Dropper Taiwan – men vil ha tilgang til Grønland

Det amerikanske forsvarsdepartementet kom fredag med en ny nasjonal forsvarsstrategi, som vender blikket mot USAs rolle i sine nærområder, «narkoterrorister» og mindre mot Europa. 

Forsvarsminister Tore O. Sandvik snakket om den strategien under et foredrag på Oslo Militære Samfund mandag. 

Der sa han at den nye strategien er i tråd med Trump-adminstrasjonens tidligere politikk og retorikk, og innebærer en forskyvning av amerikansk ressursbruk for å i større grad fokusere på USAs hjemmeforsvar og inn mot Stillehavet.

– USA vil fortsatt stille med kritiske kapabiliteter, men i mindre omfang enn tidligere, i takt med at Europa tar større ansvar selv. Denne strategien tar på alvor at en stadig mindre andel av jordas befolkning bor i Vesten, og at Asia utgjør en stadig større andel av jordas befolkning. Det betyr noe politisk, økonomisk og militært, sa forsvarsministeren. 

Forsvarsstrategien publiseres hvert fjerde år. Den forrige var det Biden-administrasjonen som utarbeidet i 2022. 

Da kom amerikanerne blant annet med lovnader om å «støtte Taiwans asymmetriske selvforsvar», mens det ikke nevnes noe om støtte til den selvstyrte øya i år. 

Fire prioriteringsområder

Denne gang er det fire punkter som er listet opp som framtidige prioriteringer: Forsvar av hjemlandet, avskrekking av Kina, økt byrdefordeling og løfte USAs forsvarsindustri. 

Dette er punktene: 

• Forsvare det amerikanske hjemlandet
  

Her står det at USA ønsker «aktivt og fryktløst» å forsvare USAs interesser på tvers av den vestlige halvkule. 

Her nevnes også Grønland slik: «Vi vil garantere amerikansk militær og kommersiell tilgang til nøkkelområder, særlig Panamakanalen, Amerikagolfen og Grønland.» 

Grønland er til sammen nevnt fem ganger i dokumentet. Forsvarsminister Sandvik sier likevel situasjonen er i et bedre spor enn tidligere. 

– Arctic Seven, som vi kaller det, har lagt opp et rammeverk, der vi ønsker at Nato skal ta større ansvar for det som skjer i nord. Det viktigste nå er anerkjennelsen av at Arktis er viktig, sier forsvarsministeren til Forsvarets forum. 

• Avskrekke Kina i Indo-Stillehavsregionen gjennom styrke, ikke konfrontasjon

Departementet vil etablere et bredere spekter av militær-til-militær-kommunikasjon med det kinesiske forsvaret. Særlig vil USA legge vekt på å støtte strategisk stabilitet i forholdet til Beijing, samt «generell demping av konflikt og de-eskalering». 

Det står også at USA vil etablere et sterkt nektelsesforsvar langs First Island Chain (FIC), som består av Kurilene, Japan og Ryukyu-øyene, Taiwan, nordlige Filippinene og Borneo. Til sammen danner disse øyene en lang kjede som strekker seg fra Kamtsjatkahalvøya i nordøst til Malayahalvøya i sørvest.

• Øke byrdefordelingen med USAs allierte og partnere

Her gjentar departementet det som har vært et kjent standpunkt fra USAs side: Europa skal ta hovedansvaret for sitt eget konvensjonelle forsvar, og  sikkerhetstruslene kontinentet står overfor, med mer begrenset amerikansk støtte. 

USA

Trur samarbeidet i Arktis består: – Dette her er Homeland Defence

Dette skal oppnås i tett samarbeid, blant annet gjennom å «utnytte Nato-prosesser», og å redusere hindringer innen handel av forsvarsmateriell. 

• Gi et kraftig løft til USAs forsvarsindustrielle base 

Det amerikanske forsvaret skal styrkes, ifølge strategien. Produksjonskapasitet skal bygges, innovatører styrkes og teknologiske nyvinninger som kunstig intelligens (KI) skal brukes mer. 

Samtidig er det et uttalt mål å «utnytte allierte og partneres produksjonskapasitet, ikke bare for å dekke egne behov, men også for å stimulere dem til å øke forsvarsutgiftene og raskest mulig kunne stille med flere styrker.»

Konsekvenser for allierte

Det kostbare missilforsvarsprosjektet Golden Dome, narkoterrorister og sikring av USAs grenser, samt Monroe-doktrinen og at ikke-samarbeidsvillige stater, og Canada og land i Sør-Amerika, kan oppleve konsekvenser som Venezuela-operasjonen Absolute Resolve, er også listet som eksempler på hva Pentagon ønsker å legge vekt på i tiden som kommer. 

Samtidig står det også i strategien at «departementet ikke lenger vil la seg avlede av intervensjonisme, endeløse kriger, regimeskifte og statsbygging», er skrevet i introduksjonen. 

LES OGSÅ:

Taiwan-spesial

Slik kan Taiwan unngå krig

Meninger

Me er i 1938 – og me kan ikkje opptre som om me var i 1991

Taiwan-spesial

Kinas hybridkrig