utenriksministeren
Mener USA har fått det Europa de ber om
Et Nato med mindre USA er ikke lenger utenkelig. Det var ett av temaene da utenriksministeren diskuterte alliansens fremtid etter toppmøtet i Ankara.
– Selv om det var mye støy rundt, mener jeg fortsatt at det i en vanskelig verden var et vellykket toppmøte, sa utenriksminister Espen Barth Eide til Forsvarets forum om Nato-toppmøtet i juli.
Det var knyttet stor spenning til utfallet av Ankara-møtet på grunn av usikkerhet om USAs framtidige rolle i alliansen. Barth Eide fortalte hvordan toppmøtet gikk under en panelsamtale på Arendalsuka.
– Det gikk helt ærlig så bra som det kunne gått. Det var godt planlagt og gjennomført, sa utenriksministeren under utspørringen på scenen tirsdag.
Utenriksministeren mener det er viktigere å se på det som blir bestemt på møtet enn støyen rundt.
– Hvis du lurer på hva Nato mener, så mener Nato det Nato vedtar. Det de har besluttet, er konkrete forpliktelser. Det er økte forsvarsinvesteringer, mer samarbeid og mer støtte til Ukraina. På de feltene mener jeg de krysser av på godkjent for meg, sa Barth Eide til Forsvarets forum.
Ingen interesse for Iran-deltakelse
At USA ikke fikk med seg europeiske land i krigen mot Iran, mener likevel utenriksministeren er en slags bekreftelse på at Trump-administrasjonen får det de ber om.
– Det de vil ha er et mer selvstendig Europa som tar mer ansvar for seg selv, og det er det de nå får.
Ifølge Eide ville nok flere Nato-land vært med på amerikanske operasjoner utenfor Nato-territoriet 20 år siden for å tilfredsstille amerikanerne.
– Men det var det ingen interesse for med Iran nå. Nada!
Det mener utenriksministeren imidlertid er en positiv utvikling.
– Det hadde vært en katastrofe for oppslutningen om Nato hvis noen nå kom med ideen at vi skulle være med på den ulykksalige krigen i Iran, i et Europa hvor alle fra høyre til venstre syntes det var en skikkelig dårlig idé.
– Sjokkerende avmakt
Fra scenen ble det påpekt at USAs bruk av militærmakt mot Iran svekket noe av den avskrekkingen USA tidligere har hatt. Krigføringen har demonstrert hvor vanskelig det er å omsette militær overlegenhet til politiske resultater, ifølge Barth Eide.
Video: K.A.Dyvik AS for Forsvars- og sikkerhetspolitikkens hus
– En sjokkerende demonstrasjon av avmakt, sa utenriksministeren.
Han viste til at USA blant annet har «fyrt av diverse Patriots» mot billige droner fra Iran. Ukrainere som dro til Gulfen for å bistå i forsvaret mot iranske angrep, var dypt sjokkerte over hvor dårlig det amerikanske utstyret fungerte i denne sammenhengen, ifølge Barth Eide.
Et Europa som tar ansvar
Et gjennomgående tema i lang tid har vært hvordan europeiske land skal ta mer ansvar for egen sikkerhet dersom USA blir mindre forutsigbart eller mindre involvert i Europa.
Resultatene fra toppmøtet i Ankara er at europeiske allierte og Canada på papiret øker forsvarsinvesteringene kraftig. Nato skal investere mer i luftvern, langtrekkende presisjonsvåpen, droner, etterretning og militærinfrastruktur.
De allierte har forpliktet seg til å bruke 70 milliarder euro i militær støtte til Ukraina i år, og minst tilsvarende i 2027.
– Utviklingen mellom toppmøtet i Haag i 2025 og Ankara i år, mener jeg demonstrerer at man setter handling bak ord, sa utenriksministeren, og fikk støtte av Gjermund Eide.
Eide er tidligere militær rådgiver i Nato under Jens Stoltenbergs periode som generalsekretær, nå i rådgivningsselskapet Kruse Larsen.
«Critical enablers»
– Europas utfordring er ikke først og fremst mangel på fly, fartøy og kjøretøy, men på kapasitetene som binder dem sammen, sa Eide.
Etterretning, lufttanking, kommando- og kontrollsystemer og annen infrastruktur som gjør at alle fly, fartøy og kjøretøy kan brukes effektivt, er områder der europeiske land fortsatt er avhengige av USA.
I Nato omtales slike systemer gjerne som «critical enablers».
Gjermund Eide mener derfor at europeerne må bygge sterkere militær kapasitet innenfor Nato – både for å kunne ta større ansvar selv og for å gjøre det mer attraktivt for USA å forbli engasjert i alliansen.
Den tidligere Nato-rådgiveren trakk fram Nato Industry Forum, som også fant sted under toppmøtet. Flere av avtalene fra fjorårets Nato-toppmøte i Haag ble i år underskrevet og bekreftet i Ankara.
Han trakk fram tre eksempler på at Europa nå ruster opp:
Det svenske GlobalEye, overvåkingssystemet som elleve Nato-land skal anskaffe.
Alliansen har også bestemt seg for å kjøpe flere store transportfly. For å få større air-to-air refueling-kapasitet. Dette vil være et strategisk løft for de europeiske allierte.
Canada har bestemt seg for å kjøpe den samme ubåttypen som Tyskland og Norge har bestemt seg for.
Riktig medisin
Utenriksminister Espen Barth Eide mener økte europeiske forsvarsinvesteringer er riktig medisin uansett hvilken vei USA tar fremover.
– Enten USA fortsatt er interessert i et sterkt europeisk Nato eller er på vei ut, er konklusjonen den samme i begge tilfeller: Europa, med Canada, må bli sterkere.
Barth Eide understreket samtidig at målet ikke er et Nato uten USA.
– Det er fullt mulig å tenke seg et Nato med mindre USA i. Det er veldig vanskelig å tenke seg et Nato uten USA, sa Barth Eide.
