Statsviter mener Storbritannia må pumpe inn enda flere milliarder i forsvarsinvesteringer for å styrke forholdet til USA.
FORSVARSSATSING: Storbritannia har lansert investeringsplanen sin, men amerikansk oberst mener den ikke er god nok.Foto: Jo Straube, Forsvarets forum
Jesper OlaussonJesperOlaussonJournalist
Publisert
Tips oss!
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
– Hvis ikke britene gjør noe radikalt annerledes fremover, blir de svekket som alliert med USA.
Annonse
Det sier statsviter og professor Janne Haaland Matlary.
Hun refererer til talspersonen for Supreme Headquarters Allied Powers Europe, amerikanske oberst Martin O'Donnell, sin uttalelse på årets Nato-toppmøtet i Ankara tidligere denne måneden.
Der mente han at Storbritannia ikke lever opp til de alliertes forventninger.
Til avisen The Times sier O'Donnell at det ikke er gitt at britene får holde på stillingen som DSACEUR (Deputy Supreme Allied Commander Europe), Natos nestkommanderende i Europa. Denne stillingen har britene hatt siden 1951.
– Krise
Ifølge O'Donnells uttalelser skal britenes forsvarsinvesteringer være roten til bekymringene.
Amerikanerne mener at britene ikke bruker nok penger på forsvar. Kun dager før dørene til Nato-møtet åpnet, lanserte Storbritannia sin investeringsplan, flere uker på overtid.
SKEPTISK: Statsviter Janne Haaland Matlary mener britene har vært for trege.Foto: Stian Lysberg Solum, NTB
– Det er amerikansk misnøye med Keir Starmer (Storbritannias statsminister, journ. anm.), og det er det god grunn til. De har ikke villet finansiere den nye forsvarsplanen sin før i aller siste øyeblikk, sier professor Matlary til Forsvarets forum.
– Det er en investeringsplan som ikke er god nok, fordi den mangler masse penger, legger hun til.
Situasjonen rundt forsvarsinvesteringer i Storbritannia har vært så prekær den siste tiden, at forsvarsminister John Healey valgte å gå av.
– Det er krise i det britiske politiske systemet når Healey går av i protest mot manglende finansiering.
Motstand
Nato har satt et forsvarsmål til alle medlemslandene: innen 2035 skal hver alliert bruke fem prosent av landets brutto nasjonalprodukt på forsvar.
3,5 prosent skal gå til kjerneforsvar og militære kapasiteter,
1,5 prosent skal gå til sivil infrastruktur og forsvarsrelaterte investeringer.
Nå bruker Storbritannia 2,6 prosent på forsvar. For at Storbritannia skal oppnå målet om 3,5 prosent, må de bruke omtrent 327,5 milliarder kroner mer hvert år.
NATOMILLIARDER: Omtrent 1050 milliarder kroner setter britene av de neste fire årene. Investeringen kan få følger for Norge.Foto: Jo Straube, Forsvarets forum
Matlary mener det ikke blir så enkelt. I Storbritannia er problemene sammensatte. Starmers lederskap i Labour-partiet tapte ansikt hos både folket og internt i partiet, ifølge BBC. Starmer har derfor valgt å tre av som statsminister, og Andy Burnham har tatt over.
Burnham ønsker å innfri Natos forsvarsmål, men møter på motstand, ifølge Matlary.
– Burnham sier at de må bruke mer penger på forsvar. Men det er helt ut i det blå. Det betyr at de må kutte i noe annet, og så langt har Labour ikke vært interessert i dette i det hele tatt, sier hun.
Går tregt
Den økonomiske misnøyen kommer ikke bare fra USA.
Admiral Sir Keith Blount gikk av som DSACEUR i mars i år, etter tre år i stillingen. Han mener den militære utviklingen i Storbritannia går for tregt.
Han sa til The Times, i forkant av britenes nye investeringsplan, at Storbritannia står på randen til å bli en følgende nasjon, fremfor en ledende nasjon.
AVTROPPENDE: Statsminister Keir Starmer på Nato-toppmøtet i Ankara.Foto: Jo Straube, Forsvarets forum
Pengene Starmer har øremerket til det britiske forsvarsdepartementet, har heller ikke vært nok, ifølge Blount.
Potensielle arvtakere
I forkant av toppmøtet i Ankara uttalte en talsperson for det britiske forsvarsdepartementet at det ikke hadde vært noen diskusjoner om å endre DSACEUR-rollen.
– Hvor sannsynlig er det at Storbritannia mister denne historiske deputy-rollen?
– Jeg tenker at amerikanerne sier dette nå som en helt klar trussel. Hvis ikke dere finner mer penger, så kan ikke vi satse på dere som DSACEUR. Det anser jeg som sannsynlig, hvis ikke britene hoster opp flere midler, sier Matlary.
IKON: General Bernard Law Montgomery, som tjenestegjorde i første og andre verdenskrig, var den første DSACEUR.Foto: NTB
Hvis Storbritannia mister stillingen som DSACEUR, trekker statsviteren frem disse landene som potensielle arvtagere:
Frankrike er i likhet med Storbritannia en atommakt og en av Natos største bidragsytere. Men landet har, i likhet med Storbritannia, store økonomiske problemer. I tillegg er det politisk uro med et splittet parlament og presidentvalg i 2027.
Tyskland har som mål å bli Europas sterkeste konvensjonelle hær, og de investerer kraftig i forsvar. Men landet har ikke atomvåpen.
Polen investerer, i likhet med Tyskland, kraftig i forsvar. Ingen andre land i Nato bruker så mye penger på forsvar per innbygger som Polen. Landet har heller ikke atomvåpen.
Professor Matlary vil ikke spekulere i hvilken nasjonalitet som hadde egnet seg best som DSACEUR, men sier at atomvåpen er essensielt for å kunne avskrekke Russland.
Hun legger til:
– En DSACEUR skal jobbe for Nato, ikke for hjemlandet sitt.