tar kontakt med en gammel kollega, som jobbet sammen med Michelsen, og fortalte om en vanskelig situasjon, noe Michelsen fikk høre fra en annen person og oppfattet som mistillit.
– Summen av alt var at tilliten var ikke der mer. Jeg
hadde ingen tro på, med utfordringene som var der med illojaliteten, at
saksøker kunne lede avdelingen gjennom disse utfordringene, forklarte Michelsen i retten.
Fire og en halv måned
Offiseren ble ikke informert om noen av disse forholdene før hen ble fratatt stillingen sin 17. august 2022.
Dette var dagen før avdelingen skulle ha et oppstartsseminar i regi av offiseren. Istedenfor, på morgenen 18. august, overtok Elisabeth Michelsen kommandoen for seminaret.
På seminaret uttrykte flere at de hadde hatt det tungt på jobb det siste året, ifølge et vitne.
– Jeg tror ikke jeg har opplevd så mange sterke
uttrykk på en gang. Det var uttrykk for ubehag og frykt, sa vitnet.
Personallederen, som flere vitner pekte på som roten til uroen, deltok ikke på seminaret. Vedkommende mistet stillingen sin 19. august – to dager etter offiseren.
Også mellomlederen som var misfornøyd med fordelingen av øvelsesmidler er ute av avdelingen.
Offiseren fikk fire og en halv måned på seg fra varselet kom til Elisabeth Michelsen mistet tillit til vedkommende. Det mener offiserens advokat, Edvard Bakke, var for liten tid.
– Offiseren fikk ikke den støtten hen trengte for å snu
den kulturen, sa Bakke i retten.
Regjeringsadvokat Elisabeth Stenwig, som representerer staten, sa at offiseren ble frabeordret fordi offiseren ikke fulgte opp saken godt nok da det ble kjent at det var et dårlig arbeidsmiljø.
– Her er det ikke snakk om at det skal være et
fantastisk arbeidsmiljø, men det må ikke gå utover de ansattes helse og
avdelingens mulighet til å yte under sikkerhetsmessige situasjoner, sa Stenwig.