Nyheter

MISSILER: Ukrainske soldater undersøker etterlatte russiske missiler i landsbyen Berezvika 21. april.

Tidligere admiral tviler på russiske styrkers evne til å «opptre som en vestlig hær»

Den pensjonerte amerikanske admiralen James Foggo III sier at Russland kjemper som om det fortsatt var 2. verdenskrig.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne saken er publisert med tillatelse fra Radio Free Europe/Radio Liberty (RFE/RL).

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Den ukrainske konflikten har punktert Vestens oppfatninger om en mektig russisk hær, sammenlignet med da president Vladimir Putin annekterte Krim for åtte år siden. Den russiske lederens motvilje mot å la sin invaderende hær «tilbakestille og reformere», er «gode nyheter for Ukraina og Vesten»

Det mener den amerikanske pensjonerte admiralen James Foggo III, som leder tankesmia Center for Maritime Strategy.

Foggo sier at konflikten har vist mangelen på tillit mellom de krigførende sidene, og at han ikke kan se for seg Putin og den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj sette seg ned til fredsforhandlinger.

Les også: Zelenskyj: – Krigen har gjort meg eldre

– Jeg vet ikke hvordan Ukraina kommer seg ut av dette, annet enn å beseire Russland. Det er en «joker» som er oppe i luften akkurat nå, sier han til RFE/RLs Georgian Service i et nylig intervju.

– Du vet, hvis russerne fortsetter å bli slått, vil opinionen ta igjen Vladimir Putin til slutt.

Vestlig hær

Foggo gir en fordømmende vurdering av russisk militær ytelse, så langt på tvers av alle de fire aksene fra det første fullskala angrepet på Ukraina, og forteller at:

– De gikk tom for drivstoff, de gikk tom for mat, hadde ikke vedlikehold av ammunisjon, og de ble truffet ganske hardt, spesielt i kampen om Kyiv.

24. februar innledet Putin krigen mot Ukraina, og Moskva har motarbeidet ukrainske myndigheter, både åpenlyst og skjult, helt siden den pro-russiske presidentadministrasjonen ble avsatt etter demonstrasjoner i 2014.

Ut fra det Foggo har sett fra de russiske krigsplanleggerne, sier han:

– De henger fortsatt igjen i den forrige krigen, 2. verdenskrig, dominert av stridsvogner i bevegelse over hele Europa.

– Klarer de å finne ut hvordan de skal opptre som en vestlig hær, og skape lederskap i underoffiserer som ikke eksisterer, når de i tillegg bruker våpensystemer som ikke akkurat er toppmoderne, på veldig kort tid? spør han.

— Absolutt ikke før 9. mai.

Putin har hintet offentlig om at det er avgjørende å oppnå militære mål i Ukraina innen 9. mai, som markerer årsdagen for seieren over Nazi-Tyskland i 1945.

Kremls talsmann Dmitrij Peskov forteller at Russlands massive invasjonsstyrke har tatt store deler av de østlige og sørlige delene av Ukraina, men har også lidd «betydelig» tap, og blitt slått tilbake i offensiven med sikte på Kyiv og andre steder. Russlands marine har så langt mistet to krigsskip, inkludert flaggskipet i Svartehavsflåten, skipet Moskva.

Foggo peker på langvarige russiske fiaskoer, som handler om avhengigheten av vernepliktige i stedet for en profesjonell kadre av soldater, undervurdering av logistikk som «krigføringens sjette domene» og misoppfatninger i Moskva om at russere kan «operere i Svartehavet ustraffet».

– Jeg tror den russiske marinen og det russiske marineinfanteriet forstår at de kan komme i land, men de vil ikke komme veldig langt innover landet, sier Foggo.

Kommandørskifte

Putin har nylig byttet ut kommandøren for det som Moskva offisielt ser på som en «militær spesialoperasjon» i Ukraina, og utnevnt general Aleksandr Dvornikov, som tidligere har stått for Russlands krigføring i Tsjetsjenia og Syria. Han skal nå lede en ny strategi for å få fremgang i Øst-Ukraina.

SEREMONI: President Vladimir Putin og Aleksandr Dvornikov på en seremoni i Moscow, den 17. mars 2016.

– Dvornikov har en stor oppgave foran seg, men jeg tror han også vet at hvis han ikke lykkes, er det mye som står på spill, fordi Putin er hensynsløs. Ikke bare er han hensynsløs overfor sine motstandere, men også overfor sitt eget folk og egne generaler, sier Foggo.

Han forteller at Dvornikovs første trekk sannsynligvis vil være å erstatte de russiske tapene som skjedde i løpet av de første åtte ukene av kampen. Nato anslår at minst 7000 russiske soldater døde i løpet av den første måneden, selv om ukrainske estimater er høyere.

Foggo forteller at de russiske tapene så langt har «redusert evnen deres til å kjempe», og at Dvornikov sannsynligvis er i en «rekruttering- og treningssyklus» for øyeblikket. Han spår at Dvornikov «ikke har hastverk».

– Han vil fylle hullene og sømmene i disse enhetene, og fikse beskyttelse. Russerne har tatt store tap, sier Foggo.

Les også: Ukraina håper å evakuere sivile fra stålverket i Mariupol

– Hvis de tar Mariupol, så har de sammen med de andre territoriene de har tatt, bygget denne ettertraktede landbroen som de ønsker ned til Svartehavet. Det er en bro over Azovhavet for å koble sammen Krim med «Moder Russland», fortalte Foggo, dagene før nyhetene om Mariupol.

Ukraina territorial kontroll

Han forteller at den russiske deretter i hovedsak kan holde territoriet og kontrollere en korridor for å nå Svartehavet uten å ta havnebyen Odesa.

Men han sammenlignet ethvert forsøk på å ta hovedstaden Kyiv med vanskelige militære operasjoner i Aleppo i Syria eller Fallujah i Irak.

– Hvis du kjemper i et urbant miljø, i høye bygninger med snikskyttere rundt et hvert hjørnet, og hver ukrainer som har en AK-47 eller en molotovcocktailer på balkongen sin, klar til å slippe den på stridsvognen din, kommer du ikke langt, sier han.

– Så hvis russerne velger å forsøke å ta Odesa, vil det være et dårlig valg. Og de kommer til å lide et tungt nederlag, akkurat som de gjorde forrige gang de prøvde å bevege seg mot Kyiv.

USAs president Joe Biden kunngjorde 21. april at en ny pakke på 800 millioner dollar med militær- og sikkerhetshjelp skal sendes til Ukraina. Det var andre gang på fem uker at han lovet bort store summer.

MARIUPOL: En innbygger i Mariupol foran et utbombet hus 29. april.

Foggo forteller at den amerikanske forsyningen av maskinvare så langt, inkludert Stinger en kortholds overflate-til-luft-missiler og Javelin anti-tank-missiler, tilsynelatende har vært «veldig effektive», og legger til at ukrainske tropper hadde «bevist at de klarer å bruke dem».

Han berømmet også de vestlige alliertes levering av utstyr fra sovjettiden, som Ukrainas soldater allerede vet hvordan de skal bruke, og advarte om at «avanserte våpensystemer som de ikke har blitt trent på» kan skape praktiske problemer for ukrainerne.

– Ukrainerne har ikke luksusen av å trene eller bli sertifiserte brukere av våpensystemene før de går til krig. De er i krig nå, sier han.

Les også: Dette er våpen Ukraina har mottatt

– Vestlige makter, Nato og USA, har gjort en god jobb med å sende mye utstyr til Ukraina. Det er kanskje ikke alt ukrainerne ønsker, men de viser seg å være effektive på slagmarken, sier Foggo.

–Spørsmålet er, hvor mye lenger kan de holde ut? De må være slitne. Russerne er også slitne, men ukrainerne har fordelen av ledelse fra toppen og ned.

Oversatt fra engelsk av Julie Grasmo Grønoset. Opphavsrett ©2022 RFE/RL, Inc. Republisert med tillatelse fra Radio Free Europe/Radio Liberty, 1201 Connecticut Ave NW, Ste 400, Washington DC 20036.

Powered by Labrador CMS