Forsker: Kriminelle interessert i eksplosiver fra krigen 

– Det er en enkel sak å få tak i høykvalitetseksplosiver i store mengder, dessverre. Foreløpig leter folk heldigvis i hovedsak etter krigsminner, men det er ikke tvil om at eksplosivene er av stor interesse for kriminelle miljøer, sier forsker og oberstløytnant Geir Petter Novik i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Forskeren har vært rundt i landet og hentet rester etter krigen for 80 år siden. Han sier ammunisjonen er en stor risiko og at landet trenger en plan.

Dykket etter flybombe

Flere steder ligger det store mengder ammunisjon dumpet i terrenget og i sjøen. Særlig i Finnmark meldes det ofte om funn. Det skjer også ulykker, selv om de er blitt færre.

– Bare i 2025 er det ryddet 400–500 objekter med høyeksplosiv fylling i Finnmark i løpet av et par ukers perioder. Det var tilsvarende tall i fjor og året før der igjen, sier han.

Nå ser man at kriminelle miljøer har begynt å forsyne seg av restene etter krigen. Leteteknologien er billig, og det er mulig å kjøpe en undervannsrobot.

I Sverige ser man en økende trend i bruk av sprengstoff blant kriminelle. I Norge gjør også politiet jevnlig beslag av ammunisjon fra krigen, og tester har vist at mye av dette fremdeles virker perfekt. I Italia ble det hentet militær sprengstoff fra et vrak. En flybombe ble tatt opp, solgt videre og brukt i et kriminelt angrep.

Krigsvrak og dumping

Anslag sier at det er en million tonn ammunisjon og udetonerte eksplosiver som er kastet ut i naturen.

Det ligger i sjøen der det lå tyske stillinger. Det finnes også midt inne på vidda hvor det var kamphandlinger mellom sovjetiske og tyske styrker. Det ligger også ammunisjon nær befolkede områder og veier der lagre ble sprengt under den tyske tilbaketrekningen.

Deretter ble ammunisjon dumpet av russerne som kom inn etterpå og overtok stillingsområdene. Så fortsatte nordmennene med å bli kvitt restene etter krigen.

– Det er dumpet masse ammunisjon her, og mesteparten ble bare kastet ut i terrenget, sier Novik.

Granater i naturen

Forskeren forteller om en gang han var i Finnmark. Han skulle til et funnsted rett ved en stein. Da han gikk ut av bilen, ser han med en gang en håndgranat. 

– Men det var ikke den jeg skulle finne, og så ser jeg enda en annen granat, før jeg til slutt finner den granaten som jeg hadde fått bilde av på forhånd, sier han.

Alle krigsvrakene langs kysten og i fjordene er også en stor utfordring.

Ubåten utenfor Fedje ved Bergen med flere tonn ammunisjon og kvikksølv er kjent. Det gjelder også Blücher i Oslofjorden med 700 tonn ammunisjon. Men det er også mange andre vrak der ute med ammunisjon, både lasteskip og krigsskip.

– I Oslofjorden er det dumpet flere titalls tonn med ammunisjon. Det er store mengder som folk ikke vet om. Det er helt klart en betydning for samfunnssikkerheten, sier Novik.

Rydde opp

Tyske myndigheter har nylig bevilget 100 millioner euro til opprydning av eksplosiver og materiell etter krigen.

Forsvaret forskningsinstitutt har jobbet i ti år med kartlegging her i Norge. I dag har de et kart som politiet og Statsforvalteren kan bruke. Men hvem som skal rydde opp i Norge, er uklart.

– Vi bør starte i Norge også, sier forskeren.

Han mener det må utarbeides en oversikt over nøyaktig hvor ammunisjonen ligger, samt tilstanden og risikoen den representerer. Da kan man begynne på en prioritert plan for hvor tiltak skal settes inn og hvordan man kan redusere samfunnsrisikoen.

Les mer:

Kirkenes i hvitt, blått og rødt – del 1

Slik herjer Russland i Kirkenes

2. verdenskrig

Historisk kampfly returnert til Norge

2. Verdenskrig

Flytter på omstridt Max Manus-statue