Gram om stridsvogner: – Et krevende råd å få, helt på oppløpssiden

I to dager har europeiske forsvarstopper, politikere og representanter for våpenindustrien vært samlet på et pappeskeformet konferansehotell i Berlin. Mellom modeller av jagerfly og fregatter diskuteres sikkerhetspolitikk. På bakrommene forhandles det om samarbeidsavtaler og våpenkjøp.

Sikkerhetskonferansen i Berlin har lenge stått i skyggen av den større og mer prestisjetunge konferansen i München. Men i år mangler det ikke på kjente ansikter som kaster glans over arrangementet i den tyske hovedstaden, fra Nato-sjef Jens Stoltenberg til forbundskansler Olaf Scholz.

– Tyskland tar nå en større rolle i europeisk sikkerhet, og ser mot nord som en del av del arbeidet. Hele energisituasjonen har gjort det enda mer aktuelt. De er jo veldig avhengige av norsk energi og gass, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

– Tyskland er en veldig viktig alliert med Norge, som vi har et godt samarbeid med, og som vi vil utvikle videre i et strategisk partnerskap, så det er det er en flott anledning for oss for å bygge forståelse for det samarbeidet, møte folk, bygge relasjoner, snakke om samarbeid fremover, fortsetter Gram, som har benyttet konferansen til å møte sin tyske motpart.

Les også: E-sjefen: – Nødvendig å gjøre ekstra tiltak

Medarrangør

I år er Norge medarrangør av konferansen, og stiller mannsterke med representanter fra både regjeringen og forsvarssektoren. Gram og forsvarssjef Eirik Kristoffersen har tatt seg tid til en prat med Forsvarets forum på et stille stille bakrom, avsondret fra det hektiske konferansegulvet.

Kristoffersen trekker frem beskyttelse av kritisk infrastruktur, motstandsdyktighet i samfunnet og støtte til Ukraina som viktige temaer på konferansen, i tillegg til en sak han selv har brukt mye tid på de siste månedene.

– Og det siste temaet som diskuteres på konferansen, er at Nato utvides med svensk og finsk medlemskap. Jeg har sett de nordiske forsvarssjefene oftere enn jeg har sett eldstedatteren min siden sommeren, sier forsvarssjefen.

Les også: Forskere forbauset over forsvarssjefens timing

Trening av ukrainere

Torsdag ble det også klart at Norge skal øke innsatsen med å trene ukrainske soldater. Norge har gitt ukrainere opplæring i bruk av utstyr både i Norge og i Tyskland. I oktober startet norske instruktører å undervise basisferdigheter til ferske ukrainske rekrutter i Nord-England, gjennom det britiske programmet Operasjon Hyperflex.

Nå skal Norge i tillegg bidra til et EU-program for å trene ukrainske soldater.

– Det er både basistrening og avdelingstrening. Og det er særlig i Polen og Tyskland dette skal skje. Vi støtter det bidraget finansielt, vi bidrar med 150 millioner kroner neste år, i tillegg til at vi også vil sende instruktører, sier Gram.

Til sammen sender Norge 150 instruktører som skal trene ukrainere, en dobling sammenlignet med hva regjeringen allerede har forpliktet seg til gjennom det britiske programmet.

Skryt

Ifølge Kristoffersen setter Ukraina pris på bistanden landet har fått fra Norge i kampen mot den russiske invasjonen.

– Jeg snakket med den ukrainske forsvarssjefen på telefonkonferansen 25. november. Ukraina er veldig takknemlig for det Norge har bidratt med. Han sa at han var imponert over at et land med så liten befolkning har bidratt så mye, og satt med listen over alt vi har gjort. Og jeg sa også at vi kommer til å stå i det her så lenge det kreves, forteller Kristoffersen.

Forsvarssjefen sier at ukrainerne er tydelige på hva de ønsker seg mer av: våpen, ammunisjon og trening.

– Jeg tok også opp med ham at vi har kapasitet til å frakte flere skadde ukrainere med de transportene Norge har satt opp, til der det finnes kapasitet på europeiske sykehus å ta imot enda flere, sier Kristoffersen.

Nå frykter han at frontlinjene i Ukraina vil fryses i vinterkulden.

– Jeg frykter at det blir en skyttergravskrig. En stillestående krig, der frontlinjen flytter seg lite. Men det gjenstår å se. Ukraina har et moralsk overtak, sier forsvarssjefen.

Les også: Ukrainsk rekrutt: – Jeg har mange venner som har mistet livet

– Ansvarspulverisering

Selv med store sikkerhetspolitiske utfordringer i Europa, holder forsvarsministeren også et blikk internt på det norske forsvarsbyråkratiet. I et intervju med Aftenposten i november, fortalte Gram at departementet sliter med styringen i forsvarssektoren.

– Vi har noen strukturelle, systemiske utfordringer. Det mangler grensesnitt, det er tendenser til ansvarspulverisering. Det er for liten gjennomføringsevne på en del områder, sier han til Forsvarets forum i Berlin.

Forsvarssjefen er enig.

– Det jeg har sett etter å ha vært forsvarssjef i over to år, er at det foregår dobbeltarbeid og det er også uklart hvem som til slutt er ansvarlig for leveransene, mener Kristoffersen.

Les også: Sjef FOH: – Behovet for stridsvogner er godt dokumentert

– Krevende råd

Gram beskriver forsvarssjefen som en viktig rådgiver, og særlig ett råd har skapt oppmerksomhet den sisten uken. Norge har i utgangspunktet bestemt seg for å skaffe nye stridsvogner til Hæren, og Forsvarsmateriell vil om kort tid komme med sin anbefaling til hvilken modell som bør kjøpes.

Så rådet Kristoffersen forsvarsdepartementet til heller å droppe stridsvognene, for å bruke pengene på andre ting. Gram er foreløpig ikke klar til å avblåse anskaffelsen.

– Det vi allerede har sagt, er at vi arbeider ut ifra intensjonen om at vi skal ha stridsvogner. Den prosessen går videre, tidslinjen ligger fast. Samtidig skal jeg ha dialog med forsvarssjefen. Forsvarssjefen er min og regjeringens viktigste militærfaglige rådgiver. Så er det et krevende råd å få, helt på oppløpssiden på en anskaffelse, sier forsvarsministeren.