Denne artikkelen er over seks år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I Danmark kan kvinner bli medlemmerav de danske spesialstyrkene Jægerkorpset og Frømandskorpset (tilsvarende norske FSK og MJK, red.anm.) hvis de består opptakskravene. Så langt har det ikke skjedd, og det er først og fremst fysikken som står i veien. Jeg har ikke noe imot kvinner på min gamle arbeidsplass i Jægerkorpset - forutsatt at de kan klare kravene som stilles og prøvelsene de blir utsatt for.
Annonse
Siden «skjoldmøenes tid» har kvinner vist at de har en plass på slagmarken. Flere av våre allierte har åpnet for at kvinner kan tjenestegjøre i vanlige kampavdelinger, selv om det fortsatt er ganske få kvinner som søker. Rapporter fra kampene mot Den islamske stat har vist imponerende, fryktløse kurdiske kvinner i frontlinjen, og israelske kvinner tjenestegjør i mer enn 80 prosent av landets militære enheter med stor suksess.
Kvinner har definitivt en plass i forsvaret hvis de ønsker å bidra til rikets sikkerhet. Mentalt er de helt på nivå med sine mannlige kolleger.
Men det er ubestridelige problemer når det gjelder den fysiske belastningen som en moderne spesialsoldat må kunne takle. Som soldat i Afghanistan hadde jeg utstyr som veide 80 kilo - bare litt mindre enn min egen kroppsvekt. Jeg har ennå ikke møtten kvinne som er i stand til å klare denne vekten lenge om gangen. Det samme gjelder evakuering til fots av en såret soldatkamerat eller de mange tunge løftene under operasjon og trening.
Så lenge vi har en opptakstest som reflekterer den operative virkeligheten vil kvinner falle fra.
Amerikanske og canadiske militære medier snakker om en restrukturering av opplæring og utvelgelse, hvor belastningen er dimensjonert for at kvinner skal bli med i enhetene i fremtiden. Det kan det være mye sunn fornuft i. Men ryggsekken jeg bar i Afghanistan veier fortsatt 80 kilo. Og fjellveggen jeg skal klatre med 80 kilo på ryggen er fortsatt like høy. Ingen kvinne kan gjøre jobben jeg gjorde, og hvis opptakskriteriene endres, må oppdragene også endres slik at treningen stemmer overens med oppdraget.
Dette betyr ikke at kvinner ikke kan oppfylle andre og like viktige roller på samme måte, eller enda bedre enn menn i kamp- eller spesialavdelinger. Ved innsamling av militær etteretning og analyse vil spesielle lag med både menn og kvinner for eksempel ha mye større fleksibilitet og operasjonell smidighet. Kvinnelige skarpskyttere har høstet anerkjennelse siden 2. verdenskrig, og rene kvinnelige enheter vil være en stor ressurs mange steder. Men inntil vi implementerer «exoskjelett» (utvendig robotskjelett), som for eksempel USAs forsvar tester, eller endrer de militære doktriner vi jobber under, er jobben som jægersoldat for fysisk krevende for kvinner.
Thomas Rathsack er forfatter og tidligere soldat i den danske spesialstyrken «Jægerkorpset». Han har tjenestegjort i Irak og Afghanistan og har skrevet om sine opplevelser som spesialsoldat i boka «Jæger – i krig med eliten» som har solgt over 250.000 eksemplarer.