Nyheter

Forsvarsministeren: Norge må ha flere satellitter

Forsvarsminister Tore O. Sandvik er bekymret for at Russland deler kunnskap om romfart med Kina. 

KAPPLØP: Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) beskriver et voldsomt romkappløp i verden. Dette vil Europa være med på, forteller han.
Publisert

Akkurat hvor mange militære satellitter Norge skal bidra til å sende ut i verdensrommet, er et gradert tall. Men det er ingen hemmelighet at Forsvaret bygger opp kapasitet innen romteknologi.

Mye av det utspiller seg på Andøya i Vesterålen.

Øya er blitt et sentralt teststed for hypersoniske missiler, og her rustes det nå også opp innen romteknologi, forteller forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

– Vi må ha flere kommunikasjons- og overvåkingssatellitter, sier han til Forsvarets forum.

– Uten sidestykke

Sandvik viser til Tyskland, som skal skyte opp omkring 1200 militære satellitter innen 2030. Det skjer i forbindelse med en massiv tysk satsing på romfart.

Tyskerne har satt av 390 milliarder kroner til romfart de neste fem årene. Satellittnettverket kan bli et av de største i verden, etter Elon Musks Starlink-konstellasjon og USAs militære satellitter.

ROMFART: Tyskland satser stort på romfart. Dette skjer også i samarbeid med Norge.

– Musk kontrollerer 90 prosent av kommunikasjonssatellittene i lavbane i verdensrommet. SpaceX kan skyte opp raketter og lande dem, og nå har Kina fått til det samme, sier Sandvik.

– Det er et romkappløp uten sidestykke som pågår. Det er derfor det er så viktig å lykkes på Andøya. 

Tips oss!

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene. 

Han sier at europeiske allierte og EU har en ambisjon om å sikre Europas tilgang til verdensrommet.

Men hvor mye av det norske forsvarsbudsjettet som brukes til satellitter, sier han ikke. Dette er nemlig på Etterretningstjenestens budsjettområde, forklarer Sandvik. 

– Europas tid

Også Norge er en del av den tyske satsingen. I mars 2026 opprettet Norge og Tyskland en felles arbeidsgruppe for romfart, med mål om å samarbeide om overvåking, satellittkommunikasjon og oppskytningskapasitet på Andøya. 

BESØK: Tysklands forbundskansler Friedrich Merz og statsminister Jonas Gahr Støre på besøk på Andøya i mars 2026. Bilde tatt foran spaceporten til det tyske romfartsselskapet Isar.

Forbundskansler Friedrich Merz sa under et besøk på Andøya at de satser på romvirksomhet for å opprettholde autonomi i verdensrommet.

– Dette er Europas tid. Det finnes ikke noe annet slikt sted i hele Europa. Med all vår styrke sier vi her fra Andøya: Jo, vi i Europa kan drive med romvirksomhet, sa Merz. 

Bekymret for Kina

Per i dag er amerikanerne «massivt større» enn andre land når det gjelder romfart, men det er bekymringer knyttet til Kinas fremdrift i kappløpet.

– Vi er bekymret for at Russland bytter sin kunnskap om romfart med kineserne.

Russland har nå liten evne til å delta i romkappløpet, men historisk sett har de mye kunnskap om det, forklarer Sandvik. Dette kan brukes til Kinas fordel. 

Kreves for å varsle om angrep

Satellitteknologi er samtidig blitt en sentral del av krigføringen i Ukraina. Ifølge forsvarsministeren har krigen vist at to ting er avgjørende for Ukraina: missiler og satellitter.

UKRAINA: Ifølge forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) har Ukraina et stort behov tilgang til satellitter.

Satellittene brukes til såkalt tidlig varsling («early warning»), for å oppdage fiendtlige missiler og gi luftforsvaret tid til å reagere. De kan også brukes til overvåking, og til å øke treffsikkerheten ved egne angrep mot Russland.

Ifølge forsvarsministeren bommer Russland ofte på målene nettopp fordi de mangler satellittdekning over Ukraina.

– Men Zelenskyj er bekymret for at Russland, ved hjelp av Kina, klarer å etablere et Starlink-lignende system over Ukraina, og at de dermed kan bli mer treffsikre, sier Sandvik.

Powered by Labrador CMS