Har fortsatt kontakt med sjefen for Nordflåten

INDRE TROMS (Forsvarets forum): – At vi får nære allierte i stort antall til Norge, er en viktig signaleffekt. Det demonstrerer at det fortsatt er stor oppmerksomhet og prioritet på nordområdene fra nære allierte Så det tror jeg ikke skal undervurderes i disse tider. 

Det sier sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) Rune Andersen. Han møtte Forsvarets forum under Cold Response.

Et av Andersens hovedbudskap er at den nesten to uker lange storøvelsen i Indre troms er viktig i en sikkerhetspolitisk sammenheng. FOH-sjefen mener slike øvelser er mer relevante enn for bare 10–15 år siden. 

– Tidligere øvde vi på mer oppdiktede ting, og lagde en plan for å håndtere det på en øvelse. Nå er det en sammenheng mellom det vi gjør og planarbeidet i Nato. Så bruker vi erfaringen til å oppdatere planene, så det er mer virkelighetsnært. Det er en stor endring fra da jeg var på øvelse for 15 år siden, sier han.

– Nato-rekord

For Norges del får Forsvaret stort utbytte av at grenene trener sammen. 

– Det er masse lærdom hele tiden, og vi kommer aldri til å bli ferdige med å utvikle oss. Samtidig var Norge veldig tidlig ute med å etablere fellesoperative målsettinger og doktrine, som å etablere et felles operativt hovedkvarter. 

– Sammenlignet med andre land, så vil jeg si at vi har kompetanse på det. Det er også en av forklaringene til at land ønsker å komme hit og trene mer. 

Andersen vil spesielt trekke fram den nye luftkommandoen i Bodø (CAOC) sin innsats under øvelsen.

– De er på sin første store øvelse. Det er veldig imponerende at de er her nå og leder alle luftoperasjonene rett etter at de er etablert. Det er Nato-rekord i omstilling, sier Andersen. 

Det hentes inn erfaringer fra Ukraina i gjennomføringen av Cold Response, men det er langt fra en kopi av krigen der.

For mens ingen har luftherredømmet av Russland og Ukraina, foregår mye av krigen i Iran fra lufta. Slik blir det neppe i Norge. 

– Ingen av de delene ser ut til å være gode. Vi har en egen idé om hvordan vi har tenkt å skape fordeler i en eventuell konflikt her oppe. Vi har ikke tenkt å gjøre det slik Ukraina er tvunget til å gjøre, forklarer Andersen. 

En stor Russland-endring

FOH-sjefen legger ikke skjul på at Russland har fulgt med under øvelsen. Aktiviteten er likevel som forventet.

Det var daglige flyginger og russiske skip i nærheten av øvelsen. På landjorda har Forsvaret samarbeidet tett med PST om spionasje. 

– Vi vet jo at det er et etterretningsaktivitet på norsk jord også i hverdagen, sier han. 

Russlands aktivitet i Norges nærområder har holdt seg veldig stabilt ellers i hverdagen. Det er ingen dramatiske endringer, forteller Andersen. 

Det er fortsatt få styrker igjen på Kolahalvøya, og mange av dem blir trent opp og sendt til fronten i Ukraina. Ubåter og luftstyrker fortsetter å operere i nordområdene.

Den store endringen er ifølge FOH-sjefen at de allierte skjønner bedre hvor viktig det er med bedre kontroll i nordområdene. 

– Våpensystemene Russland opererer og har i nordområdene, de er ikke rettet mot Norge, men mye bredere mot alliansen, mot USA og Europa, sier han. 

– Oppstår ikke her

Det er også lite nytt å melde om når det gjelder det militære forholdet mellom Norge og Russland. 

– Det er ikke med Norge og Russland som det står om, det er verden som har endret seg. Når verden endret seg, så påvirker det også vurderingen man gjør i nordområdene. Det er et viktig poeng at den økte usikkerheten ikke har oppstått her, den har oppstått et annet sted, forteller Andersen.

En konflikt mellom Russland og Nato vil ikke nødvendigvis oppstå i nord, påpeker viseadmiralen. 

– Det er kanskje ikke heller så sannsynlig. Men den vil på en eller annen måte påvirke situasjonen i nord. 

Det er fortsatt ingen særlig dialog mellom Rune Andersen og sjefen for den russiske Nordflåten. En ugradert kommunikasjonskanal mellom hovedkvarterene testes en gang i uka. Innimellom sendes det brev via kanalen.

– Hvis vi har flydd litt for nærme hverandre, eller et eller annet som vi vil ta opp, så har vi muligheten til å ta det opp mellom to militære sjefer, sier Andersen. 

Usikkerhet i Arktis

Da USAs president Donald Trump på nyåret statlig snakket mer om ønsket om å overta Grønland, hevdet han USA trengte øyriket som tilhører Danmark for å ha kontroll da det er mye russiske og kinesiske skip i området.

Det avviser Andersen. Russland opererer i Barentshavet mye nærmere Norge, og kinesiske militærfartøy er ikke observert i området. De har kun hatt noen forskningsskip der om sommeren. 

– I stedet for å høre nøyaktig på hva som blir sagt, se litt mer langsiktig på det. Jeg tror man er mer usikker på hva som blir den fremtidige tilstedeværelsen av Kina i Arktis, og hva som blir den fremtidige samarbeidet mellom Russland og Kina i Arktis. 

– Dette er det usikkerhet rundt, og det er det som gjør at det er grunn til å styrke alliert nærvær, både her, og sikkerheten rundt Grønland, sier Andersen.

Det er i Beringstredet den største aktiviteten av kinesisk-russisk militær foregår, ifølge FOH-sjefen.

– Hvis vi zoomer ut og ser på hele Arktis, så kan man se at dette er en viktig region som alliert må være til stede. 

Viktigheten av Svalbard

Situasjonen på Svalbard er stabil, selv om Forsvaret opplever til stadighet utspill fra Russland om øya. 

– Det er forskjell på retorikk og fakta, og vi opplever at Russland respekterer norsk suverenitet på Svalbard. Det ligger midt i dette området hvor både strategiske ubåter med atomvåpen og angrepsubåter forsøker å ha kontroll, sier 57-åringen.

– Det er veldig viktig for oss å følge med på dette, og forstå hva som skjer på og rundt Svalbard, og sørge for at det ikke skapes noen fordeler på en eller annen siden der.

Siden 1950-tallet har Norge og USA hatt et tett og nært samarbeid om etterretning og overvåking, som inkluderer områdene rundt Svalbard. Det gjør at de ikke er redde for lignende fremstøt som på Grønland.

– Det er de lange røttene i det bilaterale forholdet mellom USA og Norge som gjør at vi har en god dialog om dette.

Dette sier han om USA

Samarbeidet med USA er fortsatt tett og godt på militær side, og personlige, faglige og profesjonelle relasjoner er uendret. Men alt er ikke som før.

– Jeg skal ikke underslå de store endringene som er politiske i USA, og noen av de tror jeg går langt utover den sittende administrasjonen. Det er store underliggende faktorer som gjør at USA må omprioritere, med blant annet økende statsgjeld, sier Andersen. 

Diskusjonene om hvordan Europa skal ta mer ansvar for egen sikkerhet pågår med USA i flere ledd. Andersen spår at det kan få stor betydning for noen amerikanske engasjement i Europa. 

– Min vurdering at det kommer til å få litt mindre betydning for det tetteste samarbeidet vi har med amerikanerne i nord, fordi det er så direkte linket til deres egen sikkerhet. 

Han opplever engasjementet som fortsatt stort fra USA rundt forpliktelse i norske nærområder. 

– Vi har så store felles interesser i nord at Norge har muligheten til å opprettholde et engasjement fra amerikansk side i denne regionen.

U.S. Marine Corps har lagt fram sine planer for vinterøvelser i Norge for både 2027 og 2028.

– Det ser bra ut, smiler Rune Andersen. 

Les mer:

Cold Response

Brigadesjefens første «krig»: – Jeg har dårlig tid

Cold Response

Ukrainere besøkte Cold Response: – Virkelig imponerende

Cold REsponse

Rutte om Russland-trussel: – Kan det skje i 2027?