Nyheter

SAMTALE: Statsminister Jonas Gahr Støre i samtale med CNNs Wolf Blitzer utenfor Natos hovedkvarter i Brussel. Støre deltok torsdag på alliansens ekstraordinære toppmøte.

Støre står fast på nei til Nato-baser i nord

Nato bygger opp det militære nærværet på østflanken. Men statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) vil ikke revurdere basepolitikken i Norge.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

— Naboskapet opp mot Russland har likheter i geografi, men kan ha forskjeller i historie, og det tror jeg vi skal anerkjenne, sier Støre til NTB.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Han deltok torsdag på et ekstraordinært toppmøte i Natos hovedkvarter i Brussel for å diskutere de alliertes svar på krigen i Ukraina.

Nato har svart på invasjonen med en betydelig styrkeoppbygging i øst.

Men noe tilsvarende alliert nærvær i nord er ikke på trappene, ifølge Støre.

— Kombinasjonen av historie og geografi kan gi ulike behov når det gjelder sikkerhet, sier han.

— Vi har nå også i disse tider klart å holde lav spenning i nord. Det er en erfaring vi skal ta med oss videre. Vi har ikke signalisert behov eller ønske om å endre den innretningen. Det vi skal gjøre, er å legge til rette for øvelser som stemmer med vår tid.

Nye stridsgrupper

En del av Natos svar på invasjonen er å etablere fire nye stridsgrupper i Bulgaria, Romania, Ungarn og Slovakia.

Alt i alt er nærmere 40.000 soldater satt under direkte Nato-kommando.

Samtidig er flere hundre tusen soldater satt i forhøyet beredskap, og USA har utplassert 100.000 soldater på europeisk jord.

Men Nato må også tenke igjennom hvordan det militære nærværet i øst skal se ut på lang sikt, påpekte generalsekretær Jens Stoltenberg på vei inn til torsdagens toppmøte.

Les også: Støre: Norge støtter en forlengelse for Stoltenberg

— Disse avgjørelsene venter jeg at lederne vil ta på et senere toppmøte i juni, sa han.

De allierte venter nå på et fagmilitært råd som skal gå dypere inn i saken. Et viktig spørsmål de allierte må ta stilling til, er om Nato skal utplassere større militære styrker på fast basis i øst, noe alliansen så langt har avstått fra.

— Faktum er at vi står overfor den alvorligste sikkerhetskrisen på en generasjon. Derfor er Nato nødt til å svare, sa Stoltenberg.

Baseerklæringen

DISKUSJON: Natos ledere var torsdag samlet til ekstraordinært toppmøte i Brussel for å diskutere håndteringen av krigen i Ukraina
BRUSSEL: Natos ledere var torsdag samlet til ekstraordinært toppmøte i Brussel for å diskutere håndteringen av krigen i Ukraina. Her er USAs president Joe Biden sammen med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

Den norske baseerklæringen fra 1949 fastslår at Norge aldri skal forplikte seg til å åpne baser for fremmede militære styrker på norsk område i fredstid.

I tillegg har Norge avstått fra å holde allierte øvelser nær grensa til Russland.

— Jeg mener de prinsippene vi har hatt for alliert øvelse i Norge, hvor vi øver og hvordan vi øver, har tjent Norge godt, naboskapet godt og Nato godt, sier Støre til NTB.

— Det er en klok sikkerhet for Norge å ha øvelser og forsvar som ikke skaper økt spenning i nord. Det har vi klart i mange år, det skal vi klare fremover også. Jeg ser ikke noen umiddelbar endring i innretningen på det.

Les også: Hva ser vi etter tre uker med krig i Ukraina?

I vår skal Stortinget ta stilling til en ny forsvarsavtale med USA. Denne gir amerikanerne rett til å sette opp infrastruktur på flere norske militærbaser, men regjeringen har vært fast bestemt på at avtalen ikke er i strid med den norske basepolitikken.

— Vi legger ikke til grunn å endre basepolitikken, som har tjent oss godt, sier statsministeren.

Advarsel til Putin

Da Stoltenberg møtte pressen før toppmøtet, kom han også med en advarsel til Russlands president Vladimir Putin.

— Putin har gjort en stor feil, sa han.

— Og det er å starte en krig mot en uavhengig, suveren nasjon. Han har undervurdert styrken til det ukrainske folket og heltemotet til det ukrainske folket og de væpnede styrkene. Derfor møter russerne mye mer motstand enn de hadde ventet.

SAMLET: Natos ledere var torsdag samlet til ekstraordinært toppmøte i Brussel for å diskutere håndteringen av krigen i Ukraina

Storbritannias statsminister Boris Johnson sa på vei inn til toppmøtet at Putin «allerede har krysset den røde linjen til barbariet».

Les også: Stortinget stiller ut aviskarikaturer – bestilte en ekstra tegning av Putin

— Jo hardere sanksjonene våre er, jo mer strammes den økonomiske skrustikken rundt Putins regime, og jo mer vi gjør for å hjelpe ukrainerne, desto raskere er dette over, sa han.

Vil ikke gå inn militært

Det Nato-toppene likevel har vært tydelige på, er at de ikke kommer til å gå direkte inn militært i krigen.

— Vi støtter Ukraina med avanserte luftforsvarssystemer, med panservernvåpen, med ammunisjon og med drivstoff. Allierte gir mange forskjellige typer støtte. Men vi har også gjort det klart at vi ikke kommer til å sende Nato-soldater inn på bakken eller Nato-fly inn i luftrommet, forklarte Stoltenberg.

Nato har et ansvar for å sikre at krigen ikke sprer seg til flere land, fastholdt han.

— Det vil forårsake enda mer lidelse, enda mer død, enda mer ødeleggelse.

Powered by Labrador CMS