Her tester Nammo angrepsdroner

Det var ikke mangel på kuler og krutt da Nammo inviterte pressen til Raufoss. For første gang viste den norske våpenprodusenten fram norske FPV-droner og gjennomførte skarpe angrep mot mål.

I over ti år har Nammo jobbet med våpendroner. Selskapet startet med å sette panservernvåpenet M72 direkte på dronene, men mye har skjedd siden den gang.

– Det viser seg at vi kan spare vekt, få bedre rekkevidde, ha større evne til unngå nedskyting, og i tillegg øke evnen til å treffe med stridshodene montert direkte på dronene. FPV-konseptet har også i Ukraina vist seg å fungere bra, sier kommunikasjonsdirektør i Nammo, Thorstein Korsvold.

Krigen i Ukraina har ført til stor utvikling på slagmarken, spesielt innen våpenteknologi. Et av krigens store utviklingsområder er bruken FPV-droner (First Person View).

I Ukraina har ifølge tankesmia Det internasjonale instituttet for strategiske studier (IISS) droner forbigått artilleri og krumbanevåpen som tradisjonelt har ført til flest sårede og drepte i krig. Droner – inkluderer både FPV-droner og andre type droner – står for opp til 80 prosent av alle sårede og drepte i krigen.

Modulært system

De norske angrepsdronene baserer seg på et modulert system som lar operatøren velge mellom forskjellige stridshoder for å oppnå ønsket effekt på forskjellige typer mål.

– Brukerne kan raskt, trygt og effektivt sette på ønsket stridshode og velge mellom panserbrytende effekter, fragmenterende anti-personellkonsepter, eller stridshoder som er egnet til å brukes mot stillinger, forteller Korsvold.

Det er likevel en hårfin balanse mellom vekt og evnen til å bære store nok stridshoder som må veies opp mot rekkevidden til de ulike dronesystemene, ifølge Korsvold.

Regulatorisk krevende

Selv om utviklingen av angrepsdroner har gått svært raskt i Ukraina, har veien vært kronglete i Norge grunnet lover og reguleringer. For noen år siden kom det en ny luftfartslovgivning i EU, som ifølge Korsvold, kort og godt forbød enhver bruk av våpen montert på droner.

– Hensikten var antakelig at man skulle unngå tilfeller der privatpersoner eller andre på egen hånd monterte våpen på droner. Det var nok bra å passe på at slikt ikke var tillatt. Men EU-lovgiverne glemte tilsynelatende forsvarsindustrien, sier han.

– Vi som har etablerte testsenter opplevde dette som helt uhørt. Vi har tross alt testet alt fra rakettmotorer til grovkalibret ammunisjon der over hundre år. Men norske myndigheter har hjulpet oss, og nå er tillatelsen på plass. Det er veldig bra, legger han til.

Etiske dilemmaer og utfordringer

Ifølge Nammo-sjef Morten Brantzæg kommer all ny teknologi med noen regulatoriske utfordringer.

– Vi som ligger og jakter på det fremste av teknologi må alltid være bevisst at det vil komme noen dilemmaer, sier han.

Brantzæg peker på autonome og smarte våpensystemer, som er noe det snakkes mye om i forbindelse med angrepsdroner. Han mener vi må se framover og tenke gjennom hvor teknologien er om 30 år.

– Kan vi ha systemer som tenker selv? Hvordan skal de angripe? Dette må tenkes nøye gjennom og krever regelverk og rammer for trygg og god bruk, sier han.

Korsvold mener «man in the loop»-prinsippet må følges.

– Beslutninger om hva som er et mål, om man skal skyte eller ikke – de skal alltid tas av mennesker, sier han.

Nammo-sjefen mener det er viktig å vise hva de har på lager.

– Dette er svært presise våpen med stor rekkevidde. I tillegg har de lav kost sammenlignet med objektene de skal ødelegge. Rent økonomisk er dette god frukt å bruke, sier han.

Les også

ukraina

Russlands nye dødelige dronetaktikk

Ukraina

Presser russiske styrker tilbake

ukraina

Kan koste Putin 50.000 soldater i måneden