Langtidsplanen fra 2024 har vist seg å koste
mer enn forespeilet, og planlagte innkjøp og satsinger kan ryke. Men Hærens
fremtidige våpen er vernet – langtrekkende presisjonsild.
Annonse
I januar 2026 bestemte regjeringen
at sørkoreanske Hanhwa skal levere
artillerisystemet. Kontrakten er verdt
19 milliarder.
– Systemet er meget kapabelt. Hæren vil med K239
Gungnir få en betydelig økt evne til å forsvare Norge,
sier Hans Agnar Grønnvoll ved Hærens våpenskole,
som skal være med å innføre det nye artilleriet i Hæren.
Navnet er hentet fra norrøn mytologi. Gungnir er
Odins spyd, som alltid treffer målet sitt. Det er akkurat
det Hærens nye artilleri skal gjøre, på mål opptil 500
kilometer unna.
– Rekkevidde og ildkraft gir betydelig avskrekkende
effekt sammen med blant annet langtrekkende missiler fra F-35 og maritime plattformer, sier Grønnvoll.
Dilemmaer for fiender
Våpenet er ment for å skape store utfordringer for en
fiende på spesielt to måter.
– Det gir en angriper militære dilemmaer ved at de
må forsøke å lokalisere og bekjempe vår langtrekkende
presisjonsild langt inne på vårt territorium, som igjen
eksponerer dem for stor risiko. Alternativt risikerer
fienden at kritiske kapasiteter blir tatt ut av vår evne
til å levere langtrekkende presisjonsild, sier Grønnvoll.
Forsvarsmateriell signerer kontrakt med sørkoreanske Hanwha som skal levere landbasert langtrekkende presisjonsild for Forsvaret. Direktør Gro Jære i Forsvarsmateriell og president & CEO Hanwha Aerospace Mr. Jae IL Son signerer avtalen.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Hæren skal ha 16 utskytningsramper, noe som gjør
at avdelingen kan spre seg ut over store områder.
– Med 16 launchere kan Rakettartilleribataljonen
levere ild til store deler av Nordkalotten samtidig.
De helt konkrete kapasitetene til Gungnir er graderte, men planen er å kjøpe flere typer ammunisjon
med ulik effekt, som til sammen kan utgjøre stor skade for fienden.
Ifølge Grønnvoll fungerer langtrekkende presisjonsild relativt likt hvilket som helst annet artillerisystem.
– En sensor sender måldata til en beslutningstaker,
etter vurderinger og koordineringer sendes dette som
en ildordre ned til enheten som skal skyte. Måldata
formidles i dag digitalt fra sensor til kommandoplass
og ut til skyts og kan gå svært raskt for prioriterte mål,
forklarer Grønnvoll.
KAKE: Det ble markering med kake da avtalen ble signert.Foto: Krister Sørbø
Polen er den største brukeren av dette våpenet i
Europa, og de har bestilt rundt 280 launchere. Etter
hvert skal det åpnes produksjonslinjer i Polen som
også gagner Norge.
Norge har tidligere hatt lignende våpen. På 1960-tallet
ble det amerikanske systemet Honest John brukt, og
Hæren opererte med det beltegående systemet M270 på
tidlig 2000-tallet.
Rekkevidden var imidlertid begrenset
til rundt 40 kilometer, som er omtrent det samme som
dagens rørartilleri i Hæren har.
Bygger opp bataljon
Hæren skal opprette en rakettartilleribataljon som
skal bruke det nye systemet. Det er allerede klart at
Jo Andreas Rasen blir den første sjefen for bataljonen.
Først skal han operere som prosjektoffiser for rakettartilleriet, før han formelt blir bataljonssjef, men det er
ikke klart når han starter i jobben eller når bataljonen
blir opprettet.
SJEF: Oberstløytnant Jo Andreas Berg Rasen er den første sjefen for Rakettartilleribataljonen i Hæren.Foto: Jo Straube, Forsvarets forum
– Det er selvfølgelig stort å bli første bataljonssjef
for avdelingen, men det følger med betydelig ansvar
i det å være ansvarlig for etablering og oppbygging.
For øyeblikket er jeg den eneste ansatte i avdelingen,
sier Rasen.
Bataljonen skal gradvis bygges opp fram til de første
leveransene kommer i 2029. Bataljonen vil trenge en
stab, artillerijegere, radarer, droner, ammunisjons- og
forsyningslag, mekanikere og flere andre elementer.
– Vi har trent og øvd med allierte med tilsvarende
systemer i flere år, så kompetansen på utnyttelse av
langtrekkende ild har vi. Den tekniske kompetansen
på det konkrete systemet bygger vi gradvis opp fram
mot 2028, sier Rasen.
Må rekruttere
Bataljonen skal bestå av 750 mennesker: ansatte, vernepliktige i førstegangstjenesten og reservister. Fordelingen er ikke avklart ennå.
Rekrutteringen blir ifølge Rasen den viktigste jobben
gjennom oppbygningen.
– Her har heldigvis Hæren en god plan for å utdanne
tilstrekkelig med nytt personell som kan begynne i
avdelingen etter hvert som de enkelte underavdelingene
etableres. Vi starter oppbyggingen med utgangspunktet
i våre artillerister i dagens struktur, sier Rasen.
SAMARBEID: Stabssjef for Sør-Koreas president, Hoon Sik Kang og sjef for Hæren Lars Lervik under seremonien.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Avdelingen er ifølge Rasen prioritert, som vil føre
til en attraktiv tjeneste. Han sier det også rekrutteres
godt fra utdanningsinstitusjonene.
– Slik vil en miks av allerede dyktige artillerister
være med å løfte nytilsatte artillerister og bygge opp en
kompetent avdeling hurtig, forklarer den kommende
bataljonssjefen, sier han.
Basen blir på Bardufoss. Det betyr at det må bygges
ulike anlegg og kaserner for å kunne ta imot bataljonen. Det er ikke offentlig kjent hva konkret som
planlegges ennå.