Takk til de som kjempet ute – og hjemme

Frigjørings- og veterandagen 8. mai er en viktig markering. Ikke minst i en tid preget av krigen i Ukraina og situasjonen i Midtøsten. 

Denne spesielle dagen minner oss på hvor viktig frihet og demokrati er. Dessverre har historien vist oss at dette er verdier vi ikke kan ta for gitt. 

I Norge er det i dag cirka 53.000 norske menn og kvinner som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner i ulike krigs- og konfliktområder siden andre verdenskrig. Og cirka 1500 representanter fra politiet har deltatt i slike operasjoner siden 1989. 

For noen har prisen vært høy og for enkelte kostet liv og helse. 

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Øst (RVTS Øst) koordinerer det nasjonale fagnettverket om veteraner. 

Les også:

30 år siden Norge deltok i Balkan

I fagnettverkene nasjonalt og regionalt samarbeider fagmiljø innen Helsedirektoratet, BUFETAT, NAV, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Forsvaret, Politiet, RVTS-ene, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), helsetjenester, kommunene og statsforvalterne om å sikre oppfølging, anerkjennelse og ivaretagelse av veteraner. 

Dette skjer både gjennom direkte tiltak, kompetansetilbud til hjelperne og i samarbeid med veteranorganisasjonene. 

Viktig med søkelys på veteranfamiliene 

Oppmerksomheten rundt den 8. mai har tradisjonelt vært rettet mot de som har vært ute i internasjonal tjeneste for Norge. 

De siste årene har Stortinget og regjeringen satt søkelyset på de som indirekte gjør en stor innsats for de internasjonale operasjonene, nemlig forsvars- og veteranfamiliene, blant annet i Stortingsmelding nr. 15 2019-2020 «Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid». 

Ny tiltaksplan for veteraner:
– Viktig å få avlastning

Både nasjonal og internasjonal forskning dokumenterer at familienes innsats har omkostninger. I Norge er dette nylig vist i både Forsvarets samlivsundersøkelse (Arbeidsforskningsinstituttet AFI) og VEFAM-rapporten om helse, livskvalitet og hverdagsliv i veteranfamilier (NKVTS). 

Selv om det går bra for mange, kan internasjonale operasjoner innebære belastninger for familiene. Noen har negative følger av veteranenes internasjonale tjeneste, med langvarige konsekvenser for helse, velvære og relasjoner. 

Belastning på den som er hjemme, uforutsigbarhet i hverdagen og en opplevelse av lite råderett over eget liv er gjengangere i de familiene som forteller om de største problemene. 

Det trenger ikke først og fremst å være frykt for å miste den som er ute som er vanskelig, men for noen kan det være det. Flere av de praktiske og psykiske belastningene knyttet til fraværet av en forelder og partner kan gi store konsekvenser for de som er hjemme og disse belastningene er mindre kjent og forstått. 

Både veteranene og partnerne deres mener at den største belastningen ofte er på de som er igjen hjemme, og at familiene trenger støtte. 

Tilgang på ressurser

Les også: 

Fem historier om de som venter hjemme når den de elsker drar i krig

Veteranfamilier kan oppleve å stå i situasjoner som innebærer et høyt stressnivå. Jo høyere belastningsnivå, desto større ressurser trenger familiene for at det ikke skal bli en overbelastning med negative helsekonsekvenser som en mulig følge. Tilgang på ressurser kan bidra til å øke robusthet og evnen til å tåle belastninger. 

Det er fire hovedområder med ressurser som bidrar til å dempe effekten av belastningene som familiene opplever: 

1) Praktiske ressurser og hjelp med å få hverdagen hjemme til å gå opp når veteranen er borte; 

2) Strategier, planer, kommunikasjon og forventningsavklaringer i familiene; 

3) Felles eller forenlig opplevelse av at oppdragene og konsekvensene for familielivet gir mening; 

4) Tilhørighet, støtte og forståelse i omgivelsene. 

Disse ressursene handler både om ting som familiene gjør selv, og om støtte de trenger å få utenfra. Støtte fra sosiale nettverk er svært viktig. Familier med mindre støttende nettverk rundt seg framstår som mer sårbare for negative konsekvenser. 

For disse familiene blir støtte og tiltak fra Forsvaret og det sivile hjelpeapparatet spesielt viktig. Det nasjonale fagnettverket som RVTS Øst koordinerer bidrar til å sikre slik oppfølging.

Usynlig kostnad

I Regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner (2024-2028) har man tatt inn over seg belastningene veteranfamiliene står i. Flere tiltak er rettet direkte mot veteranenes familie. 

«Tiltak for å støtte familiene til de som reiser ut, både før, under og etter tjenesten ute, har til hensikt å gjøre det lettere for familiene, forebygge langvarige utfordringer så vel som å vise samfunnets anerkjennelse for byrden familien til dem som er ute må bære», heter det i tiltaksplanen. 

Veteran, sitert i VEFAM-studien: «Jeg håper jo at undersøkelsen her og kanskje andre klarer å løfte frem anerkjennelsen av de pårørende. Ikke bare de som har mistet noen... De familiene som har vært uten én i en lang periode, i en litt sånn engstelse og ensomhet og fravær av.. ja. For det koster det også. Men det er en litt sånn usynlig kostnad.» 

Vi gratulerer alle, spesielt veteranene og deres familier, med veteran- og frigjøringsdagen. Vi i fagmiljøene vil gjerne støtte veteraner og veteranfamilier gjennom å tilby målrettede tiltak av god kvalitet, og kompetanse til sivile tjenester.