Bildetekst: En makedonsk soldat fyrer av våpenet på taket av en panservogn under øvelsen Balkan Flash i Krivolak leir i 2010. foto: AP Photo/Boris Grdanoski.
Krivolak treningsleir er gjennomfrossen. De enorme snødekkede skytebanene – plassert i hjertet av Makedonia – er tomme. Bare noen kaniner og noen ville hester er å oppdrive her nå på denne stille januardagen. Soldatene er på vinterferie.
Men ikke så veldig mye lenger. Det ligger en forventning i luften mens leirens ledelse forklarer hvordan det kommende året, vil bli deres travleste noensinne.
I mai er de vertsland for en av de største militære øvelsene som noen gang har blitt holdt i Makedonia, siden landet ble selvstendig i 1991. Og det er ingen ringere enn Natos øvelse «Decisive Strike 2019» som skal avholdes.
Makedonia blir Nord-Makedonia
Alt dette er en del av det lille Balkan-landets intense forberedelser mot å bli et fullverdig Nato-medlem. Makedonias tiltredelse i alliansen ser nå ut til å være spikret. Fredag 18. januar ratifiserte det greske parlamentet avtalen som gjør slutt på et flere tiår langt veto, mot Makedonias Nato-medlemskap. I bytte, har Makedonia tatt en historisk, dog smertefull, avgjørelse om å skifte navn til Nord-Makedonia.
– Det blir en stor opplevelse for oss alle, sier treningsleirens sjef oberstløytnant Ordanche Todorov.
Over en kopp kaffe forteller han om det siste året og forventningene for det neste.
– I fjor var det mest hektiske året vi har hatt på hele 20 år, med to, tre eller fire aktiviteter om dagen. Og det kommer til å fortsette. Noen øvelser har vi nettopp startet opp, så dette året blir nok dobbelt så hektisk, forteller han.
Størst skal bli større
Den 240 kvadratkilometer store Krivolak-leiren, som snart skal bli større, ble bygget i 1976. Den ligger i et kupert terreng, omringet av fjell på den ene side og elven Vardar på den andre.
– I Jugoslavia var dette det største treningsområdet på Balkan, forteller Todorov.
Likevel ble fasilitetene – som kan huse 3000 soldater – liggende brakk etter at Makedonia brøt ut fra Jugoslavia i 1991. Leiren har riktignok blitt brukt i mindre treningsopplegg, som for eksempel i opptreningen av både makedonske og utenlandske soldater på vei til Afghanistan. Men landets egne hær teller i dag bare 6800 soldater.
På tross av dette kan Krivolak likevel konkurrere med hvilken som helst annen treningsleir i regionen. Og i 2017 kom en ny regjering til makten i Makedonia, entusiastiske til euro-atlantisk samarbeid og et fremtidig medlemskap i Nato.
Forsvarsminister Radmila Sekerinska – en nøkkelperson i den nye regjeringen – så Krivolaks potensiale for internasjonale operasjoner.
– Vi har allerede gjennomført felles øvelser med flere land i regionen og med flere land vi har partnerskap med, sa Sekerinska til lokale reportere i juli 2018, under Krivolaks årlige sommerleir.
– Likevel vil Nato-medlemskap gi oss muligheten til å presentere Makedonia, ikke som landet som spør, men som landet som har noe å tilby, fortsatte hun.
NATOS krav
I 2018 begynte Krivolak en ambisiøs forvandling for å møte Nato-standarder innen 2022. Oberstløytnant Todorov peker på et kart som viser hvordan de har gjort fremgang med å rydde udetonerte eksplosiver, utvide leirens overnattingsmuligheter og bygge en ny skytebane samt et treningsområde for urban krigføring.
– Det som er grønt, betyr at det møter Natos krav. Hvis det er rødt, gjør det ikke det. Vi må jobbe med å gjøre de røde om til grønne, sier han.
Det som skjer i Krivolakleiren er likevel bare en liten del av regjeringens arbeid med Nato-forberedelser. Makedonia har aktiv jobbet for å bli medlem i alliansen siden 1999, da landet signerte Natos Membership Action Plan (MAP). Men håpet om å bli med i det gode lag var nærmest utryddet innen 2008, da Hellas blokkerte den formelle invitasjonen. Hellas har protestert mot at det lille nabolandet i nord skal få medlemskap siden 1990, på grunn av navnet Makedonia. Hellas mener nabolandet krenker kulturen og territoriet til egen region med samme navn.
De militære investeringene stoppet opp. Mellom 2008 og 2017, under lederskapet til den nasjonalistiske statsministeren Nikola Gruevski, krympet forsvarsbudsjettet til én prosent av GDP – bare halvparten av de gyldne to prosentene som Nato egentlig krever. Halvveis inn i renoveringen av Krivolak ble arbeidet stoppet i 2013.
Byttet regjering
Men Gruevski ble avsatt på grunn av en skandale i 2016. Han ble anklaget for å ha konspirert sammen med andre politiske topper, om å avlytte rundt 20 000 tjenestemenn, aktivister og andre borgere. Noen måneder senere tok opposisjonsleder Zoran Zaev og hans sosialdemokratiske partifeller over makten og brakte med seg en ny vestligvennlig tilnærming.
Innen få måneder var Zaevs visjon klar: i juni inngikk han en avtale, kjent som Prespa-avtalen, med sin greske kollega Alexis Tsipras for å få en slutt på navnekonflikten. Deretter begynte Nato-planene omsider å bli virkelige.
Den 11. januar 2019 godkjente det makedonske parlamentet Zaevs forslag om navneskiftet.
– Vår visjon for et bedre liv i et bedre land, vil bli en realitet, sa Zaev etter at 81 av 120 parlamentsmedlemmer hadde støttet forslaget hans. I det greske parlamentet var seieren den 24. januar litt knappere, med kun 153 av 300 som støttet forslaget. Like fullt var det en seier.
Navnebyttet er likevel omstridt i begge landene, og tusenvis av mennesker har tatt til gatene for å protestere. Men vestlige ledere har vært positive, og i løpet av ett år må Natos medlemsland ratifisere den nye protokollen som slår fast at Nord-Makedonia er et nytt medlem av Nato.
Flere Balkan-eksperter har ønsket både Nato-medlemskapet og navnebyttet velkomment. Statsviter og professor i Sørøst-Europeiske studier ved Universitetet i Graz i Østerrike, Florian Bieber, sier til Forsvarets forum at han tror det hele er psykologisk viktig for Makedonia.
Dyre dommer
Men medlemskapet er ikke gratis.
– Det er et kapasitetsgap på grunn av arven fra fortiden – de minkende forsvarsbudsjettene, forklarer oberst Zoran Sekulovski. Han er sjef for avdelingen for planlegging i det makedonske forsvarsdepartementet.
– I fjor økte regjeringen forsvarsbudsjettet med 15 prosent. Dette året økes det mer enn 33 prosent, sammenlignet med i fjor.
I løpet av de neste ti årene vil modernisering og nytt utstyr til Hæren alene koste 550 millioner euro – omtrent 5,3 milliarder norske kroner.
Det vil lønne seg på sikt, tror Sekulovski.
– Vi ser at Nato-medlemskap er en helt kritisk komponent i styrkingen av landets sikkerhet – for å skape et stabilt Balkan og for å dekke Natos sørflanke.
Han mener også at medlemskapet vil fungere som et forsvar mot «fremmede stater som ønsker å forhindre euroatlantisk samarbeid». Vestlige eksperter tror i stor grad at Russland har forsøkt å påvirke både Makedonia og andre Balkan-land for å forhindre medlemskap i Nato og EU.
Men selv om professor Florian Bieber er positiv til prosessen mener han videre suksess er avhengig av at landet fortsetter å implementere viktige reformer, for å stabilisere landet og for å få mest ut av det nye Euro-Atlantiske samarbeidet. Spesielt i de rettslige institusjonene.
Alt avhenger nå om regjeringen lener seg tilbake, eller om de fortsetter endringsarbeidet, avslutter han.
