Refser Forsvarsbygg etter neseblod på Skjold

Det er registrert 131 nye tilfeller av neseblod i Skjold leir i Indre Troms i løpet av forrige uke, fordelt på fem kaserner. Forsvarets hovedverneombud Thomas Norman Hansen er ikke fornøyd med tingenes tilstand. 

Han trekker fram to årsaker han mener er utslagsgivende for neseblødningene. Underfinansiering og lite omsorg for Forsvarets kaserner er den ene. 

– Dette er konsekvensen av 30 år med underfinansiering. Forsvarets bygg har egentlig vært underfinansiert siden Forsvarsbygg ble oppretta i 1998. Vi vet ikke helt hva det er, men dette kan skyldes en kombinasjon av tørr luft og dårlig luftutskiftning, sier han. 

For tidlig å konkludere

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har drevet med datainnsamling for å finne ut hva neseblødningene skyldes siden oktober, på bestilling fra Hæren og Forsvarsbygg. Rapporten kommer til sommeren. 

Erlend Kroken er regional kundekontakt i Forsvarsbygg i nord og leder samarbeidet med FFI. Han sier det er for tidlig å si hva neseblødningene skyldes før undersøkelsen har kommet lenger. 

– Målingene bekrefter at lufta er veldig tørr, og langt under de referanseverdiene man ønsker. Det er målt luftfuktighet nede mot 15 prosent. Ideelt sett ønsker man at det skal være mellom 25 og 40 prosent relativ luftfuktighet i oppholdsrom. Det bekrefter at det er tørt vinterklima, som man tidligere antok, sier han. 

Kroken forklarer at det er satt opp over 100 sensorer i fem kaserner. Tre kaserner på Skjold, én i Bardufoss og én i Harstad.

– Sensorene som er satt inn måler nivået av karbondioksid, luftfuktighet, temperatur, støy og flyktige organiske kjemikalier. Det kan være rengjøringsmidler, maling, menneskelig pust eller matlagingsos, for eksempel, sier han. 

I tillegg til sensormålingene skal soldatene svare på en spørreundersøkelse hver tredje uke, og innen 24 timer om de begynner å blø neseblod. 

– Det kan være aktuelt å gjøre tiltak underveis hvis FFI mener det er nødvendig, sier Kroken. 

– For eksempel med luftfuktere? 

– Det må fagfolkene vurdere. I et veldig fuktig miljø vil en trolig få andre utfordringer, sier han videre.

Ingen enkeltårsak

Oberstløytnant Morten Skandfer, som er bedriftsoverlege i Forsvarets bedriftshelsetjeneste Nord-Norge, skriver i en e-post til Forsvarets forum at årsakene til plagene sannsynligvis er sammensatte. 

Les også

Dårlig ventilasjon på kaserne: – Det blir problematisk å leve her

– Det kan være knyttet til luftkvalitet som blant blant annet kan skyldes svak ventilasjon, for høy temperatur, tørking og oppbevaring av personlig utstyr, feil bruk av vaskemidler og bygningstekniske avvik. 

– I tillegg kan lave utetemperaturer, høyt lufttrykk og tørr ute- og inneluft påvirke situasjonen, kombinert med øvre luftveisinfeksjoner der folk bor tett på hverandre. 

Han legger til at en overvekt av tilfellene har også oppstått i innrykksperioder, i en tid med høyere fysisk aktivitet og høyere opplevelse av stress enn hva de fleste er vant med, og under værforhold mange ikke er vant med. 

– Det at plagene oppleves av folk som bor i flere, og ikke en spesiell kaserne, vurderer bedriftshelsetjenesten som at neseblødninger er ganske vanlig. I tillegg vil økt oppmerksomhet og oppfordringer om å registrere neseblødning føre til at flere henvender seg med dette, som kanskje ellers ikke ville gjort det, skriver han.

– Sklir lenger unna Forsvaret

Den andre årsaken til neseblødningene hovedverneombud Hansen nevner, er mer overordnet. Han stiller spørsmål ved hvor Forsvarsbygg er på vei.

– Vi ønsker oss et Forsvarsbygg som har omsorg for sin eneste kunde, men det virker som at de sklir lenger unna Forsvaret, med tanke på strategiske valg. Det virker som at det er viktigere for Forsvarsbygg å spare penger enn å ta vare på soldatene, sier Hansen. 

Hansen mener Forsvarsbygg nå må sørge for at arbeidslokalene og forlegningene til enhver tid innfrir kravene som er satt. 

 – Folkene skal være Forsvarets viktigste ressurs, ikke styringsmodeller og prosesser. Den prisen tror jeg vi må betale. Med måten Forsvarsbygg håndterer dette på, får man følelsen av at «jaja, da får vi bare blø neseblod, da». Det beste av norsk ungdom fortjener vel bedre enn det, sier Hansen. 

Kommunikasjonsdirektør i Forsvarsbygg Frode Vik Jensen har blitt presentert kritikken fra hovedverneombud Hansen.  

– Vi inviterer gjerne hovedverneombudet i Forsvaret til et møte for å fortelle hvordan eiendommer, bygg og anlegg i forsvarssektoren forvaltes. Utover det ønsker vi ikke å gi noen kommentarer til utspillet i Forsvarets forum, svarer Jensen i en e-post. 

Problemer flere steder

Bedriftsoverlege Skandfer skriver at neseblødninger på generell basis ikke er farlige og ikke er uttrykk for sykdom. Det er gjort noen tiltak for å bedre luftkvaliteten i opphold- og boligarealene på Skjold, opplyser han. 

Forsvarets hovedverneombud har makt til å stenge kaserner, men det er ikke gjort i dette tilfellet.

– Verneombudet kan bare stenge når det er umiddelbar fare for liv og helse. Her sier de medisinske fagfolkene at det ikke er helsefarlig med neseblod, så da forholder vi oss til det, sier hovedverneombud Hansen.

– Hvor skal Forsvarsbygg ta pengene fra? 

– Jeg mener vi har hatt en føring fra departementet som sier vi skal prioritere stridsanlegg før det vi bruker daglig. Jeg vil at vi skal prioritere der folkene er og få løftet standarden, så da får bunkersene der ingen er litt dårligere oppfølging en periode. På sikt bør man klare begge deler, sier han videre. 

Dette er ikke første gang Hansen har vært borti neseblod-problematikken. I 2022 kom det rapporter om tilfeller fra kaserne Halka i Porsangmoen leir. 

Hansen sier også at de så at folk brukte lenger tid enn normalt på å bli friske. Forskjellen er at Halka-kaserna skulle pusses opp, og soldatene kunne flyttes til andre kaserner. 

På Skjold er det registrert neseblodtilfeller på flere kaserner. 

– Så sier legen at det ikke er helsefarlig, men det er jo unødvendig. Kaserna er et sted der du skal drive restitusjon og slappe av. Det blir dårligere operativ evne, og kanskje færre kommer gjennom tjenesten, sier hovedverneombudet.