Litt om langtidsplanen:
Fiendens nye mareritt
Om få år får Norge et helt nytt våpen som kan treffe mål 500 kilometer unna. Da kan store deler av Nordkalotten bli truffet samtidig.
Langtidsplanen fra 2024 har vist seg å koste mer enn forespeilet, og planlagte innkjøp og satsinger kan ryke. Men Hærens fremtidige våpen er vernet – langtrekkende presisjonsild.
I januar 2026 bestemte regjeringen at sørkoreanske Hanhwa skal levere artillerisystemet. Kontrakten er verdt 19 milliarder.
– Systemet er meget kapabelt. Hæren vil med K239 Gungnir få en betydelig økt evne til å forsvare Norge, sier Hans Agnar Grønnvoll ved Hærens våpenskole, som skal være med å innføre det nye artilleriet i Hæren.
Navnet er hentet fra norrøn mytologi. Gungnir er Odins spyd, som alltid treffer målet sitt. Det er akkurat det Hærens nye artilleri skal gjøre, på mål opptil 500 kilometer unna.
– Rekkevidde og ildkraft gir betydelig avskrekkende effekt sammen med blant annet langtrekkende missiler fra F-35 og maritime plattformer, sier Grønnvoll.
Dilemmaer for fiender
Våpenet er ment for å skape store utfordringer for en fiende på spesielt to måter.
– Det gir en angriper militære dilemmaer ved at de må forsøke å lokalisere og bekjempe vår langtrekkende presisjonsild langt inne på vårt territorium, som igjen eksponerer dem for stor risiko. Alternativt risikerer fienden at kritiske kapasiteter blir tatt ut av vår evne til å levere langtrekkende presisjonsild, sier Grønnvoll.
Hæren skal ha 16 utskytningsramper, noe som gjør at avdelingen kan spre seg ut over store områder.
– Med 16 launchere kan Rakettartilleribataljonen levere ild til store deler av Nordkalotten samtidig. De helt konkrete kapasitetene til Gungnir er graderte, men planen er å kjøpe flere typer ammunisjon med ulik effekt, som til sammen kan utgjøre stor skade for fienden.
Ifølge Grønnvoll fungerer langtrekkende presisjonsild relativt likt hvilket som helst annet artillerisystem.
– En sensor sender måldata til en beslutningstaker, etter vurderinger og koordineringer sendes dette som en ildordre ned til enheten som skal skyte. Måldata formidles i dag digitalt fra sensor til kommandoplass og ut til skyts og kan gå svært raskt for prioriterte mål, forklarer Grønnvoll.
Polen er den største brukeren av dette våpenet i Europa, og de har bestilt rundt 280 launchere. Etter hvert skal det åpnes produksjonslinjer i Polen som også gagner Norge.
Norge har tidligere hatt lignende våpen. På 1960-tallet ble det amerikanske systemet Honest John brukt, og Hæren opererte med det beltegående systemet M270 på tidlig 2000-tallet.
Rekkevidden var imidlertid begrenset til rundt 40 kilometer, som er omtrent det samme som dagens rørartilleri i Hæren har.
Bygger opp bataljon
Hæren skal opprette en rakettartilleribataljon som skal bruke det nye systemet. Det er allerede klart at Jo Andreas Rasen blir den første sjefen for bataljonen.
Først skal han operere som prosjektoffiser for rakettartilleriet, før han formelt blir bataljonssjef, men det er ikke klart når han starter i jobben eller når bataljonen blir opprettet.
– Det er selvfølgelig stort å bli første bataljonssjef for avdelingen, men det følger med betydelig ansvar i det å være ansvarlig for etablering og oppbygging. For øyeblikket er jeg den eneste ansatte i avdelingen, sier Rasen.
Bataljonen skal gradvis bygges opp fram til de første leveransene kommer i 2029. Bataljonen vil trenge en stab, artillerijegere, radarer, droner, ammunisjons- og forsyningslag, mekanikere og flere andre elementer.
– Vi har trent og øvd med allierte med tilsvarende systemer i flere år, så kompetansen på utnyttelse av langtrekkende ild har vi. Den tekniske kompetansen på det konkrete systemet bygger vi gradvis opp fram mot 2028, sier Rasen.
Må rekruttere
Bataljonen skal bestå av 750 mennesker: ansatte, vernepliktige i førstegangstjenesten og reservister. Fordelingen er ikke avklart ennå.
Rekrutteringen blir ifølge Rasen den viktigste jobben gjennom oppbygningen.
– Her har heldigvis Hæren en god plan for å utdanne tilstrekkelig med nytt personell som kan begynne i avdelingen etter hvert som de enkelte underavdelingene etableres. Vi starter oppbyggingen med utgangspunktet i våre artillerister i dagens struktur, sier Rasen.
Avdelingen er ifølge Rasen prioritert, som vil føre til en attraktiv tjeneste. Han sier det også rekrutteres godt fra utdanningsinstitusjonene.
– Slik vil en miks av allerede dyktige artillerister være med å løfte nytilsatte artillerister og bygge opp en kompetent avdeling hurtig, forklarer den kommende bataljonssjefen, sier han.
Basen blir på Bardufoss. Det betyr at det må bygges
ulike anlegg og kaserner for å kunne ta imot bataljonen. Det er ikke offentlig kjent hva konkret som
planlegges ennå.