Bell 412 traff tre: – Utilstrekkelig rekognosering
Luftforsvarets undersøkelsesgruppe mener «utilstrekkelig rekognosering og akseptert risiko» bidro til at et Bell 412 helikopter traff et tre i august i fjor.
SANK: Helikopteret sank noe ned i myren etter landing, og maskinen ble senere hevet ved hjelp av luftputer og flyjekker. Prosessen tok flere dager, men teknisk personell lyktes med dette uten å påføre ytterligere skader, ifølge rapporten.Foto: Luftforsvaret
I august i fjor måtte et av Forsvarets Bell 412-helikoptre nødlande under et treningsoppdrag, etter at rotoren kom i kontakt med et tre.
Annonse
To av helikopterets hovedrotorblader fikk skader. Det var ingen personskader.
Besetningen – som besto av en erfaren fartøyssjef og en uerfaren annenflyger – så biter av av rotorbladene på bakken utenfor helikopteret, og vurderte at helikopteret ikke kunne flys videre.
I rapporten fra Luftforsvarets undersøkelsesgruppe (UG) konkluderes det med følgende:
«Kombinasjonen av utilstrekkelig rekognosering og akseptert risiko ved forflytning i blindsone, medførte at hendelsen inntraff».
Tips oss!
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Sank i myren
Hendelsen skjedde på slutten av en lang arbeidsdag, noe som kan ha påvirket besetningens årvåkenhet, heter det i rapporten.
Ved landing sank helikopteret ned i myren, blant annet fordi helikopteret ikke hadde montert såkalte «bear pads».
«Bear pads» er horisontale plater som monteres bak på understellet, og gir helikopteret mindre marktrykk. Disse manglet fordi helikopteret denne dagen var konfigurert til fallskjermhopping.
Til tross for at helikopteret sank noe, fikk myren kun minimale skader. De ødelagte rotorbladene ble byttet, og maskinen ble etter hvert flydd ut for egen maskin, fire dager etter hendelsen.
Fremmer flere tilrådninger
Undersøkelsesgruppen fremmer i rapporten syv tilrådninger, rettet mot sjefen for 134 luftving, sjefen for 339 SOAS og sjefen for Forsvarets sanitet:
Sjef for 134 luftving Ståle Nymoen tilrås å presisere hvem som har ansvar for klarere hvilke sektorer rundt helikopteret.
DEN SKYLDIGE: Treet som ble truffet knakk i sammenstøtet, og førte til skader på to av rotorbladene.Foto: Luftforsvaret
Sjef for helikopterstyrken 339 Special Operations Aviation Squadron (SOAS) får følgende tilrådninger:
å tydeliggjøre annenflygeres ansvar,
å sikre etterlevelse av ordre om rekognosering av ukjente landingsområder,
vurdere endringer i ordreboken, hva gjelder når «supervisor of flying» bør være fysisk til stede,
vurdere bruk av bakre besteningsmedlemmer ved trening i trange og ukjente områder, og
bevisstgjøre besetningene om risikoen ved å fly uten «bear pads».
Syv timer mellom hendelse og urinprøver
Sjef for Forsvarets sanitet Petter Iversen tilrås å etablere rutiner slik at luftpersonell kan få sikret blod- og urineprøvetaking innen kort tid etter hendelser. Denne gangen ble slike prøver først tatt syv timer etter hendelsen.
– Dette er meget uheldig, da prøvene ikke skal tas fordi det er mistanke om, men for å fjerne all tvil hvis det i ettertid skulle bli spørsmål om ruspåvirking, heter det i rapporten.
BAKTUNG: Til tross for at helikopteret sank, ble det bare observert minimale skader på myren. Det er imidlertid tydelige avtrykk i myren etter tidligere landinger med helikopter, og det er uvisst hvor lenge sporene vil bestå, skriver undersøkelsesgruppen i rapporten.Foto: Luftforsvaret
Undersøkelsesgruppen mener at det trengs en bevisstgjøring rundt prøvetaking, og rutiner som sikrer at man kan ta slike prøver hvor som helst og kort tid etter hendelsen.
Det er for ordens skyld ikke funnet noe som tyder på spor av alkohol, narkotika eller medikamentbruk.
– Følges opp
I et vedlegg til rapporten har Tryggingsseksjonen gått gjennom miljøaspektene ved hendelsen. Landingsområdet er en del av Hedmarksvidda våtmarkssystem, som er vernet.
Det er også en del av Rondane villreinområde. Det er bekreftet at det var observert villrein i området da hendelsen inntraff. Luftforsvaret jobber allerede med å etablere et oppdatert datagrunnlag for vernede områder og villreinområder.
Kartene over disse var imidlertid ikke integrert i det operative planverktøyet på tidspunktet for hendelsen. Besetningen hadde altså ikke direkte tilgang til denne informasjonen da de planla og gjennomførte flygningen.
I miljørapporten fremmes flere tilrådninger – blant annet om å oppdatere øvingskart med detaljert informasjon om villreinens bevegelsesmønstre og trekkruter. Luftforsvaret tilrådes også å etablere «en fast arena» for dialog med Miljødirektoratet.
– Luftforsvaret kan bekrefte at tilrådningene i UG-rapporten og miljøvedlegget er tatt til etterretning og følges opp i pågående arbeid, skriver kommunikasjonssjef i Luftforsvaret Eivind Byre skriver i en e-post.
