Flere tusen frivillige kan bidra i krig

– Å kartlegge hva slags ressurser vi har, er utrolig viktig, fordi det viser noen sårbarheter vi har i landet vårt, sier Malene Stensønes.

Lederen for Norske Kvinners Sanitetsforening inviterte både forsvarsminister Bjørn Arild Gram og leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget Ine Eriksen Søreide, for å overrekke en fersk rapport om hva frivillige beredskapsorganisasjoner kan bidra med i totalforsvaret av Norge.

– Frivillige organisasjoner er jo til stede overalt alltid. Og vi når andre deler av befolkningen. Også deler av befolkningen som myndighetene har vanskelig for å komme i kontakt med, sier Stensønes.

– Har vist kortene

Selve rapporten er skrevet av Forsvarets forskningsinstitutt, på oppdrag fra Norske Kvinners Sanitetsforening. Den baserer seg på en oversikt av ressursene til sanitetskvinnene, Norsk Folkehjelp og Røde kors.

– Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Sanitetskvinnene, som jo jobber på veldig ulike måter i kriser, har stilt våre kapasiteter til disposisjon og vist kortene, vist hva slags landsdekning vi har. Det er jo kjempeviktig for myndighetene å vite, sier Stensønes.

Regionale forskjeller

Kartleggingen viser at de tre organisasjonen «hver kan stille med flere tuen frivillige md grunnleggende eller spesialisert kompetanse for å utøve beredskapsrelatert virksomhet».

Det er imidlertid regionale forskjeller. I forhold til folketallet er det flest beredskapsfrivillige i Nord-Norge og færrest på Østlandet.

Stensønes skulle gjerne sett at myndighetene inkluderer frivilligheten i større grad fremover og at de frivillige organisasjonene kan delta i de store nasjonale øvelsene.

– Et av områdene som trekkes frem i rapporten, er behovet for mer samvirke, sier hun.

Les også:

Vil ha militær utdanning i nord