Debatt
Nytt om navn
Meninger
USAs udemokratiske militarisme
Demokrati uten sivil kontroll over militæret er utenkelig. Dersom det militære lederskapet overstyrer de folket har valgt, så erstatter militært styre folkestyret.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Men hva skjer hvis folket velger udemokratiske politikere til å styre statsapparatet og militæret?
Det kan gå galt av sted, noe det ettertrykkelig gjorde da Donald Trump og hans krigsminister Pete Hegseth samlet hele USAs militære lederskap for intimidering og ideologisk indoktrinering i Quantico, Virginia denne uken.
La oss imidlertid glemme Quantico et øyeblikk og fokusere på det grunnleggende: et militærvesen må ha et verdigrunnlag.
I et demokrati må dette på sentrale punkter sammenfalle med verdigrunnlaget for samfunnet det skal forsvare, uten at verdigrunnlagene trenger å være identiske.
Militærets verdigrunnlag bør være så pass vidtfavnende og fleksibelt at bredden i de ulike mulige politiske styringskonstellasjoner fanges opp.
Bare slik kan Forsvaret bli et militærvesen for hele nasjonen, ikke bare for én dominant fraksjon. Nettopp Forsvarets integrering i samfunnet og det politiske forblir et stort og uavklart spørsmål, som spesielt militær-sosiologer som Huntington òg Janowitz har gått i dybden på.
Noe forblir imidlertid sikkert: et verdigrunnlag får aldri blitt fullstendig apolitisk. Det må fremme noen dyder og handlingsmåter, og også fordømme noen typer adferd.
Så lenge militærets verdigrunnlag omslutter og inkorporerer hele det politiske spekteret som skal styre det, vil Forsvaret kunne operere med en tilnærmet apolitisk lojalitet til det til en hver tid politiske lederskap.
Det er nettopp denne strikken som har røket i USA nå.
En ytterliggående og reaksjonær MAGA-bevegelse har overtatt regjeringsmakten. MAGAs verdigrunnlag, ethos, profesjonsetikk og normer ligger til høyre og utenfor det nokså konservative verdigrunnlaget det amerikanske forsvaret har vært tuftet på.
Det er det som skjedde i Quantico, glipen i verdier mellom MAGA og militæret søkes lukket. MAGA-krigsministeren er misfornøyd med krigerkulturen i kampstyrken.
Hegseth vet at mange i det øverste militære lederskapet ikke deler de verdiene og normene han og Trump står for. De må derfor tas i skole og bes reorientere sitt verdigrunnlag eller forlate forsvaret. Slik har USA nå fått en nyvunnen udemokratisk militarisme.
Og den er udemokratisk i dobbel forstand. For den hegner om udemokratiske verdier, samtidig som den mistenkeliggjør og ekskluderer de som støtter det Demokratiske partiet.
Mindretallets rettigheter tilsidesettes. Tenk at ett av landets to partier æreskjelles og eksluderes fra det nye ‘vi’-et som søkes etablert i USAs forsvar?
Et forsvar som forsøkes dratt utenfor sitt eget og samfunnets verdigrunnlag?
Folk i salen i Quantico må ha holdt på å sprekke. For tenk deg hvordan disse offiserene i Quantico opplevde seansen. De har levd et helt liv i et tilnærmet militært meritokrati. Der hvem du er, og hva du mener (fremfor alt politisk), er underordnet din evne til å løse oppdrag og tjenestegjøre for nasjonen.
Dette militære meritokratiet har de trodd fullt og helt på, uten at vi objektivt trenger å slå fast hvorvidt det virkelig er et meritokrati fullt ut.
På US marines sin hjemmebase ble offiserene kalt inn fra hele verden og «linet» opp som en slags militær kulisse. Marinekorpsets fremste verdier og ordspråk forvitret rett foran dem. Her var det ikke lett å beholde troen (Sempre fi!), og noen ble etterlatt på slagmarken, nemlig offiserer på venstresiden som kanskje synes representativitet i det militære er et pluss.
Foran dem på scenen står den nye krigssjefen, en kjekkas og middelmådig eks-offiser som ikke evnet å avansere høyt i det meritterende systemet de setter så høyt.
Hegseth snakker til dem ovenfra og ned. Fedme er svakhet, og skjegg er lite propert utenfor spesialstyrkene. Han forklarer alt som er feil med institusjonen de har viet sitt liv til. Og alle i dette publikum kjenner mange folk som har gitt sitt liv i kamp, i troen på nasjonen og institusjonens verdigrunnlag.
Hegseth derimot forsvant ut av forsvaret og valgte høyreorientert frokost-TV isteden.
Nå belærer han dem om deres virke, ethos og æreskodeks. Han forklarer at de som ikke er enig i hans og Trump-administrasjonens opplegg bør ta offisershatten sin og gå. Han går i rette med offisersstanden som profesjon, fra en posisjon blottet for troverdighet, men spekket med nyvunnen makt. «When I am king, you will be first against the wall», synger Radiohead.
Uten Trumps kontroversielle utnevnelse til forsvarsminister ville Hegseth fortsatt fjollet på frokost-TV. Han skylder Trump alt, og krever samme servile holdning han har til sin sjef og velgjører av alle i det militære lederskapet.
Bildene fra Quantico viser et stort antall misfornøyde, trolig sjokkerte og desillusjonerte (i hovedsak) menn. De fleste av dem har nok nå en sterk svekket tro på idealet om en meritterende apolitisk kampstyrke som tjener vekslende regjeringer.
Men de holder maska greit. Innsigelse og oppsigelse går ut på det samme. Ingen reiser seg og går. Slik innkasserer Trump-administrasjonen gjennom utpressing et ferniss av ‘stilltiende aksept’ for sin reaksjonære militærkultur-revolusjon.
De i publikum som ikke skjønner alvoret i det som foregår, er de som i realiteten burde sagt opp. De som tenker at ‘ja, sjefen har talt. Nå skal vi ta vårt nyervervede krigerske ideal og sette det på utstilling i Chicago, Portland, DC og LAs gater’.
Verdens mektigste militærmakt søkes brukt mot til dels konstruerte indre fiender, som sympatiserer med den lovlige valgte opposisjonen. I USA ser vi nå hvilken demokratisk krise det utgjør når det styrende politiske sivile maktapparatet og militærets verdigrunnlag grunnlag ikke lenger overlapper og er kompatibelt.
Det et en helt hinsides foruroligende og alvorlig situasjon vi, og de, står i. For Norges bilaterale forsvarssamarbeid med USA vil over tid bli mer krevende om deres verdigrunnlag skulle forlate det demokratiske, slik talene i Quantico skisserer. Det er vanskelig å beholde troen, og roen.