Nyheter

FORLATT: Byen Pripjat ble fullstendig forlatt etter atomulykken i 1986, men har siden blitt et populært sted for «atomturisme»
FORLATT: Byen Pripjat ble fullstendig forlatt etter atomulykken i 1986, men har siden blitt et populært sted for «atomturisme»

Ukrainske atomanlegg bekymrer norske strålevernmyndigheter

Krigen i Ukraina gjør norske strålevernmyndigheter bekymret. Men det er ikke Tsjernobyl-anlegget de er mest urolige for.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det som bekymrer mest, er derimot de mange andre virksomme reaktorene som sørger for store deler av elektrisiteten folk i Ukraina trenger.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Ukraina får halvparten av sitt strømforbruk dekket av de 15 reaktorene. Astrid Liland, avdelingsdirektør for beredskap i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), understreker at de har et annet design enn anlegget der ulykken skjedde i 1986.

Les også: Kraftige eksplosjoner i Kyiv - folk søker tilflukt i metroen

— Så vi vil ikke få akkurat det samme ulykkesforløpet og ikke så store konsekvenser som ved ulykken i Tsjernobyl, sier Liland.

Tidenes verste atomulykke

ULYKKE: Slik så den eksploderte reaktoren ut rett etter ulykken i april 1986.
ULYKKE: Slik så den eksploderte reaktoren ut rett etter ulykken i april 1986.
NYTT: Den nye stålsarkofagen kom på plass over den eksploderte Tsjernobyl-reaktoren i 2016
NYTT: Den nye stålsarkofagen kom på plass over den eksploderte Tsjernobyl-reaktoren i 2016
GAMMELT: Reaktor 4 i Tsjernobyl med den gamle sarkofagen, fotografert i 1996.
GAMMELT: Reaktor 4 i Tsjernobyl med den gamle sarkofagen, fotografert i 1996.

Reaktor 4 ved kjernekraftanlegget i Tsjernobyl eksploderte natt til 26. april 1986 i forbindelse med testing under et årlig vedlikehold. Dette regnes som tidenes verste atomulykke.

Etter hvert ble reaktoren dekket av en sarkofag. Langt på overtid, og da dette skallet holdt på å gå i oppløsning, gjorde et internasjonalt samarbeid at en ny, ti meter tykk stålsarkofag kom på plass i 2016.

Også etter dette har det vært strenge restriksjoner på bevegelser i området – som likevel har vært et yndet mål for turister som sikter mot å oppleve noe litt utenom det vanlige.

Erobret av russerne

TATT OVER: Ukrainske soldater under en øvelse i den forlatte byen Pripjat nær Tsjernobyl tidligere denne måneden. Torsdag ble området tatt av russiske styrker, ifølge Ukraina.
TATT OVER: Ukrainske soldater under en øvelse i den forlatte byen Pripjat nær Tsjernobyl tidligere denne måneden. Torsdag ble området tatt av russiske styrker, ifølge Ukraina.

Torsdag kveld opplyste Ukrainas president via en rådgiver at russiske styrker har erobret det tidligere atomkraftverket, som ligger rundt 13 mil nord for hovedstaden Kyiv.

Da var status og tilstand for anlegget ikke kjent.

Les også: Ukrainsk veteran: - Nå håper vi på hjelp fra våre allierte

— Våre styrker ofrer livet for å hindre en gjentakelse av tragedien fra 1986, skrev Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på Twitter tidligere torsdag.

Kan virvles opp

RAMMET NORGE: Det var utmarksnæringene som virkelig ble rammet av Tsjernobyl-katastrofen i Norge. Store mengder sau og rein måtte slaktes sommeren og høsten 1986, uten at kjøttet kunne spises.
RAMMET NORGE: Det var utmarksnæringene som virkelig ble rammet av Tsjernobyl-katastrofen i Norge. Store mengder sau og rein måtte slaktes sommeren og høsten 1986, uten at kjøttet kunne spises.

Det er mye radioaktiv forurensning i området, forklarer Liland.

— Trefninger vil kunne føre til at det virvles opp og sprer seg i nærområdene. Selve ulykken er ikke mulig å gjenskape, for reaktorene der er ikke i drift, sier hun til NTB.

Ved skogbranner i området har radioaktiv forurensning blitt virvlet opp. Med følsomme måleinstrumenter har DSA kunne registrere dette også i Norge.

— Det er så ørsmå mengder at det ikke har betydning for liv og helse, men for folk i nærområdet vil det ha større betydning, sier avdelingsdirektøren.

Mer bekymret for de andre

Men DSA er altså mer bekymret for de 15 andre reaktorene som fortsatt er i drift i Ukraina, blant dem det største anlegget for atomkraft i Europa.

FORLATT: Kontrollrommet i den nedstengte reaktor 3 i Tsjernobyl
FORLATT: Kontrollrommet i den nedstengte reaktor 3 i Tsjernobyl

— Sikkerheten er avhengig av kvalifisert personell og av kritisk infrastruktur som strøm og vann. Vår bekymring er at de ikke får strøm og vann, eller at ansatte ikke kommer seg på jobb. Hvis anleggene blir tatt over at militære styrker, er det uvisst hva som kan skje. Det er ikke hvem som helst som kan drive et kjernekraftverk, sier Astrid Liland.

Kan få konsekvenser

Samtidig vil det kunne få store konsekvenser for Norge dersom vinden blåser hitover.

Avdelingsdirektøren trekker også fram at en tidligere ikke har noen erfaring med aktive kamphandlinger i land med operative kjernekraftverk

— Så vi er jo bekymret for det, sier Astrid Liland.

Etter Krim-krisen i 2014 mistet ukrainske myndigheter kontrollen over en rekke radioaktive kilder som brukes i forskning, medisin og industri, og DSA er også nå bekymret for at slikt kan komme på avveie og misbrukes.

Powered by Labrador CMS