Meninger
HARDE PRIORITERINGER: Ut fra de planene som ligger vil jeg derfor fortsette å gi fagmilitære råd der jeg mener Forsvaret totalt sett kan øke sin operative evne, om så også på bekostning av noe som vil få lavere prioritet, skriver forsvarssjefen.
Foto: Hedvig Idås, Forsvarets forum
Demokratisk kontroll med Forsvaret er godt forankret her i Norge
Alle fagmilitære råd jeg gir, gir jeg i stillingen som forsvarssjef. Enkelte har fremstilt det som jeg gir personlige råd. Det stemmer ikke.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Stillingen som forsvarssjef innebærer å gi fagmilitære råd. Det
mest kjente rådet er det helhetlige fagmilitære rådet som forsvarssjefen gir i
forkant av arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret. Jeg gir også løpende råd
til både departementet, forsvarsministeren og til regjeringen.
Eksempler på
slike fagmilitære råd er innspill til årlige budsjett, samt råd om alt fra
deltagelse i internasjonale operasjoner, alliert trening og øving i Norge, til
råd om konkrete materiellinvesteringer og omstillinger i Forsvaret, for å nevne
noen. Rådene gir jeg som fagmilitær rådgiver i stillingen som forsvarssjef.
To
av mange råd den siste tiden har fått ekstra oppmerksomhet i media. Det første
er rådet jeg har gitt om stridsvognanskaffelsen og det andre er en anbefaling
om å ikke bygge opp en fjerde «Special Operations Task Group (SOTG)» i
spesialstyrkene.
En ny sikkerhetssituasjon
Mye har endret seg i våre omgivelser siden arbeidet med
vedtatt langtidsplan ble avsluttet. Vi har trukket ut av Afghanistan, krigen i
Ukraina pågår for fullt, og Sverige og Finland har søkt Nato-medlemskap.
Situasjonen i 2023 er en helt annen enn i 2020. En ny sikkerhetssituasjon
krever også nye prioriteringer som også påvirker vårt eget forsvar.
Alle råd jeg gir, gir jeg i stillingen som forsvarssjef.
Enkelte har fremstilt det som jeg gir personlige råd. Det stemmer ikke. Rådene
er utarbeidet i en større eller mindre gruppe i Forsvarsstaben og relevante
fagmiljøer er konsultert. Når det gjelder stridsvogner og SOTG er begge disse
også beskrevet i Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) sin strategiske
forsvarsanalyse 2022. FFI beskriver et
mulig handlingsrom ved å prioritere mer sårbare områder på bekostning av noe av
styrkingen av brigaden og spesialstyrkene. Hensikten med å følge rådet fra FFI
er å frigjøre midler for å møte den situasjonen vi er i nå og de mulighetene
den raske teknologiske utviklingen gir.
Fagmilitære råd
Forsvaret skal styrkes fremover. Likevel vil det være
behov i Forsvaret som krever ytterligere ressurser, for eksempel er jeg ikke
fornøyd med status på våre beredskapslagre. Dermed må jeg som forsvarssjef gi
råd om omprioriteringer der jeg mener det er fornuftig. Noen av disse
omprioriteringene kan jeg gjøre innenfor eget handlingsrom, noen er det
departementet og vår egen statsråd som kan avgjøre, mens andre saker må løftes
i regjering og/eller til Stortinget. Demokratisk kontroll med både status,
utvikling og bruk av Forsvaret er godt forankret her i Norge.
Historisk sett har ikke fagmilitære råd alltid blitt fulgt,
av forskjellige grunner. Etter at et råd er gitt kan våre politikere velge å
avvise eller utsette en beslutning, det kan være at utfallet av rådet har blitt
justert i dialogen eller det kan være at beslutningen blir annerledes enn
anbefalt.
Forbedringspotensial
Siden jeg ble forsvarssjef har jeg arbeidet for at Forsvaret
skal virke og være likest mulig organisert i fred, som i krise og krig. Jeg er
overbevist om at Forsvaret dermed er mest troverdig og at terskelen for å
utfordre Norge er så høy som mulig. Jeg er også sikker på at en kontinuerlig
utvikling av Forsvaret gir mest mulig forsvarsevne innenfor de økonomiske
rammene Forsvaret til enhver tid har. Vi er ikke der ennå. Den fragmenteringen
av ansvarsforhold og prosesser som riksrevisjonen nylig har påpekt er et
eksempel på at interne prosesser i forsvarssektoren kan forbedres.
Forsvaret har fortsatt mangler sett opp mot den vedtatte
strukturen. For å rette opp i mangler kreves det prioriteringer. Da inneværende
langtidsplan ble vedtatt kommenterte jeg at jeg ønsket en tidligere innfasing
av luftvern, langtrekkende presisjonsild og økt personellramme. Etter
kanselleringen av NH-90 er også helikoptre til støtte for våre fregatter og
kystvakta viktig å få på plass. Det er også fortsatt velkjent etterslep
innenfor beredskapslagre, vedlikehold og tilgang på reservedeler, selv om
situasjonen er bedret de siste årene.
Ingen hvilepute
Ut fra de planene som ligger vil jeg
derfor fortsette å gi fagmilitære råd der jeg mener Forsvaret totalt sett kan
øke sin operative evne, om så også på bekostning av noe som vil få lavere
prioritet. Forsvaret må, som resten av samfunnet, også sette tæring etter
næring. Til sommeren skal jeg gi et nytt helhetlig fagmilitært råd om
videreutviklingen av Forsvaret. Selv om det arbeidet med neste fagmilitære råd er
godt i gang, så kan ikke det være en hvilepute for ikke å gi fagmilitære råd
når det er riktig.
Til slutt er det våre politikere i regjering og storting som
må ta de siste, vanskelige og endelige beslutningene. Sånn må det være i vårt
demokrati.