Meninger
En helseplan som svikter der behovene er størst
Mange veteraner faller mellom to stoler, fordi kommunen ikke har kompetanse og spesialisthelsetjenesten ikke har plass.
HELSE: Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap), da han holdt helsetalen 2026 på Drammen sykehus.
Foto: Ole Berg-Rusten, NTB
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre lover i «Vår helse 2030», kortere ventetider, mer samhandling og en sterkere offentlig helsetjeneste. Gode ambisjoner, men innen psykisk helse og rus – der behovet er størst, ventelistene lengst og konsekvensene av manglende hjelp mest alvorlige – er planen for vag.
For veteraner, og andre yrkesgrupper som bærer tunge inntrykk i tjeneste for fellesskapet, er det ikke lovord som redder liv, men faktiske behandlingsplasser og fagfolk med riktig kompetanse.
Den store flaskehalsen
Når mennesker endelig er motivert for behandling, kan måneder med ventetid raskt ta fra dem motet. Slik situasjonen er i dag, er det for få døgnplasser, nok polikliniske behandlingstilbud og tilstrekkelig kapasitet innen rus og psykiatri i hele landet.
Det hjelper lite å love kortere køer når helsetjenestene samtidig bygges ned, fordi man mangler personell og kompetanse. For veteraner – som ofte trenger langvarig, traumebehandling – er dette kritisk.
Mange faller mellom to stoler, fordi kommunen ikke har kompetanse eller spesialisthelsetjenesten ikke har plass. Dette er ikke unikt for veteraner, men de rammes hardt.
Kompetanse forsvinner
En helsetjeneste uten nok fagfolk er en helsetjeneste i forvitring. Utviklingen ser vi allerede; manglende psykologer, psykiatere og rusfaglig personell fører til nedbygging av tilbud, stenging av sengeposter og lengre ventelister.
Uten en tydelig plan for å beholde og rekruttere kompetanse vil ingen helseplan lykkes – verken for veteraner eller andre som trenger psykisk helsehjelp.
Vestre sier helsetjenestene skal være likeverdige uavhengig av bosted. I realiteten er forskjellene store. Mange kommuner mangler veterankontakter, traumekompetanse og rus- og psykiatritjenester med lav terskel tilbud. En plan uten forpliktelser og finansiering for å sikre nasjonal likhet blir en papirambisjon.
Politisk vingling som rammer pasientene
Debatten om privat eller offentlig behandling skaper usikkerhet – og pasientene betaler prisen. Når private tilbud stenges før offentlige alternativer er bygget opp, forsvinner kapasitet som allerede er for knapp. Ønsket om en sterk offentlig helsetjeneste må aldri gå på bekostning av faktisk tilgjengelighet.
For dem som står i kø, spiller det ingen rolle hvem som driver tilbudet – bare at hjelpen finnes når den trengs.
Veteraner er en mangfoldig gruppe, men mange har felles erfaringer med traumatiske hendelser, stressreaksjoner, rusutfordringer og psykiske senskader. Når behandlingssystemet mangler kapasitet og kompetanse, blir de som har ofret mest for landet ofte stående bakerst i køen.
Veteranene trenger ikke en festtale, de trenger:
flere behandlingsplasser innen psykisk helse og rus
kortere ventelister – støttet av reell kapasitet, ikke bare målsettinger
fagfolk med traume- og ruskompetanse over hele landet
stabilitet i helsepolitikken – ikke vingling mellom modeller
en forpliktende nasjonal plan for veteraners tilgang til behandling
Veteraner – og alle som sliter med psykiske plager og rus – fortjener mer enn ambisjoner. De fortjener en helsetjeneste som faktisk er der når livet røyner på.
