Meninger

SPØRSMÅL: Kjenner HR-sjefen forskjellen mellom innsatsfaktorene sivilt ansatte med tjenesteplikt, soldater inne til førstegangstjeneste og vernepliktige soldater?
SPØRSMÅL: Kjenner HR-sjefen forskjellen mellom innsatsfaktorene sivilt ansatte med tjenesteplikt, soldater inne til førstegangstjeneste og vernepliktige soldater?

Jeg oppfatter ikke HR-sjefen tydelig nok om kampkraften vi reservister representerer

Reservisten er en enorm ikke-realisert kampkraft i Forsvaret. Nå er det på tide å realisere denne kampkraften.

Publisert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Fungerede HR-sjef i Forsvaret brigader Arnt Inge Rolland skrev i leserinnlegget «Hva gjør vi når viktig kampkraft slutter?» at hver og en som er ansatt eller vernepliktig i Forsvaret bærer en del av ansvaret som samfunnsoppdraget vårt gir.

Dette skrev han med henvisning til FFI-rapporten «Sluttårsaker blant militært personell i Forsvaret 2021 og 2022».

Bakgrunnen for forskningsoppdraget til FFI var å etablere ny kunnskap. Kunnskapen kan bidra til å lære om hvorfor militært ansatte i Forsvaret slutter før kontrakten deres utløper.

Kanskje kan da Forsvaret sette inn målrettede tiltak som kan redusere antallet og frekvensen av oppsigelser fra sine militært ansatte?

Forskningsoppdraget omfattet innsamling av primærdata fra militære ansatte som ikke lenger jobbet i Forsvaret. Det hentet inn data fra 1906 personer, hvorav 1654 personer hadde avsluttet sitt ansettelsesforhold til Forsvaret og 252 personer var i ulønnet permisjon fra jobben i Forsvaret.

Det fremgår ikke av FFI-rapporten hvor mange av de ansatte som valgte å avslutte sitt ansetteleseforhold med Forsvaret fortsatt var tjenestedyktige eller om de fortsatt var i vernepliktig alder på det tidspunktet ansettelsesforholdet med Forsvaret opphørte. 

Verneplikt, tjenesteplikt og førstegangstjeneste

Jeg må si meg enig i HR-sjefens plassering av ansvaret. Hver og en som er sivilt ansatt eller vernepliktig i Forsvaret bærer en del av ansvaret som samfunnsoppdraget vårt gir.

Dog vil jeg stille spørsmålet: Kjenner HR-sjefen forskjellen mellom innsatsfaktorene sivilt ansatte med tjenesteplikt, soldater inne til førstegangstjeneste og vernepliktige soldater?

FFI-studien skapte ny kunnskap basert på militært ansatte som avsluttet sitt ansettelsesforhold med Forsvaret. Mange av dem er fortsatt vernepliktige, også etter de har avsluttet sitt ansettelsesforhold med Forsvaret. De er en ressurs, de er fortsatt en menneskelig innsatsfaktor som kampkraft i beredskapsorganisasjonen Forsvaret. 

Forsvarets ledelse kan, dersom de vil, enkelt kombinere denne menneskelige innsatsfaktoren med innsatsfaktorene teknologi og organisasjon.

Eksempel på innsatsfaktoren teknologi er artilleri. Norge faset ut M109 artillerisystem nylig. Dette donerte vi til Ukraina. I Ukraina fungerer disse M109 artillerisystemene utmerket i kamp mot fienden. Artillerisystemet M109 ble (meg bekjent) ikke disponert som reserve-artilleribataljoner på beredskap som del av hverken verken Hæren eller Heimevernet da det ble erstattet av artillerisystemet K9 Thunder i Forsvaret.

Det kan være verd å stille seg spørsmålet om det er viljen eller evnen det står på hos oss her i Norge, når ukrainerne får M109 til å fungere og treffer de russiske styrkene med stor presisjon? 

Kompetansen for å betjene M109-artillerisystemene finnes allerede blant oss, rundt omkring i landet. De kalles reservister. Eksempel på innsatsfaktorens organisasjon er militære reserveavdelinger som ikke er bemannet til daglig. 

I praksis: Et sted for Statsforvaltningen å regnskapsføre for eksempel M109-artillerisystemer etter de er tatt ut av daglig bruk ved øvingsavdelingene. Da kan de betjenes av reservister som allerede har kompetanse på hvordan man skyter og sloss med artillerisystemet M109.

Slike militære reserveavdelinger er en særdeles kosteffektiv militærmakt. Populært kalt «mest pang for penga».

Vedlikehold og oppgradering av materiellet i militære reserveavdelinger kan utføres av Forsvarssektorens strategiske partnere, og vil i så måte bidra til både arbeidsplasser og skatteinntekter der reserveavdelingene har sitt oppsetningssted rundt omkring i Norge. 

Forsvaret - en beredskapsorganisasjon

Forsvarets viktigste oppgave er å sikre landets innbyggere mot trusler utenfra. Uten trygghet mot påvirkning og trusler fra aktører som vil skade Norge, vil folk flest føle at hverdagen blir usikker og demokratiet vil smuldre opp.

Løser ikke Forsvaret denne oppgaven, vil de andre oppdragene i Statsforvaltningen bli svært vanskelige eller umulige å løse. Et eksempel på utførelse av dette oppdraget var Forsvarets etablering av kontroll med energi-infrastrukturen vår etter sabotasjeaksjonen mot gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 26. september 2022. 

Forsvaret løste oppdraget både på havbunnen og i tilknytning til prosessanleggene på land.

Forsvaret løser fortsatt sitt viktigste oppdrag hver dag, hele året, og skaper slik forutsetningen for at jeg og du kan slippe å bekymre oss i det daglige for vår egen trygghet. Forsvarets viktigste oppdrag her hjemme i Norge er derfor å sørge for at det ikke blir noen krig. 

Da bomben gikk av i regjeringskvartalet i 2011, var det en uvisshet om hvorvidt dette kunne være en krigshandling. Likevel valgte flere reservister å handle som om dette var et angrep på landet til noe annet var bekreftet. Dette illustrerer hvordan Forsvaret som beredskapsorganisasjon fungerer. 

S-BLOKKA: Slik så deler av S-blokka i regjeringskvartalet i Oslo ut etter terrorangrepet 22. juli 2011.
S-BLOKKA: Slik så deler av S-blokka i regjeringskvartalet i Oslo ut etter terrorangrepet 22. juli 2011.

Dette illustrerer at Forsvaret er en beredskapsorganisasjon der store deler av de menneskelige innsatsfaktorene ikke er ansatt til daglig. De er reservister.

Beredskapsorganisasjonen Forsvaret kan, som alle andre offentlige etater måles og vurderes i forhold til hva den omsetter de tildelte midler til. Dette kan man måle både forsvarsevne og forsvarsvilje.

Norge har et robust grunnfjell å tufte sin forsvarsevne på: verneplikten. 

Reserven – ryggraden i Forsvaret

Soldater som ikke har et ansettelsesforhold med Forsvaret – ikke er stadig tjenestegjørende – er reservister. Reservister er soldater som har fått militær opplæring, og ikke jobber i Forsvaret til daglig. 

For ordens skyld: Vi er alle soldater, uavhengig av militær grad. Spørsmålet som reiser seg når jeg leser HR-sjefens leserinnlegg er: Har han forstått på hvilken måte de vernepliktige reservistene er en innsatsfaktor i Forsvarets virksomhet?

Det finnes i dag omtrent 170.000 reservister i vernepliktig alder her i landet. 50.000 av dem er disponert i en militær reserveavdeling i Forsvaret, hvorav 40.000 av dem er disponert i Heimevernet. 

Dette betyr at 120.000 reservister ikke er gitt noen konkret oppgave i beredskapsorganisasjonen Forsvaret.

Jeg oppfatter ikke HR-sjefen i Forsvaret tydelig nok om hvilken kampkraft vi reservister representerer. Kampkraften slutter jo ikke å eksistere den dagen man avslutter sitt arbeidsforhold med Forsvaret. Tvert imot. Mennesker utvikler seg. De øker sin kompetanse og erfaring. De etablerer nettverk. 

Fysisk form og yteevne vedlikeholdes. Krig er en fysisk krevende oppgave. For min egen del kom en ekstra treningsmotivasjon 24. februar 2022. Krigen kom nærmere. Soldatene jeg har ansvaret for er veldig spreke folk. Da kan ikke jeg som deres nærmeste militære leder være til last den dagen det er oss det kommer an på.

Skape kunnskap gjennom forskning

HR-sjefen i Forsvaret skriver at man ønsker å lære mer gjennom forskning. Dette er bra. Kunnskap, understøttet av data er en forutsetning for å lære. Et annet land med kjønnsnøytral verneplikt – Israel – mobiliserte nylig 360.000 reservister på 48 timer.

I tillegg til de mobiliserte reservistene kunne mediene rapportene om frivillige som reiste hjem fra sine bosteder utenlands hjem til Israel for å melde seg til militær tjeneste.

Det kan jo være nyttig for HR-sjefen i Forsvaret å stille seg noen spørsmål også knyttet til dette eksempelets makt. For eksempel: 

Hvor stor er den norske forsvarsevnen? Hvor mange reservister er disponert i militære reserveavdelinger med tilhørende militært materiell og ammunisjon som faktisk eksisterer? Hvor mange reservister klarer vi å mobilisere som militære avdelinger her hjemme i Norge? Hvem skal passe barna når både mor og far er vernepliktige og kalles inn til militær tjeneste samtidig?

Hvor stor er den norske forsvarsviljen? Hvor mange av de allerede disponerte reservistene møter opp dersom alarmen går og Forsvaret kaller dem inn til tjeneste?

Hvordan klarer Forsvaret å ta imot frivillige, og gi dem det de trenger for å bidra som kampkraft om kampen kommer i kveld? 

Disse spørsmålene kan HR-sjefen i Forsvaret for eksempel gi godkjente norske forskningsmiljøer i oppdrag å forske på. 

Da kanskje beslutningstakere i Forsvarsdepartementet, regjeringen og Stortinget fikk et bredere beslutningsgrunnlag for sine vurderinger og prioriteringer rundt saksområdene langtidsplan og (årlig) forsvarsbudsjett. 

Da kanskje HR-sjefen i Forsvaret oppdager verdien av sine 120.000 reservister i vernepliktig alder som ikke er disponert i noen militær reserveavdeling? 

Da kanskje Forsvaret som sådan oppdager den militære verdien av militære reserveavdelinger. Reservisten er en enorm ikke-realisert kampkraft i Forsvaret. Nå er det på tide å realisere denne kampkraften. 

Nettopp dette vil være gull verdt den dagen det blir vanskelig. Og det kommer det til å bli før eller senere.

Powered by Labrador CMS