Må øve mindre: – Ekstremt frustrerende

Langt inne i skogen ved Elvegårdsmoen leir i Bjerkvik er Øystein Dahlgren på øvelsen Joint Viking. Han er ansatt i Stridstrenbataljonen og er tillitsvalgt for Norges offiser- og spesialistforbund (NOF). 

Bare duringen fra aggregatet kan høres på den ellers fredfulle plassen de har slått leir på. 

Men ikke alt har gått som forventet. Dahlgren og kollegaene startet øvelsen fire dager senere enn planlagt. 

Bakgrunnen er at Forsvaret skal trene mindre i år. Han har snakket med mange som reagerer kraftig på beslutningen som er tatt fra øverste hold.

– Det er ganske unisont at dette oppleves uforståelig, sier Dahlgren.

Forsvarssjefen: – Bevisst

Tidligere i vinter bekreftet forsvarssjef Eirik Kristoffersen at det skal øves mindre i år, ifølge VG. Han utdyper bakgrunnen for valget til Forsvarets forum.

– Det er en situasjon på andre siden av grensen i Russland, hvor landstyrkene er betydelig redusert. Samtidig har Forsvaret utfordringer med forsyningsberedskapen. Derfor har vi prioritert i år å bruke penger på det framfor tradisjonell øvingsaktivitet, sier han. 

Kristoffersen forteller at de har gått ned på antallet som deltar på større øvelser for å bruke pengene på å fylle reservedelslager. 

– Det ser vi gir en effekt, og at lagrene begynner å fylles mer opp enn i 2024. 

Aktiviteten er likevel høy i år, mener Kristoffersen, som peker på støtten til Ukraina og den norske fregatten som skal seile i Stillehavet. Han sier også at medarbeiderundersøkelser viser at ansatte er av samme oppfatning. 

Han legger ikke skjul på at det er et tydelig valg om å skru ned øvingen blant forsvarsansatte i 2025. 

– Prioriteringen er bevisst, og det vet folk i Forsvaret også. Samtidig ønsker både vi og alle ansatte i Forsvaret at de kunne øve enda mer, sier Kristoffersen. 

– Henger ikke på greip

I teltet i Bjerkvik er stemningen oppgitt. I Kristoffersens hjembygd forteller Øystein Dahlgren at han har snakket med mange som reagerer kraftig på at det fra øverste hold er bestemt at det skal øves mindre i år. 

Samtidig som det skal investeres og satses for 1650 milliarder i langtidsplanen, strammes det inn på øvelser. 

– Det oppleves regelrett helt surrealistisk, sier Dahlgren.

Med økt bekymring for krise og krig skulle han gjerne sett at treningsnivået var høyere enn noen gang. 

– Det henger ikke på greip. Det oppleves absurd. Det er vanskelig for oss å forklare dette til våre vernepliktige soldater på en måte som gir mening, for vi skjønner det ikke selv.

Som tillitsvalgt reagerer Dahlgren derfor kraftig på vegne av de han representerer på at man ikke opprettholder øvingsaktiviteten.

Han frykter for brigadestyrkens fremtid om ikke øvingsaktiviteten går opp. 

Bevisst å kutte på øvelse

Kristoffersen ser at folk opplever en motsetning med storsatsing og mindre øvingsaktivitet samtidig. 

– Jeg får akkurat den samme tilbakemeldingen. Forventningen rundt en økt satsing versus å lukke gapene i etterslepet må vi håndtere på alle nivåer i Forsvaret hver dag. Vi vet at det er etterslep på eiendom, bygg og anlegg, på forsyningslagre og ammunisjonsberedskapen. 

– Det er en prioritering som selvfølgelig også går ut over noen aktiviteter i Forsvaret, sier Kristoffersen.

Det var helt bevisst å kutte ned på aktiviteten under Joint Viking, sier forsvarssjefen. I fjor var det en mye større øvelse i form av Nordic Response, og de neste årene er det større øvelser igjen.

– Joint Viking i år var et særtilfelle, der vi ville ha minst mulig av den tradisjonelle aktiviteten for å kunne frigjøre midler, blant annet til forsyningsberedskap, sier Kristoffersen. 

Vil ha en tydeligere forsvarssjef

Øystein Dahlgren er imidlertid ikke imponert over håndteringen av situasjonen fra forsvarssjefen.

– Jeg synes det er ekstremt uheldig at Kristoffersen kommuniserer som han gjør, og bagatelliserer viktigheten av å opprettholde en høy treningsstandard på soldatmassen på den måten.

Dahlgren er positiv til engasjementer i Ukraina, Stillehavet og Luftforsvarets bidrag i Polen, men mener oppdragene ikke erstatter manglene i eget forsvar.

– Man kan si mye pent og pynte på det så mye man vil ved å sende kapasiteter her og der, men det er en liten del av et kjempestort maskineri som må fungere sammen. Det holder ikke at enkelte deler er kjempebra, når resten står i brann, sier han.

– Jeg skulle ønske at jeg hadde hatt en forsvarssjef som sto fram i offentlig debatt og uttalte ting jeg og mine kollegaer kjente meg igjen i, og som speiler våre utfordringer vi står i det daglige. Sånn som det er nå, så føler jeg ikke det. 

Kristoffersen sier han har forståelse for frustrasjonen. 

– Jeg skjønner veldig godt at han ønsker å øve mer med sin avdeling, det er jo rett og rimelig. Alle i Forsvaret ønsker jo å få gjort jobben best mulig, og det er heldigvis sånn realiteten er, sier forsvarssjefen. 

Jobber med budsjettet

Dahlgren skulle gjerne sett at Kristoffersen og resten av forsvarsledelsen tok en politisk kamp for å få mer penger.

– Han må gå til Stortinget og be om mer, hvis det trengs. Han må stå med rak rygg, og ikke fire på kravene for hva som kreves. Jeg håper ikke at det er det som skjer nå, sier Dahlgren.

Forsvarssjefen sier han har bedt om penger for å dekke opp for økt øvingsaktivitet i Forsvaret utover det som er tildelt så langt. 

– Så kommer ikke jeg til å stå i det offentlige, og be om betydelig mer penger, når jeg har fått et budsjett som er overdoblet på fem år. Nå handler det for oss om å få maksimalt ut av de pengene som er tildelt, og det jobber vi med hver dag, sier Kristoffersen. 

Samtidig som Forsvaret har fått et gigantløft i form av langtidsplanen, har avdelingene blitt bedt om å kutte. Totalt må det effektiviseres for 400 millioner kroner i år. 

Nyheter

Forsvaret får gigantløft – avdelingene bedt om å kutte

Det må på plass for å frigi mer penger til øving, sier Kristoffersen. 

Det er dyrtider hvor utgiftene til materiell, driftsreservedeler og drivstoff har løpt løpsk. 

I tillegg sier Kristoffersen at sjefene i Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og spesialstyrkene har uttrykt at de ikke har nok ressurser til å nå sine mål. 

– Forsvaret har blitt budsjettvinner år etter år. Så da må jeg forholde meg til det budsjettet som til slutt kommer. Men jeg ønsker ikke å ta budsjettdialogen i mediene, sier han. 

Frykter å måtte slutte

Mindre øving for ansatte gir flere negative utslag, forteller Øystein Dahlgren. 

Han ser at vernepliktige i større grad blir brukt enn ansatte på øving, for å spare penger. Han mener dette går ut over evnen til å følge opp utdanning, ivareta sikkerhet og kvalitetssikre kompetansen som kommer ut.

En rekke lagførere har fortalt Dahlgren at de opplever stadig dårligere forutsetninger til å utdanne vernepliktige på best mulig vis.

– De opplever dette som ekstremt frustrerende, sier han.

Inntekten blir også hardt rammet. For mange er grunnlønnen lav, som gjør at ansatte er helt avhengige av å være på øvelse, seile og ha vakttjenester for å ha en akseptabel lønn. 

– Jeg blir ikke overrasket om dette fører til at dyktige og kvalifiserte folk som har lang fartstid i Forsvaret blir nødt til å slutte fordi de ikke har råd til å jobbe her lenger, sier Dahlgren.

Når Forsvarets forum møter Dahlgren i felt, har han knapt fått hvile det siste døgnet. Fasilitetene i felt er ikke akkurat luksuriøse, og de bor ute i telt. 

Tanken på en overgang til det sivile arbeidsliv frister.

– Jeg har ingen intensjon om å slutte i Forsvaret. Jeg har ikke lyst til det. Men blir jeg tvunget, så er jeg nødt til det, sier han. 

Les mer:

Ønsker åremålsstillinger i ledelsen: – En god løsning

Striden om stridsvognene: – Det var faglig uenighet

Fikk droneoppdatering av sin ukrainske motpart