Ressursbruk i Forsvaret – mine forslag til løsninger

For 75,8 milliarder i året skal Forsvaret sikre Norges suverenitet og norske rettigheter. Hvordan måler vi effekten av pengene nasjonen bruker på Forsvaret? Forsvarskommisjonen presiserer behovet for streng forvaltning av midlene, og vi har intrikate systemer for å registrere hva pengene brukes til. Som et eksempel gir Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem (FIF) oversikt over lønnskostnadene. Kan vi få mer ut av pengene ved å måle hva vi får igjen for de?

Et privat selskap skal drive med profitt. Det skaper insentiver for å få mest mulig avkastning på investerte midler. En forutsetning for å kjøpe en maskin er at den skal tjene mer penger enn den koster.

Det er også forventet at alle investeringer og kostnader sees opp mot alternativ bruk. Kan vi bruke pengene på en annen måte som gir bedre effekt? Dette leder igjen til insentiver for å si opp ansatte som ikke er lønnsomme og legge ned prosjekter som taper penger. Det motiverer også for å bruke mer penger på det som gir mer avkastning.

Kampkraft i fredstid

I Forsvaret kan det være svært vanskelig å måle effekten av investerte midler og hvordan midlene kan brukes annerledes. For å parafrasere Asle Toje så er det ingen insentiver for at et byråkrati skal reduseres seg selv i størrelse. For det følger andre regler enn det private næringslivet. Hvordan skal vi da effektivisere?

Det Norge får igjen for å bruke penger på Forsvaret er avskrekking. Avskrekking produserer Forsvaret ved å generere troverdig kampkraft. Det er avkastningen Norge får på sin investering i Forsvaret. Hvordan måler vi kampkraft i fredstid? Hvordan optimaliserer vi ressursbruken?

Forslag til løsning

Her er noen forslag til løsning basert på hvordan noen av våre viktigste allierte som Storbritannia, USA og Sverige gjør det.

Nyheter

Regjeringen vil avvikle den militære påtalemyndigheten

I Storbritannia får sjefer en oppdatert oversikt over det operative treningsnivået på enkeltpersoner og avdelinger ved bruk av databasert teknologi hvor statusrapporter og sluttrapporter loggføres og måles mot et sett måleparametere. Måleparameterne er for de innvidde svært like de såkalte Unit Task Lists (UTL) eller avdelingens oppgaveliste på norsk. Dette gir en vitenskapelig fremstilling av kampkraften til avdelingene. En slik fremstilling vil nødig være like presist som en økonomisk rapport basert på tall. Men det vil gi et langt mer objektivt bilde på oppnådd kampkraft enn subjektive vurderinger.

En annen tilnærming er å se på ressursbruken og hva den gir av effekt målt i kampkraft. Hærens ene brigade har tre feltøvelser i året: Rein I, Rein II og den årlige vinterøvelsen. De variable lønnskostnadene ved å ha en brigade ute i fem dager er 150 millioner kroner. I tillegg kommer økte vedlikeholdskostnader, drivstoffkostnadene og kostnader knyttet til deployering av styrker med mer.

Riktig bruk av penger?

Er det andre måter å oppnå tilsvarende effekt i Hæren enn å ha en feltøvelse med brigaden? Er det mulig å se hvor mye hvert enkelt øvingsmål koster for deretter å se om det er mulig å oppnå det på en annen måte. Kan en av brigadeøvelsene erstattes med trening på kompaninivå, en sambandsøvelse, taktisk øving uten tropper og trening av stabene i en simulator som stabs- og ledertreneren på Rena?

Når en uke med trening av en brigadestab i en datasimulator koster cirka to millioner kroner må det være lov å spørre om kostnadene ved å ha brigaden ute i felt tre ganger i året er riktig bruk av penger sett opp mot treningsutbytte. Spesielt siden treningsutbytte for de lavere nivåene i brigaden er svært begrenset i et miljøtilpasset scenario langs E6.

Jeg mener Luftforsvaret er et godt eksempel på hvordan dette kan gjøres bedre. Pilotene trener i en kombinasjon av simulator og i fly. Dersom øvingsmålene til piloten kan oppnås i en simulator fremfor i et fly er ofte svaret at det er simulator som skal brukes. Forskjellen på de variable kostnadene relatert til to timer i en simulator sammenlignet med to timer i F-35 gir en innlysende kostnadsbesparelse.

Samling av lærdom

Et tredje eksempel er transport av kampkjøretøy. Med 3000 kroner per rullede kilometer i vedlikeholdkostander for en CV90 eller en Leopard, fremstår en kjøretur til skytefeltet fra Skjold til Blåtind på 42 kilometer som en dyr affære. Sammenlignet er kilometerkostnaden for militær tungtransport (TT) på 30 kroner per kilometer. Dersom fire CV90 gjennomfører turen til Blåtind tre ganger per år blir det 750.000 kroner i vedlikeholdskostander i året, bare for å komme til og fra skytebanen. Kan et alternativ være å ytterligere redusere kilometerbegrensning på disse kjøretøyene med 120 kilometer per år kombinert med omprioritering av penger for bruk av sivile tungtransportleverandører? Dersom TT er billigere enn 750.000 kroner i året kan det være reell effektivisering.

Meninger

Forsvaret trenger ikke vente på langtidsplanen for å ta tak i utfordringer

En fjerde mulighet er hva vi sitter igjen med av læring og erfaring etter en uke i felt til en kostnad av 150 millioner kroner bare i lønn. Hva har vi lært og hvor mye av denne lærdommen blir bevart for ettertiden, utenom i minnet til de som opplevde det? Samler vi disse lærdommene et sted kan vi analysere dem, trekke ut trender og bli bedre fortere enn det vi gjør i dag.

Vi har et samfunnsansvar

En av de dyreste enkeltaktivitetene vi har er skarpskyting. Hæren bruker titalls millioner kroner i året på ammunisjon til trening. Hvor godt måler vi hva vi får igjen for pengene? Er målingene presise nok til at vi kan trekke statistiske trender på hver enkelt skytter? Kan vi sammenligne ulike tilnærminger til utdanning og hente ut effektene av det?

Det finnes systemer for alle de overnevnte eksemplene, systemer som flere av våre allierte har brukt i over et tiår.

Skal vi lære av helsevesenet når det kommer til innføring av nye IT-systemer så vil en hyllevare som allerede er i bruk av våre viktigste allierte være et alternativ.

Det vil gi oss verktøyet til å ha en kunnskapsbasert tilnærming til ressursdialog og optimalisering av kampkraft.

Vi har et samfunnsansvar for å optimalisere ressursbruken. Vi kan ikke si at signaleffekten av en brigadeøvelse ovenfor Russland og våre allierte er så viktig at det forsvarer pengebruken, fordi vi «alltid har gjort det slik».