Å skjære ned på bistand kan gjøre Vesten svakere, advarer utviklingsminister Åsmund Aukrust.
BISTAND OG FORSVAR: Utviklingsminister Åsmund Grøver Aukrust (Ap) var på den årlige sikkerhetskonferansen i München, og gikk inn for å trekke koblinger mellom bistand og sikkerhetspolitikk.Foto: Javad Parsa, NTB
MÜNCHEN (Forsvarets forum): – Jeg mener at sikkerhetspolitikk og utviklingspolitikk henger tett sammen, og det tror jeg vil bli tydeligere, også i måten vi driver med utviklingspolitikk, sier Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) til Forsvarets forum.
Annonse
Han er bekymret for at den vestlige nedbyggingen av bistand sender det globale sør i fanget på Kina, Russland og Iran.
Kommer tilbake til oss
Utviklingsministeren sier at alt som skjer ute i verden, får konsekvenser her også.
– Om det er helsekriser, klimaendringer, men også krig og konflikt. Tenk bare på alt det som krigen i Syria førte til av ustabilitet i Europa, med tusenvis av flyktninger og radikalisering, sier Aukrust.
Han viser til at flere terrorangrep som har skjedd i Europa, har utspring i konflikter i andre land.
Tips oss!
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
– Den andre grunnen til at dette handler om sikkerhet, er at når vi trekker oss tilbake i det globale sør, så er det rød løper til Russland, Kina, Iran, land som står langt fra oss. Det bør vi ikke gjøre, sier Aukrust.
Helomlegging av norsk bistand
Det skapte stor ståhei både internasjonalt og innad i USA, da verdens største bistandsaktør USAID ble lagt ned i fjor.
NEDSKJÆRING: I starten av 2025 fikk tech-milliardær og Tesla-sjef Elon Musk ansvar for å kutte i det amerikanske byråkratiet gjennom departementet for statlig effektivisering (DOGE). Verdens største bistandsaktør USAID gikk med i dragsuget. DOGE skal ha blitt lagt ned i november samme år.Foto: Jose Luis Magana, AP, NTB
Dette er riktignok fortsatt et kutt på 16 prosent fra 2025, ifølge mediet NPR. Men USA er ikke de eneste som kutter i bistanden.
– Det er fordi verden rundt oss er totalt forandret. Jeg ønsker at vi har en mer kritisk debatt om hva vi bruker penger på. Ikke med utgangspunkt om at vi skal bruke mindre, men at vi skal utnytte pengene bedre og smartere for å få til mer, sier han.
KYIV: Ukraina er i dag den største mottakeren av norsk bistand, sier utviklingsministeren. Foto av Norges ambassade i Kyiv.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Aukrust legger til at de skal ta imot innspill, også fra Forsvaret.
– Er det aktuelt å legge bistandspolitikken nærmere sikkerhetspolitikken?
– Det kan absolutt være aktuelt. Og på mange måter er jo det allerede gjort. Ukraina er vår aller største mottaker av bistand. I år er det 15 milliarder som går til sivil og humanitær støtte til Ukraina. Det handler om å støtte ukrainerne i en forferdelig situasjon, men også om norsk sikkerhet, sier han.
Folkeretten truet
Aukrust mener det er i Norges sikkerhetsinteresse å ha gode relasjoner til flertallet av verdens land.
– Det bor én milliard mennesker i Vesten, resten bor i resten av verden. Det er veldig dumt å gi den til store majoriteten over til Kina og Russland, sier Aukrust.
Aukrust legger til at det som er grunnlaget for sikkerheten er folkeretten, FN-pakten og menneskerettighetene.
– Det er det som gir oss retten til å forsvare oss. Det som er det aller viktigste for norsk sikkerhet, er først og fremst at det finnes regler. Nå er de truet, og det er en trussel mot oss alle, sier Aukrust.