Privatisering av renholdet i Forsvaret opp i Høyesterett

Konflikten gjelder hvorvidt renholderne hadde rett til å få med seg sine statlige pensjonsordninger og oppsigelsesfrister da renholdet i forsvarssektoren ble privatisert i 2016 og overdratt til ISS Facility Service.

Som ansatt i Forsvarsbygg, var renholderne statlige tjenestemenn med pensjonsordning i Statens Pensjonskasse, arbeidsforhold regulert i Hovedavtalen i staten, samt omfattet av en rekke særavtaler inngått mellom Forsvarsbygg og arbeidstakerorganisasjonene.

ISS gjorde det imidlertid klart at de ikke ville opprettholde de statlige pensjonsordningene ved overdragelsen. ISS reserverte seg også mot at de tariffavtalene som gjelder i staten, skulle overføres til dem. De overførte ansatte fikk også betydelig kortere oppsigelsestider.

Det førte til at LO stevnet ISS på vegne av 61 renholdere.

– Saken reiser viktige spørsmål om hvilken beskyttelse statsansatte har når stillingen deres blir privatisert, knyttet til sentrale rettigheter som gode pensjonsordninger og lengre oppsigelsesfrister. Det sier Alexander Cascio, som førte saken på vegne av de ansatte og NTL i tingretten og lagmannsretten, til NTB.

Renholderne krever å få beholde retten til å gå av med særalderspensjon, samt å få beholde den offentlige AFP-ordningen. De krever også å få beholde retten til seks måneders oppsigelsestid.

De 61 renholdsarbeiderne tapte i Oslo tingrett, men fikk delvis medhold i Borgarting lagmannsrett i juni.

I dommen fra lagmannsretten heter det at rettens flertall gir arbeidstakerne medhold når det gjelder pensjon knyttet til særaldersgrenser og oppsigelsesfristene, mens ISS får medhold når det gjelder at retten til offentlig AFP ikke er omfattet.

Saken ble anket til Høyesterett av ISS. NHOs advokat Joakim Augeli Karlsen, som fører saken på vegne av ISS, sier ISS er tilfreds med at saken fremmes til behandling.

– De ser fram mot avklaringer knyttet til virkningen av virksomhetsoverdragelser fra statlig til privat sektor, skriver Karlsen i en kommentar til NTB.

– De ansatte i denne saken har ventet siden 2016 på å få avklart hvilke rettigheter de har. De var godt fornøyd med å få gjennomslag for sitt syn i lagmannsretten, og de hadde så klart ønsket å kunne slå seg til ro med det. Men når saken nå er fremmet til behandling i Høyesterett, er de klare for en ny runde. Forhåpentligvis kan det bidra til en avklaring som sikrer de ansatte i lignende prosesser fremover, sier Cascio.