Meninger
Opprett en militær kokkeutdanning
Dette er ikke en ferdig løsning, men et innspill til hvordan Forsvaret kan bygge en mer robust kompetansebase. Og økt selvforsyning av personell.
MESSE: Illustrasjonsfoto av Haslemoen leir, klar for innflytting i juni 2024.
Foto: Audun Sætermo, Forsvarets forum
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Forsvaret står foran en massiv rekrutteringsutfordring med behov for 4600 nye medarbeidere. Samtidig er det betydelig underdekning på kokker i det sivile – regjeringen omtaler situasjonen som akutt og har satt av midler for å styrke rekrutteringen til restaurant- og matfag.
Når både det sivile og det militære Norge mangler matfaglig kompetanse, blir spørsmålet om dagens modell er tilstrekkelig, eller om nye løsninger må trekkes inn for å sikre beredskap og kvalitet.
Vi bygger opp operativ kapasitet, og flere soldater trenger mer mat. Til det trenger vi flere som kan matfaget – men ikke nødvendigvis kokker som går et treårig sivilt utdanningsløp.
Et praktisk militært utdanningsløp med lønn, for eksempel 16.000 per måned, kan løfte vernepliktige inn i Kokk 2 allerede etter rekruttskolen.
En nærmest fast rullerende meny på tre uker vil gi effektiv logistikk, mindre lagerplass og kunne spille på mer halvfabrikat industriproduksjon med tryggere mat og derfor mindre krav til full breddeutdanning. Dette gir en kortere utdanning og mer praktisk realfagløsning.
Etter endt førstegangstjeneste så kan bestått prøve utløse militært fagbrev kokk 1. Som kokk 1 vil den ansatte motta lønn tett opp til kokk fagbrev uten ansiennitet etter endt førstegangstjeneste.
På den måten kan Forsvaret bygge en egen kompetansebase, og samtidig signalisere satsing på beredskap.
Intern kriging om samme kompetanse
Forsvaret har i dag en betydelig utfordring med å bemanne kokkefaget. Ulike avdelinger kriger om den samme kompetansen: Noen holder seg til tarifflønn, mens blant annet Etterretningstjenesten tilbyr insentiver og lønnstilpasning utover dette, og bidrar til å redusere kompetansen i andre nærliggende avdelinger.
Resultatet er en intern konkurranse som svekker helheten og skaper uro. Når vi vet at sivil kokke utdanning også sliter med rekrutteringen så har Forsvaret en unik mulighet til å legge et nytt kompetanseløp.
Gjennom et eget utdanningsløp så kan Forsvaret være selvforsynt med matkompetanse.
Gjennom en egen utdannelse og som militært ansatte så er det også en betydelig mulighet til å bygge fysisk og psykisk helse. Fysisk aktivitet inngår i utdanningsløpet.
Soldatene klager. Jeg har tro på et forsvar med evne til rask omstilling.
Er det god omsorg å la det som opplagt ikke virker løpe kontrakten ut? Eller bør Forsvaret ta en prat med private aktører og legge inn økte rammer så 159 kroner per dag gjelder uansett privat eller militær forpleining.
Enkel beskrivelse
En sentral del av utdanningen kan være et tre ukers menyløp basert på halvfabrikat. Dette gir økt matsikkerhet, mindre lagerbehov og mer standardiserte innkjøp.
Samtidig tilpasses man norsk næringslivs produksjonsevne, og man kan trekke inn mindre bedrifter som leverandører. Noe som gir større bredde og faktisk bedre prisbilder.
Standardiserte menyer sikrer riktig ernæring og styrkebygging, mens lagerrotasjon og kompakte løsninger gir bedre kostnadsbilde og styrket beredskap.
Mulig ny utdanningslokasjon
Ved å bruke eksisterende fasiliteter kan Forsvaret skape en mulighet som gir både fleksibilitet og kostnadsbesparelser og en mulighet til å samspille med totalberedskapen.
Her kan Horten spille en nøkkelrolle. KNM Narvik har forlegningskapasitet som kan tas i bruk på kort varsel, og kan fungere som teori- og praksisarena i tidligfase – ikke bare for Sjøforsvaret.
Lærlingoppfølgingen ligger allerede her, og tre marinefartøy (fregatt, ubåt og TKB) kan benyttes som praksisplattformer både for militær og matfaglig trening.
Horten har ellers et bredt spekter av beredskapsaktører – fra statlige og kommunale tjenester til frivillige og private ressurser som blant annet oljeberedskap, sjøovervåking og Redningsselskapet. Samlet utgjør de et lokalt beredskapsnettverk som kan styrkes ytterligere gjennom samarbeid med Forsvaret.
Norske Løve (Forsvarets spesialkommando) gir unike muligheter for å koble militær beredskap med sivile aktører, og dermed bygge en mer robust totalberedskap.
En utdanning her kan kobles mot Luftforsvaret, for eksempel Rygge. Heimevernet, i for eksempel Kongsberg og andre militære avdelinger i Østlandsregionen før annen utplassering med et beordringssystem som dekker Forsvarets behov.
Noe å bygge videre på?
Dette er ikke en ferdig løsning, men et innspill til hvordan Forsvaret kan bygge en mer robust kompetansebase. Og økt selvforsyning av personell.
Slik kan en militær intendanturutdanning bli et viktig supplement til dagens ordninger – og et bidrag til å ruste Norge for fremtidens utfordringer.
