Faren for feildiagnostisering av varslingssakene i Forsvaret

I debatten om varsling i det norske Forsvaret offentliggjøres stadig flere ofre. I tillegg har det skjedd en overgang fra å jakte på gjerningsmennene til å jakte på dem som ikke har tatt eller tar ansvar.

Det ser ut til at det ikke bare er ett råttent eple i kurven, men at råten har spredt seg til omkringliggende epler. Råten sitter ikke bare dypt under skallet, men er nå også synlig på overflaten og på toppen av kurven. Til og med kurven eplene er i har blitt påvirket. Dessuten er de som bærer og ser på fruktkurven nå også en del av forfallet.

Det i seg selv er en god innsikt, gjerningspersonene er sjelden alene, fordi det vanligvis er en kontekst med tilknytning til både andre individer og den konteksten de opererer i. Militær virksomhet er intet unntak.

Meninger

Militær oppdragelse når foresatte svikter

Risiko for motkraft

Når det norske Forsvaret nå transparent og åpent går gjennom arbeidet og sakene med varsling, risikerer man å skape en motkraft – organisasjonens enkeltpersoner blir tause.

Foreløpig stilles det spørsmål ved hverdagsnormer og grenser som tidligere var farbare, men som nå i denne tid skaper uro, frykt og skam. At sjefer og ansatte blir skeptiske, tar et skritt tilbake, dels i frykten for å gjøre feil og dels for å bli en sak for å ha gjort feil, for hvor går grensen nå for tiden for hva som er en berettiget handling eller ikke?

Les også: Debatt: Forslag til fem konkrete konsekvenser Forsvaret bør innføre

Det er en risiko for at man skraper på overflaten og blir blendet når man bruker uhåndterlige begreper for å forklare dette mangefasetterte og komplekse problemet. Problemer som i seg selv oppstår i mange arbeidslag, organisasjoner og forsvar rundt omkring i verden. Å uttrykke og diskutere at det finnes en ukultur er en populistisk, beskjeden og upretensiøs tilnærming.

Å raskt stille en diagnose, å fastslå tilstanden til organisasjonen på vage og populistiske forestillinger om hvordan sosial interaksjon kan gå galt, er nærmest å feildiagnostisere situasjonen.

For hvis du går den veien, med dårlig kultur og dårlig lederskap, bør du stille deg selv et tilleggsspørsmål – so what?

Kultur og ukultur

En mer omfattende og seriøs innsats er å undersøke og forstå årsakene til symptomene, hva som ligger skjult i en menneskelig interaksjon og under den sosiale overflaten, det vi ikke ser, men føler eller kanskje ikke engang føler, ikke engang vet om, det er bare der og blir tatt for gitt.

Les også: Nå er tiden for å heve stemmen og bidra i debatten om hvilke verdier vi skal forsvare

Kultur eller ukultur blir vanskelig når ingen egentlig ser ut til å vite hva det er og egentlig vet hva det inneholder og hvordan det skal brukes, uavhengig av normativt eller beskrivende. Dertil blir det overfladiske resonnementer om at toppledelsen bør reagere og ta på de harde hanskene og begynne å lede en kulturendring.

Meninger

Forsvaret har ingen egeninteresse av å pynte på virkeligheten

Imidlertid ser det ut til at ingen vet hva de skal lede på, advarsler blir gitt om at det er på tide å agere mot en dårlig kultur, men det er fattige forslag til hvordan det skal gjøres. Fordi vi vet at ugjerninger skjer, det vet vi med all tydelighet gjennom MOST og varslingssakene.

Direkte knyttet til militære organisasjoner

Men hva er årsaken og opprinnelsen til uønsket oppførsel i militære organisasjoner?

For det er ikke bare uønsket oppførsel generelt. Det er direkte knyttet til det som skjer og har sitt utspring i militære organisasjoner, det som nå skjer i det norske Forsvaret, slik som i andre militære organisasjoner rundt omkring i verden.

For den militære organisasjonen har selvfølgelig mange likhetstrekk med andre organisasjoner og arbeidsplasser, men skiller seg ut på et særskilt punkt – militæret utøver militær, dødelig vold. Det i seg selv er en helt spesiell form å sosialt danne mennesker til, som i ytterste fall skal utføre krig.

Det er først når man vet hvorfor og mer inngående i dybden, at du kan komme med tiltakene. Det kan til og med være at du ikke engang kan gjøre noe med disse sosiale underlagene som menneskeheten står overfor. Men da er det en god forutsetning å ha detaljert kunnskap om hvordan disse sterke sosiale kreftene som vi er omgitt av, er konstruert. Med kunnskapen kan vi vite når kreftene settes i sving og hvordan de kan håndteres slik at de ikke utformes til noe dysfunksjonelt.

Kunnskapsbasert «medisin»

Hvis man går videre til å fokusere på å lete etter opprinnelsen og årsaken til ugjerningene, både i hvordan disse oppstår og hvordan håndteringen gjøres, så kan man også skrive ut riktig «medisin» for å håndtere og avbøte ugjerningene. I dette kan vitenskapen støtte.

Dette er ikke løsbare problemer, fordi de vil alltid være med oss over tid, som alle andre sosiale og samfunnsmessige problemer som kriminalitet, folkehelse, utrygghet og mobbing da de er «wicked problems». De er ikke kurerbare «sykdommer», de forsvinner ikke, men man kan lære seg å håndtere dem, redusere effekten, for de er alltid med oss som sosiale underlag.

Les også: I kjølvannet av varslingssakene har stadig flere turt å snakke arbeidsgiver midt imot

Det er kunnskapsbasert «medisin» om sosiale fenomener som skal til for å behandle disse, at man forstår og har innsikt i hvordan disse sosiale fenomenene forekommer og opptrer i militære organisasjoner.

Hvis vi overfladisk håndterer dem og ikke fører tilsyn med dem, så vil krisen inntreffe igjen. For når det har gått en stund og sakene har gått i glemmeboken, når det kommer nye mennesker, nye situasjoner og nye kontekster, er risikoen at disse illevarslende sosiale kreftene igjen dukker opp og ødelegger våre liv og vår virksomhet.

Historien har en tendens til å gjenta seg.