Meninger
Forsvarets ansatte er ikke «mørketall»
Forsvarets forum og Kommunal Rapports bruk av tall er misvisende.
STED: Forsvaret må ha rett kompetanse på rett sted, men det avgjøres ikke av folkeregistrert adresse alene. Foto fra Setermoen leir.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Forsvaret og
forsvarskommunene har fått oppmerksomhet i media den siste tiden. Artikkelen «Mørketallene i nord» 11. desember i Forsvarets Forum er et
viktig eksempel på dette. Et slikt søkelys er vi i Forsvaret positive til. Det
er både bra og nødvendig å belyse hvordan forsvarsoppbyggingen påvirker
lokalsamfunnene i nord.
Samtidig er det
avgjørende at disse problemstillingene behandles med presisjon. Hvis ikke
risikerer vi at oppmerksomheten rettes mot feil forhold, til feil tid – og med
feil effekt.
Et sentralt budskap
i artikkelen er at forsvarsansatte i for liten grad «bidrar til fellesskapet»,
fordi de ikke er folkeregistrert i kommunen der de tjenestegjør. Det vises til
en oversikt Forsvarets forum og Kommunal Rapport har fått tilgang til, som isolert
sett kan fremstå som dokumentasjon på dette.
Selv om tallene i oversikten kan
være riktige i snever forstand, er bruken av dem misvisende. De gir ikke
grunnlag for de slutningene som trekkes, og bidrar i stedet til å
mistenkeliggjøre ansatte som i realiteten følger gjeldende regelverk.
Det er derfor
viktig å være tydelig på hva denne oversikten faktisk viser – og ikke viser.
Mange unntak
Mangelen på
oppløsning i tallmaterialet er betydelig, og feilkildene er mange. Personell
som bor i nabokommuner vil fremkomme som «utenfor» tjenestekommunen, uten at
dette nyanseres. Ansatte som bor i Målselv, Salangen eller Sørreisa, men jobber
i Bardu, vil for eksempel inngå i statistikken for Bardu.
Det samme gjelder
dag- og ukependlere som pendler for egen regning. I tillegg kommer alle som av
gyldige årsaker ikke skal være folkeregistrert på tjenestestedet, for eksempel
fordi de ikke bor i selvstendig bolig der.
Unntakene er så
mange at tallene ikke kan brukes som bevis for at ansatte skulle vært
folkeregistrert et annet sted enn der de er. Tallene kan være riktige isolert
sett, men de er brukt feil.
De gir ikke grunnlag for å snakke om «mørketall»,
og de gir i alle fall ikke grunnlag for å stille spørsmål ved forsvarsansattes
vilje til å bidra. Når man presenterer konkrete tall i offentligheten, bør det
gjøres med nødvendig presisjon.
Flyttebonus
Forsvaret har over
tid gjort, og fortsetter å gjøre, en grundig jobb med å informere ansatte om
rettigheter og plikter knyttet til flytting og folkeregistrering.
Forsvarsstaben er ikke kjent med forhold som tilsier at regelverket systematisk
ikke etterleves.
Derfor er det uheldig at nettopp dette gis så stor plass, også
i artikkelens overskrift. Det kan føre til at de reelle og viktige
utfordringene artikkelen ellers peker på, kommer i bakgrunnen.
Forsvaret er
opptatt av å støtte forsvarskommunene og arbeider målrettet for å stimulere til
bosetting fremfor pendling. Dette er ikke først og fremst et beredskapsspørsmål
– Forsvaret leverer den beredskapen vi skal hver dag – men fordi varig
bosetting er positivt både for lokalsamfunnene, familiene og Forsvaret som
arbeidsgiver.
Derfor har
Forsvaret over lang tid hatt økonomiske insentiver for å stimulere til
flytting, særlig til Nord-Norge. Dette inkluderer dekning av flytteutgifter og
månedlig flyttebonus, som er differensiert etter både familiestatus og
landsdel.
For gifte eller samboende som flytter fra Sør-Norge til Nord-Norge,
utgjør flyttebonusen 4500 kroner per måned, mens enslige mottar 2500 kroner
per måned. Ordningene er nettopp utformet for å gjøre det mer attraktivt å
flytte med familie, fremfor å pendle.
Differensierte løsninger
Forsvarsstaben er
nå i gang med å reforhandle kompensasjonsavtalen med partene i Forsvaret.
Arbeidet er startet, og resultatet ventes i løpet av de kommende månedene. I
lys av anbefalingene fra lønns- og insentivprosjektet vurderes det også å
ytterligere forsterke insentivene til flytting.
Samtidig er det nødvendig med
differensierte ordninger som også tar høyde for pendling, samt økt
fleksibilitet for å være konkurransedyktig i et krevende arbeidsmarked.
I høst ble det også
innført et nytt områdetillegg for tjeneste i Indre Troms og Finnmark, som
gjelder både for ansatte som flytter og for dem som pendler. Tillegget varierer
etter lokasjon og utgjør mellom 15.000 og 33.000 kroner årlig, avhengig av
tjenestestedets beliggenhet. Dette kommer i tillegg til eksisterende
flytteordninger.
Mørketallsjakt
Det er ikke
økonomiske insentiver alene som avgjør om folk velger å flytte eller å bli.
Skal vi lykkes med rekruttering og langsiktig kompetansebygging, må det også
finnes gode boforhold, relevante jobber for medflyttere, utdanningstilbud og et
sosialt miljø som gjør det attraktivt for familier å etablere seg. Dette er et
ansvar som må løses i fellesskap.
Det er derfor
positivt at kommunene som omtales i artikkelen, arbeider aktivt for å skape
attraktive lokalsamfunn. Forsvaret og det sivile samfunnet er gjensidig
avhengige av hverandre for å lykkes.
Skal personell- og
kompetanseløftet i langtidsplanen lykkes, er det avgjørende at Forsvaret har
rett kompetanse på rett sted. Det avgjøres ikke av folkeregistrert adresse
alene.
Forsvaret er fullt ut opptatt av å støtte satsingen på
forsvarskommunene, men en «mørketallsjakt» på folkeregistrering bidrar verken
til bedre beredskap eller bedre lokalsamfunn. Presisjon, samarbeid og tillit
til ansatte gjør derimot det.