Sjefen for Maritim helikopterving:
– Forventer avklaring på type helikopter i løpet av våren

10. juni 2022 ble det besluttet av regjeringen at kontrakten på de innkjøpte NH90 helikopterne skulle kanselleres. Det skapte en usikker fremtiden for dem som jobber med hellikoptrene. Sjefen for Maritim helikopterving (MHV) på Bardufoss, oberst Eirik Stueland, sier de ansatte likevel har meningsfylt arbeid, selv om noen er overført til andre avdelinger og i stab.

– De sterkeste reaksjonene kommer fra de flyoperative som ikke lenger har maskiner å fly på. De ikke får fly NH90, og det er ikke nok flygerstillinger ellers til alle. I omstillingen må vi i tillegg ta hensyn til familiære forhold og at enkelte ønsker tjeneste i nærheten av bosted. En tjeneste i stab vil derfor for enkelte være en fordel i denne perioden frem til vi får noe nytt, og personellet kommer tilbake til Maritim helikopterving.

Skal reise til Danmark

MHV har to flybesetninger og støttepersonell som skal på enveis-utveksling til Danmark. Besetningene skal få opplæring og kurs i USA, men foreløpig er ikke dato for dette satt. Stueland forventer at det skjer i løpet av 2023.

Nyheter

NH90-medarbeiderne får trolig jobbavklaring i høst

– Resterende 17 som går under missionssupport, teknisk- og systemoperatørene reiser til Danmark i mars-april sammen med sine familier.

På spørsmål om de ansatte får noe igjen for tiden de har brukt på andre oppgaver, er Stueland meget positiv.

– Alle får noe igjen for det på sitt vis, enten om de skal fly operativt, levere teknisk vedlikehold eller jobbe i stab hvor de får meningsfylt arbeid. De stiller sterkere når de skal tilbake, og jeg ønsker selvfølgelig alle tilbake når vi får nye helikoptre.

Det er ikke besluttet om når nye helikoptre skal komme, eller hvilken type. MHV har innpass i prosjektet fordi de sitter med den rette kompetansen.

– I løpet av våren forventer jeg at vi får en avklaring på både type helikopter og når den første maskinen kommer hit, sier obersten.

Flere kandidater

Stueland forteller at det ikke er mange aktuelle maskiner på markedet. Han trekker frem en versjon av AW101 og Seahawk som aktuelle.

– Mye av dette går også på hva vi har plass til ombord i fartøyene våre. Vi har relativt små fartøy i forhold til andre nasjoner, og det setter begrensninger på hva vi får om bord. Det er billigere å kjøpe et mindre helikopter, enn å kjøpe et stort helikopter, for da må vi bygge større fartøy.

Han mener det viktigste er å kjøpe en velprøvd flymaskin som har levert over tid.

– En hyllevare gjør at vi slipper å ha masse særnorske ting på maskinen, da tar det lengre tid å få den, og den vil være enda dyrere.

Nyheter

Ingen helikopterpenger i årets forsvarsbudsjett

Stueland har selv flydd Black Hawk i tre år, og kan derfor avsløre at han selv har øynene på en som ligner, nemlig Seahawk.

– Det er en maskin som jeg vet fungerer og kan gjøre jobben.

Økte antall lærlingplasser

Per dags dato er det ni NH90 på Bardufoss. Ansvaret for flymaskinene overføres til Forsvarsmateriell, hvor den første maskinen ble levert tilbake rett før jul. Likevel er det Maritim Helikopterving på Bardufoss som driver en del av vedlikeholdsarbeidet.

– Vi gjør den jobben frem til sommeren 2024, og i samme periode skal KAMS (Kongsberg Aviation Maintenance Services) overta mer av arbeidet.

I høst tok de inn rundt 20 lærlinger. Det er en økning fra tidligere, slik at Luftforsvaret skal kunne utdanne flere teknikere. Disse lærlingene begynte med opplæring på NH90, og skal fortsette med det til de har gjennomført lærlingtida.

– De nye lærlingene som kommer neste høst skal begynne på Bell 412. Dermed kan vi styrkeprodusere flere teknikere, øke flytimeproduksjonen på Bell-systemet, samt øke styrkeprodusjonen av flygere, noe som vi også har behov for.

På den måten mener Stueland at de beholder kompetansen i nord, slik at de er klare til å bygge opp når den nye flymaskinen kommer.

Les også: Kan ta flere år før Norge har nye maritime helikoptre

Operativ infrastruktur rustes opp

Bardufoss flystasjon og Maritim Helikopterving har vært regnet som en hub for helikopter. De har hatt navnet «hovedbase helikopter» en gang i tiden. Da ble alt av helikopterkapasitet i Luftforsvaret styrt fra nord.

Nå er det spredt mellom redningshelikoptertjenesten over hele landet, 134 Luftving på Rygge og Maritim helikopterving på Bardufoss.

– Bardufoss flystasjon er bygd som en jagerflybase. Vi ser en økning i allierte som kommer hit for å trene og øve både med jagerfly og andre flytyper. På sikt ser vi at aktiviteten på basen vil øke, både med allierte og når vi får egne helikoptre.

Stueland forteller at de bruker mye ressurser på å ruste opp den operative infrastrukturen slik at de er klar for å ta imot flere allierte.

– Vi har nye hangarer, oppgradert shelterne, fjellanlegget, og vi bygger en del annen infrastruktur for at vi skal kunne ta imot allierte på en bedre måte.

Meninger

Demokratisk kontroll med Forsvaret er godt forankret her i Norge