Meninger
Det uholdbare er konsekvensen dersom Engeness har rett
Jeg kommer til å fortsette å argumentere for mitt uholdbare syn frem til det blir prøvd rettslig for domstolene, eller saken løses ved, for eksempel, en lovregulering.
Publisert
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Først og fremst så vil jeg takke advokat Roald M. Engeness for å ha tatt seg tid til å komme med sine betraktninger knyttet til dette temaet.
Selv om jeg ikke helt har klart for meg hvor grensen for et uholdbart juridisk syn går, så er det i det minste klart for meg at dersom Engeness har rett, blir jeg og de medlemmene jeg representerer stående i en uholdbar situasjon (noe som kanskje er mer alvorlig enn et uholdbart juridisk syn).
Tvil om spørsmålet
Når Engeness skriver at «det kan ikke være tvil om at Forsvaret driver sjøfart», så er dette et syn som ikke er i tråd med det som var Arbeids- og inkluderingsdepartementets konklusjon i november 2022 i sak 21/3233-3:
«Det er etter vår vurdering ikke klare holdepunkter for en sikker konklusjon, da ulike kilder peker i ulike retninger. Spørsmålet om hvorvidt arbeidsmiljøloven gjelder for militært personell på Forsvarets skip, må etter vår vurdering anses uavklart, men likevel slik at noen flere forhold taler for at virksomhet på Forsvarets skip er å anse som «sjøfart» og dermed omfattet av unntaket i arbeidsmiljøloven».
Det er faktisk tvil om dette spørsmålet ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Sjøforsvaret/Forsvaret er heller ikke med på å redusere denne tvilen når de påstår at jeg kun er en del av unntaket i arbeidsmiljøloven (aml) § 1-2 når jeg fysisk er om bord.
Hadde jeg vært en del av dette unntaket, skulle jeg ha vært det i hele tilsettingsforholdet mitt og ikke bare når jeg fysisk var om bord. Så jeg vil i det minste anta at det er holdbart å argumentere for flere syn når Arbeids- og inkluderingsdepartementet konkluderer med at spørsmålet er uavklart, samtidig som Sjøforsvaret driver en tvetydig forvaltning knyttet til bestemmelsen.
§ 1-2 eller § 10-12?
Når det gjelder henvisningen min til «pensjonsdommen», kommer denne av at advokat Lindbekk i sitt sluttinnlegg siste dag stilte spørsmålet (og her er det fritt gjengitt etter hukommelsen) «om unntaket for «fartøysaktivitet» kom fra «sjøfart» i aml § 1-2 eller fra aml § 10-12 åttende ledd, eller om dette i det hele tatt spilte noen rolle».
Grunnen til at jeg ble oppmerksom på dette spørsmålet, er at jeg mener det spiller en stor rolle for militært ansatte som tjenestegjør på Forsvaret sine skip.
Jeg registrerte i ettertid at det i dommen, både i førstevoterende sitt syn og i dissensen var lagt til grunn at unntaket for «fartøytjeneste» kom fra aml § 10-12 åttende ledd.
Her eksemplifisert med siste setning i avsnitt 113 (del av dissensen):
«Som førstevoterende redegjør for, var det gjort unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser for besetning på Kystvaktens fartøyer etter arbeidsmiljøloven § 10-12 åttende ledd om at «arbeidet er av så særegen art at det vanskelig lar seg tilpasse bestemmelsene» i kapittel 10».
Når det gjelder spørsmålet om jeg skal «legge ballen død» så er det bare ett svar på dette, og det er nei. I hvert fall så lenge situasjonen er uholdbar. Jeg ville vært en svært dårlig tillitsvalgt om jeg aksepterte en tilstand der de medlemmene jeg representerte ble stående uten grunnleggende vern og fundamentale arbeidsrettslige rettigheter.
Så jeg kommer til å fortsette å argumentere for mitt uholdbare syn frem til det blir prøvd rettslig for domstolene, eller saken løses ved for eksempel en lovregulering som positivt skriver oss inn i arbeidsmiljøloven (som er et alternativ til å endre skipsarbeidsloven slik Engeness foreslår).
Spennvidden i saken
Jeg vil nok en gang takke advokat Engeness for hans innlegg fordi det viser spennvidden i synet på denne saken.
Vi har et departement som sier at spørsmålet er uavklart, og vi har de to synene som jeg og advokat Engeness representerer. Som tillitsvalgt så vil mitt mål alltid være å ivareta medlemmenes interesser, og å få satt saken på dagsorden gjør nettopp dette.
Kanskje lander man på at det er et skille mellom sjøfart og militær sjøfart (som man gjorde i NOU 1978:46 «Arbeidstid i Forsvaret»), eller kanskje lander man på at det er det samme og at jeg tar feil, det vet jeg ikke. Men at det er verdt å kjempe for å få en løsning knyttet til dette problemet det er jeg helt sikker på.
