Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Med 96 av 100 mulige poeng med soldatrifla HK416 har forfatteren satt en standard mange nok skal slite med å oppnå. For de som lurer: Mytting er en svært habil skytter, men hadde aldri før skutt med HK416 før F tok ham med på skytebanen - i den nye spalta «Blinkskudd».
Annonse
Pekefinger short. Vi spoler tilbake til FØR Mytting nærmest pepret ti-eren på skyteskiva:
– Jeg er litt nervøs akkurat nå. Det er et helt nytt våpen og vanskelige skyteforhold.
– Dessuten har jeg et handicap: Jeg mangler en pekefinger.
– Hvordan skjedde det?
– Det var en motorsykkelreparasjon som gikk galt. Motoren var fortsatt i gang, og dermed ble jeg en pekefinger fattigere. Men det er på ingen måte dimmegrunnlag. Jeg var med i Heimevernet og skyter fortsatt jevnlig.
– Hva er forventningene til HK416?
– At det er et lettskutt våpen som man har god kontroll på. Men jeg er spent på hva slags følelse det gir meg i hendene. Man kan si mye om AG-3, men det var en konstruksjon og skuddkraft som ga en følelse av trygghet. HK416 blir derimot kalt «akupunkturbørse» i en av bøkene mine på grunn av kaliberet, sier Mytting.
Lars Mytting (48) * Forfatter. Bor i Elverum. * Kjent for boka «Hel ved» i 2011. * Fikk Bokhandlerprisen for romanen «Svøm med dem som drukner» i 2014. * Førstegangstjeneste på Jørstadmoen som redaktør for leiravisa Samband i 1989. * Senere noen få år i HV på Kjeller.
De skulle se om de kunne få våpenet til å kile seg i snøvær. De rykket fram parallelt med utkasteråpningen på en snøfreser, mens de skjøt. Selvsagt fikk de våpenet til å kile seg. Da var det flere som ble skeptiske, humrer han.
«Dersom våpenet hadde vært ordentlig skutt inn, hadde det garantert blitt 100 poeng. Det må du gjerne skrive»
Dyrefor. Fra han var 14 år, leste han bladet Våpenjournalen fra perm til perm. Og da han nylig ble spurt av Dagens Nærlingsliv om hva slags bøker han hadde på nattbordet, var svaret en gammel bok om lading av patroner.
– Jeg gledet meg veldig til førstegangstjenesten. Men datidens Stomperud-forsvar inneholdt mye kjefting, dårlige klær og enda verre mat.
Spesielt en episode fra messa på Sessvollmoen har brent seg fast.
– En sjelden gang fikk vi et måltid som faktisk smakte godt. Denne gangen var det lungemos. Men en kompis av meg hadde vært inne på kjøkkenet. Der sto matkartongene med påskriften: «Dyrefor. Kan også brukes som menneskeføde.» Det er faktisk helt sant, ler Mytting.
Datidens Stomperud-forsvar inneholdt mye kjefting, dårlige klær og enda verre mat.
Kondomer. Tjenesten fortsatte på Jørstadmoen. Og siden Mytting hadde skrevet litt for lokalavisa tidligere, fikk han jobben som redaktør for leiravisa Samband.
– Vi trykket en artikkel om utbredelsen av kjønnsykdommer i leiren, også for offiserer. Vi fikk også tak i 800 grønne kondomer som fulgte med avisa. Da var helvete løs.
Saken fikk mye oppmerksomhet, også i NRK og VG. Men det var solid journalistikk, så de kunne ikke tas på faktagrunnlaget.
– Da var vi ganske nær å havne på første Hercules til Nord-Norge. Jeg ser i ettertid at dette kunne virke provoserende på mange. Men heldigvis fikk vi støtte fra regimentssjefen som mente at en leiravis skulle være «frisk og usensurert». Vi fikk Albert-prisen av Forsvarets forum som beste leiravis det året.
Blinkskudd. På Terningmoen er Mytting klar for tellende skyting. Men frosne fingre og tett snøvær gir ikke akkurat ideelle forhold. Ti skudd senere er han likevel imponert over soldatrifla.
– Det er enkelt å skyte gode serier og veldig praktisk med rødpunktsikte. Men jeg er også opptatt av våpen-estetikken. HK416 er ikke noe pent våpen. Det er utelukkende bygget med tanke på funksjonalitet. Da holder jeg en knapp på Krag-Jørgensen rifla som jeg har hjemme.
Med 96 poeng er han brukbart fornøyd. I F-spalta «Blinkskudd» kan det bli en score som neppe blir slått med det første.
– Dersom våpenet hadde vært ordentlig skutt inn, hadde det garantert blitt 100 poeng. Det må du gjerne skrive, sier han og plukker opp en brukt patronhylse fra snøen.
