Nyheter
Trump: Prøvde å væpne demonstranter i Iran
USA prøvde å gi våpen til iranske demonstranter, men de kom aldri frem, ifølge den amerikanske presidenten.
FOLKERETTEN: President Donald Trump viste til iranske myndigheters drap på demonstranter og kvinner da han mandag ble spurt av pressen om han var bekymret for å begå krigsforbrytelser i Iran. Han sa blant annet at demonstranter ble skutt mellom øynene
Foto: Alex Brandon, AP, NTB.
Det var under Trumps halvannen time lange pressemøte i Det hvite hus mandag at han la fram påstanden.
Presidenten sa at våpnene etter planen skulle hjelpe iranere som demonstrerte mot regjeringen, med å kjempe tilbake mot myndighetene.
– Vi sendte våpen, masse våpen, og de skulle gå til folket sånn at de kunne kjempe tilbake mot disse kjeltringene, sa Trump med henvisning til iranske myndigheter.
– Vet dere hva som skjedde? Folkene som de sendte dem til, beholdt dem fordi de sa «for et vakkert våpen. Jeg tror jeg beholder det», fortsatte Trump og la til:
– Så jeg er veldig sint på en bestemt gruppe folk, og de kommer til å betale en høy pris for det, sa presidenten.
Peker på kurdere
Han ga ingen detaljer om hvem han anklaget for å ha tatt amerikanske våpen.
Søndag siterte imidlertid en Fox News-reporter Trump på at han i et telefonintervju ga kurdiske grupper skylden for å ha tatt våpen som skulle leveres til iranske dissidenter.
– Vi sendte våpen til demonstrantene, mange, sa Trump.
En rekke kurdiske opposisjonsgrupper avviser påstanden fra Trump, ifølge det kurdisk-irakiske nyhetsmediet Rudaw.
Ifølge Fox News skjedde våpenleveransen flere uker før USA sammen med Israel gikk til angrepskrig på Iran 28. februar. Samtidig satt USA i atomforhandlinger med Iran i et forsøk på å avverge åpen konflikt.
Nyhetsbyrået Reuters skrev i mars at kurdiske militser i Iran har diskutert et mulig samarbeid med USA om å angripe iranske sikkerhetsstyrker, men Trump utelukket få dager senere å involvere kurdiske styrker i krigen mot Iran.
Drepte demonstranter
Flere medier hevdet under den iranske protestbølgen i januar at demonstranter fikk våpen av «utenlandske aktører», ifølge Al Jazeera.
Trump gjentok mandag udokumenterte påstander om at iranske myndigheter «slaktet ned» 45.000 sivile under demonstrasjonene.
Iranske myndigheter har avvist anklager fra FN og aktivister om at myndighetene sto bak drap på flere tusen mennesker 8. og 9. januar, men har sagt at over 3100 mennesker drept i løpet av flere uker med protester og uro.
Ifølge den USA-baserte menneskerettsgruppa Hrana ble minst 7000 mennesker, de fleste demonstranter, drept under protestbølgen i Iran i januar.
– Skriver om historien
Iran-analytiker Trita Parsi tror våpnene Trump snakker om, ble sendt til kurdiske grupper før 8. januar, da iranske myndigheter stengte internett og telefonlinjer og drepte et stort antall demonstranter. Trump sier ifølge Fox News at det skjedde etterpå, men uansett mener Parsi at erkjennelsen «skriver om historien om disse mørke dagene».
– Min mistanke er at USA og Israel hadde væpnet spesifikke grupper som infiltrerte Iran, men ikke klarte å operere før store demonstrasjoner brøt ut, skrev Parsi i en melding på X før Trump sa at våpnene kom på avveie.
Da de store protestene brøt ut, begynte disse gruppene å bruke systematisk vold mot statsapparatet, samt sivile mål som banker og moskeer, mener Parsi, som er visepresident i den amerikanske tankesmia Quincy Institute.
– Det store flertallet av iranske demonstranter hadde verken noe å gjøre med, eller noen kjennskap til, denne amerikansk/israelske væpnede gruppa. De demonstrerte fredelig. Men den iranske regjeringen gjorde tilsynelatende ingen forskjell på de to og drepte både væpnede og fredelige demonstranter i stor skala – trolig rundt 7000, skriver Parsi.
Trusler fra Trump
USAs president Donald Trump truet i januar med å angripe Iran hvis myndighetene dreper fredelige demonstranter.
Da gatene ble fylt av hundretusenvis av demonstranter i Iran, sa han at «hjelpen er på vei» , noe som av enkelte ble tolket som at USA ville gripe inn for å beskytte demokratibevegelsen.
Etter at det kom meldinger om massedrap på demonstranter, truet Trump igjen med «svært kraftige tiltak» hvis pågrepne demonstranter henrettes.
Noen uker senere gjenopptok Iran og USA forhandlinger om det iranske atomprogrammet, og de var ifølge meklere svært nær en fredsavtale da USA sammen med Israel gikk til angrepskrig på Iran 28. februar.
– De er dyr
Da en reporter mandag spurte Trump om hvordan USA kan angripe Irans bruer og kraftverk uten at det vil være en krigsforbrytelse, viste Trump til iranske myndigheters drap på demonstranter, ifølge NBC News.
– De er dyr, og vi må stoppe dem, og vi kan ikke la dem ha et atomvåpen. Veldig enkelt, sa Trump, som også før USAs angrepskrig mot Iran gjorde det klart at han bare lar seg begrense av egen moral, og at han ikke «trenger folkeretten».
På den samme pressekonferansen sa Trump også at iranere ønsker amerikanske angrep på landets infrastruktur velkommen, skriver The Guardian. Uten å legge fram bevis, sa Trump at amerikansk etterretning har fanget opp meldinger fra sivile som trygler om flere bomber i nærheten av steder som er under angrep i Iran.
Mørketall
Demonstrasjoner mot økende levekostnader brøt ut i Iran i slutten av desember og utviklet seg til en landsomfattende protestbølge som nådde sin topp 8. og 9. januar.
Da stengte myndighetene internett og telefonlinjer. Internasjonale medier og uavhengige observatører har begrenset tilgang i Iran, og det er ikke kjent nøyaktig hvor mange demonstranter som ble drept.
Den USA-baserte Human Rights Activists News Agency (Hrana), som blant annet støttes av National Endowment For Democracy i USA, oppga i en rapport 23. februar at over 7000 mennesker, blant dem minst 6488 demonstranter og 236 barn, ble drept i løpet av 50 dager med demonstrasjoner.
Ifølge rapporten, som kom få dager før krigen brøt ut, jobbet aktivistene med å verifisere ytterligere 11.744 tilfeller.
FNs spesialrapportør for Iran, Mai Sato, har ifølge Amnesty International sagt at minst 5000 personer ble drept, men at dødstallet ifølge informasjon hun har fått fra medisinske kilder, kan være så høyt som 20.000.
